Sykemeldt ved ny jobbstart

[Gjest anonym for anledningen]

Hva ville du gjort dersom du var sykemeldt i oppstarten av en ny jobb (offentlig sektor) altså at du ble sykmeldt på slutten av den gamle jobben, og det sannsynligvis ville bli 1-2 måneder før du kunne starte i den nye?

Hva hvis du ikke hadde lyst til å si den egentlig årsaken (feks pga utslitt), samtidig følte du måtte si noe, fordi de vil lure veldig og du vet dette er dine framtidige arbeidskolleger, og de pleier å fortelle litt sånt der.

Ville du funnet på en annen grunn for sykemeldingen?

[KaVa]

1) Dersom du er sykemeldt i to måneder, er nyjobben din pålagt å følge deg opp, og skal lage plan i samarbeid med deg. Dermed MÅ du si hvorfor du er sykemeldt.

(Man blir forøvrig ikke sykemeldt lenger - det er ingen sykemeldingsattest, men en attest for vurdering av arbeidsevne ved sykdom).

Du skriver også at du vurderer å sette noe annet til grunn - men det er jo ikke din vurdering, men legens som skal ligge til grunn.

Jeg har forståelse for at du er sliten, men det er kjempetungt å gå fra full "sykemelding" til full jobb, dersom man er helt borte fra jobben i et par måneder. Kanskje du kan vurdere å be om gradert sykemelding? Jobbe i halv stilling, komme deg inn i den nye jobben i et rolig tempo, før du begynner for fullt?

[Gjest anonym for anledningen]

1) Dersom du er sykemeldt i to måneder, er nyjobben din pålagt å følge deg opp, og skal lage plan i samarbeid med deg. Dermed MÅ du si hvorfor du er sykemeldt.

(Man blir forøvrig ikke sykemeldt lenger - det er ingen sykemeldingsattest, men en attest for vurdering av arbeidsevne ved sykdom).

Du skriver også at du vurderer å sette noe annet til grunn - men det er jo ikke din vurdering, men legens som skal ligge til grunn.

Jeg har forståelse for at du er sliten, men det er kjempetungt å gå fra full "sykemelding" til full jobb, dersom man er helt borte fra jobben i et par måneder. Kanskje du kan vurdere å be om gradert sykemelding? Jobbe i halv stilling, komme deg inn i den nye jobben i et rolig tempo, før du begynner for fullt?

Jobben er ikke pålagt å lage noen plan med meg, dersom legen min skriver at jeg ikke er istand til å arbeide i det hele tatt. Det gjelder bare der det er en arbeidsrest.

For øvrig har jeg liten lyst til å starte i ny jobb med å jobbe redusert, vil heller komme meg skikkelig først.

[Gemini]

1) Dersom du er sykemeldt i to måneder, er nyjobben din pålagt å følge deg opp, og skal lage plan i samarbeid med deg. Dermed MÅ du si hvorfor du er sykemeldt.

(Man blir forøvrig ikke sykemeldt lenger - det er ingen sykemeldingsattest, men en attest for vurdering av arbeidsevne ved sykdom).

Du skriver også at du vurderer å sette noe annet til grunn - men det er jo ikke din vurdering, men legens som skal ligge til grunn.

Jeg har forståelse for at du er sliten, men det er kjempetungt å gå fra full "sykemelding" til full jobb, dersom man er helt borte fra jobben i et par måneder. Kanskje du kan vurdere å be om gradert sykemelding? Jobbe i halv stilling, komme deg inn i den nye jobben i et rolig tempo, før du begynner for fullt?

Diagnosen/sykmeldingsårsak som står på sykemeldingen trenger ikke oppgis til arbeidsgiver. Den kopien der diagnosen står (rosa), skal arbeidstaker uansett rive av og beholde selv.

En annen sak er jo hvorvidt det er noe ålreit å starte et nytt arbeidsforhold med å lyve.

Men jeg har forståelse for situasjonen. Min tidligere sjef "plapret" til alle og enhver om sykemeldingsårsak osv, mens min nåværende har vett på å ikke si mer til kollegaer enn at vedkommende er syk. (Begge er kvinner for øvrig, og vi jobber i en kvinnedominert avdeling).

[Gemini]

Jobben er ikke pålagt å lage noen plan med meg, dersom legen min skriver at jeg ikke er istand til å arbeide i det hele tatt. Det gjelder bare der det er en arbeidsrest.

For øvrig har jeg liten lyst til å starte i ny jobb med å jobbe redusert, vil heller komme meg skikkelig først.

Jobben er pålagt å - i samarbeid med deg - å utarbeide en individuell oppfølgingsplan, dersom sykemeldingen varer mer enn 8 uker. Dette uavhengig av om sykemeldingen er 100% eller gradert. Det er arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgiver dette.

[KaVa]

Jobben er ikke pålagt å lage noen plan med meg, dersom legen min skriver at jeg ikke er istand til å arbeide i det hele tatt. Det gjelder bare der det er en arbeidsrest.

For øvrig har jeg liten lyst til å starte i ny jobb med å jobbe redusert, vil heller komme meg skikkelig først.

"Jobben er ikke pålagt å lage noen plan med meg, dersom legen min skriver at jeg ikke er istand til å arbeide i det hele tatt. Det gjelder bare der det er en arbeidsrest."

Det stemmer, men dette unntaket skal bare brukes dersom det er tvingende nødvendig. Dersom legen din skriver det fordi du er utslitt, så gjør han det mot det som er intensjonene bak den nye attesten.

Nå vet jo ikke jeg noe om hva du legger i ordet "utslitt", og det kan godt hende at det er berettiget at du er helt uten restarbeidsevne i to måneder, men jeg vet bare det at langvarig sykefravær sjelden (i følge forskning) er heldig for den som er sykemeldt - at det å begynne å jobbe etter langvarig uteblivelse fra jobb, er en stor belastning.

Men jeg kan selvsagt ikke si at selv om statistikken og forskningen sier ditt eller datt, at det gjelder for DEG og din situasjon, for sykdommer utarter seg selvf. individuelt.

men uansett. Kanskje du kan vurdere å bli 100 prosent "sykmeldt" i en måned og så vurdere muligheten for gradvis opptrapping? I teorien i alle fall, vil det gjøre det enklere for deg å starte i den nye jobben, og faren for tilbakefall er betydelig redusert?

[Gjest Persille]

Diagnosen/sykmeldingsårsak som står på sykemeldingen trenger ikke oppgis til arbeidsgiver. Den kopien der diagnosen står (rosa), skal arbeidstaker uansett rive av og beholde selv.

En annen sak er jo hvorvidt det er noe ålreit å starte et nytt arbeidsforhold med å lyve.

Men jeg har forståelse for situasjonen. Min tidligere sjef "plapret" til alle og enhver om sykemeldingsårsak osv, mens min nåværende har vett på å ikke si mer til kollegaer enn at vedkommende er syk. (Begge er kvinner for øvrig, og vi jobber i en kvinnedominert avdeling).

Man har i utgangspunktet taushetsplikt om årsak til sykemeldinger - men jeg ser litt an hva det gjelder.

Dersom en ansatt har smittsomme sykdommer, så må jeg informere foreldrene om det pga smittefare. Men; ikke hvis det er annet enn infeksjonssykdommer ala omganssyke f.eks.

Som oftest sier mine ansatte fra selv - jeg har brukket benet, kan ikke jobbe...

Da jeg var gravid var det bedre for meg at sjefen min sa jeg spydde hele tiden, enn at folk bare trodde jeg hadde sykdommen "gravid og sofaglad".

F.eks

[Babette]

Du spør hva vi ville ha gjort, og mitt svar er at jeg ville ha gått på jobb uansett eventuell sykemelding og uansett hvor utslitt jeg var.

Hvis jeg hadde innledet et nytt arbeidsforhold med sykefravær ville jeg ha følt meg temmelig liten og grudd meg noe aldeldes for jævlig til å starte opp. Og vært mye mere stressa av tanken på dette enn utslitt av den gamle jobben.

[Gjest anonym for anledningen]

Du spør hva vi ville ha gjort, og mitt svar er at jeg ville ha gått på jobb uansett eventuell sykemelding og uansett hvor utslitt jeg var.

Hvis jeg hadde innledet et nytt arbeidsforhold med sykefravær ville jeg ha følt meg temmelig liten og grudd meg noe aldeldes for jævlig til å starte opp. Og vært mye mere stressa av tanken på dette enn utslitt av den gamle jobben.

Dersom du hadde vært istand til å gå på jobb i det hele tatt, ville du ikke vært i den tilstanden jeg er nå. Er enig i at det er en forferdelig start på en ny jobb, men jeg har ikke noe valg, slik jeg er nå.

Jeg er ikke "utslitt" av den gamle jobben, heller ikke "utslitt" i vanlig forstand. Har en utmattelsestilstand som legene ikke helt har klart å finne ut av. Forrige gang jeg hadde det samme (et par år siden) kom jeg meg igjen etter å ha vært fullt sykemeldt i 3 måneder.

For øvrig er det heldigvis ikke en full jobb jeg skal begynne i, men en noe redusert. Det blir derfor ikke en "100 prosent" overgang når jeg begynner, uansett.

Spørsmålet mitt var altså hva man skal si, for jeg kommer ikke til å si den egentlige årsaken, for ikke å skremme vettet av dem.

Det er for øvrig ikke riktig at ny arbeidsgiver er pliktig til å lage oppfølgingsplan dersom det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i forhold til tilstanden. Noe annet hadde vært om man kan jobbe redusert dersom det skjer tilrettelegging.

[Babette]

Dersom du hadde vært istand til å gå på jobb i det hele tatt, ville du ikke vært i den tilstanden jeg er nå. Er enig i at det er en forferdelig start på en ny jobb, men jeg har ikke noe valg, slik jeg er nå.

Jeg er ikke "utslitt" av den gamle jobben, heller ikke "utslitt" i vanlig forstand. Har en utmattelsestilstand som legene ikke helt har klart å finne ut av. Forrige gang jeg hadde det samme (et par år siden) kom jeg meg igjen etter å ha vært fullt sykemeldt i 3 måneder.

For øvrig er det heldigvis ikke en full jobb jeg skal begynne i, men en noe redusert. Det blir derfor ikke en "100 prosent" overgang når jeg begynner, uansett.

Spørsmålet mitt var altså hva man skal si, for jeg kommer ikke til å si den egentlige årsaken, for ikke å skremme vettet av dem.

Det er for øvrig ikke riktig at ny arbeidsgiver er pliktig til å lage oppfølgingsplan dersom det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i forhold til tilstanden. Noe annet hadde vært om man kan jobbe redusert dersom det skjer tilrettelegging.

Kan du ikke betro deg til din nærmeste sjef? Ikke fordi du må, men ville du ikke følt deg bedre etter å ha gjort det?

Kolleger har jo ikke noe med hvorfor du er sykemeldt.

Når en av mine ansatte er sykemeldt, vet jeg alltid årsaken, men det ligger i lederrollen at jeg ikke plaprer til andre om dette. Det er strengt fortrolig.

(Men mange forteller jo åpent om hva som feiler dem.)

[Gemini]

Dersom du hadde vært istand til å gå på jobb i det hele tatt, ville du ikke vært i den tilstanden jeg er nå. Er enig i at det er en forferdelig start på en ny jobb, men jeg har ikke noe valg, slik jeg er nå.

Jeg er ikke "utslitt" av den gamle jobben, heller ikke "utslitt" i vanlig forstand. Har en utmattelsestilstand som legene ikke helt har klart å finne ut av. Forrige gang jeg hadde det samme (et par år siden) kom jeg meg igjen etter å ha vært fullt sykemeldt i 3 måneder.

For øvrig er det heldigvis ikke en full jobb jeg skal begynne i, men en noe redusert. Det blir derfor ikke en "100 prosent" overgang når jeg begynner, uansett.

Spørsmålet mitt var altså hva man skal si, for jeg kommer ikke til å si den egentlige årsaken, for ikke å skremme vettet av dem.

Det er for øvrig ikke riktig at ny arbeidsgiver er pliktig til å lage oppfølgingsplan dersom det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i forhold til tilstanden. Noe annet hadde vært om man kan jobbe redusert dersom det skjer tilrettelegging.

"I 2002 ble alle arbeidsgivere pålagt gjennom en endring i arbeidsmiljøloven å utarbeide oppfølgingsplaner for sykmeldte arbeidstakere senest etter åtte uker. Hensikten er å finne ut hva som skal til for at arbeidstakeren skal kunne vende tilbake til arbeidet, og så legge til rette for dette. For at denne planen skal kunne fungere etter hensikten, må den inneholde både mål, aktiviteter og ansvar. Hvor omfattende planen og tiltakene er, vil avhenge av hvor omfattende funksjonssvikten er, og varigheten av den. Det er gjort unntak fra plikten til å lage en oppfølgingsplan når det anses for å være åpenbart unødvendig. Dette kan være situasjoner der det er tydelig at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten særlig tilrettelegging, eller der tilstanden er slik at det kan fastslås at vedkommende åpenbart ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet. Arbeidsgiveren må ta kontakt med den sykmeldte på et tidlig tidspunkt og avklare om det er behov for en oppfølgingsplan."

http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/nedlagt/sos/2004/taler/044051-090111/dok-bn.html

[laguna1365380434]

Jeg hadde gått på jobben. Jeg hadde ikke startet en ny jobb med ikke å være til stede med mindre jeg var død eller lå på sykehus. Faktisk.

[Gemini]

Kan du ikke betro deg til din nærmeste sjef? Ikke fordi du må, men ville du ikke følt deg bedre etter å ha gjort det?

Kolleger har jo ikke noe med hvorfor du er sykemeldt.

Når en av mine ansatte er sykemeldt, vet jeg alltid årsaken, men det ligger i lederrollen at jeg ikke plaprer til andre om dette. Det er strengt fortrolig.

(Men mange forteller jo åpent om hva som feiler dem.)

Dessverre er ikke alle ledere like bevisst på hva de kan og ikke kan si videre...

[Babette]

Dessverre er ikke alle ledere like bevisst på hva de kan og ikke kan si videre...

Det er beklagelig.

Og det gjelder jo ikke bare egen sykdom hos den ansatte, det kan gjelde alt fra problemer med barna til mann som er blitt arbeidsledig og drikker, kone som sliter psykisk, samlivsproblemer eller andre ting som har innvirkning på arbeidsinnsatsen og fokuset på jobben.

De velger selv hva de vil fortelle, men en omsorgsfull leder bør ha blikk for alle typer slitasje hos sine ansatte. Blant annet for å unngå at slitasje utvikler seg til sykefravær.

[Gjest anonym for anledningen]

"I 2002 ble alle arbeidsgivere pålagt gjennom en endring i arbeidsmiljøloven å utarbeide oppfølgingsplaner for sykmeldte arbeidstakere senest etter åtte uker. Hensikten er å finne ut hva som skal til for at arbeidstakeren skal kunne vende tilbake til arbeidet, og så legge til rette for dette. For at denne planen skal kunne fungere etter hensikten, må den inneholde både mål, aktiviteter og ansvar. Hvor omfattende planen og tiltakene er, vil avhenge av hvor omfattende funksjonssvikten er, og varigheten av den. Det er gjort unntak fra plikten til å lage en oppfølgingsplan når det anses for å være åpenbart unødvendig. Dette kan være situasjoner der det er tydelig at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten særlig tilrettelegging, eller der tilstanden er slik at det kan fastslås at vedkommende åpenbart ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet. Arbeidsgiveren må ta kontakt med den sykmeldte på et tidlig tidspunkt og avklare om det er behov for en oppfølgingsplan."

http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/nedlagt/sos/2004/taler/044051-090111/dok-bn.html

Nettopp.

"Det er gjort unntak fra plikten til å lage en oppfølgingsplan når det anses for å være åpenbart unødvendig. Dette kan være situasjoner der det er tydelig at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten særlig tilrettelegging, -- Arbeidsgiveren må ta kontakt med den sykmeldte på et tidlig tidspunkt og avklare om det er behov for en oppfølgingsplan."

Arbeidsgiver har ikke krav på å vite sykmeldingsgrunn, især der det er unødvendig med en oppfølgingsplan.

[Gjest anonym for anledningen]

Kan du ikke betro deg til din nærmeste sjef? Ikke fordi du må, men ville du ikke følt deg bedre etter å ha gjort det?

Kolleger har jo ikke noe med hvorfor du er sykemeldt.

Når en av mine ansatte er sykemeldt, vet jeg alltid årsaken, men det ligger i lederrollen at jeg ikke plaprer til andre om dette. Det er strengt fortrolig.

(Men mange forteller jo åpent om hva som feiler dem.)

Det ville kanskje vært annerledes med en sjef jeg kjente godt, og som jeg stolte på, og som allerede hadde fått se hva jeg duger til når jeg ikke er sykemeldt.

Noe helt annet er å starte med å gi et dårlig inntrykk, ved å være sykemeldt av noe som (av utenforstående) vil kunne oppfattes som psykiske årsaker. Da er det bedre å være sykemeldt, av en eller annen "fast" årsak, og så komme fullt tilbake i arbeid igjen.

For øvrig har jeg svært dårlig erfaring med en tidligere sjef som plapret på hele huset om hva jeg feilte. Har lært etter det å være mye mer tilbakeholden.

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg hadde gått på jobben. Jeg hadde ikke startet en ny jobb med ikke å være til stede med mindre jeg var død eller lå på sykehus. Faktisk.

Du er jammen heldig som har så god helse at du ikke vet hva det vil si å være i en tilstand der sykemelding er nødvendig! Flott for deg!

[skorpionfisken]

Dersom du hadde vært istand til å gå på jobb i det hele tatt, ville du ikke vært i den tilstanden jeg er nå. Er enig i at det er en forferdelig start på en ny jobb, men jeg har ikke noe valg, slik jeg er nå.

Jeg er ikke "utslitt" av den gamle jobben, heller ikke "utslitt" i vanlig forstand. Har en utmattelsestilstand som legene ikke helt har klart å finne ut av. Forrige gang jeg hadde det samme (et par år siden) kom jeg meg igjen etter å ha vært fullt sykemeldt i 3 måneder.

For øvrig er det heldigvis ikke en full jobb jeg skal begynne i, men en noe redusert. Det blir derfor ikke en "100 prosent" overgang når jeg begynner, uansett.

Spørsmålet mitt var altså hva man skal si, for jeg kommer ikke til å si den egentlige årsaken, for ikke å skremme vettet av dem.

Det er for øvrig ikke riktig at ny arbeidsgiver er pliktig til å lage oppfølgingsplan dersom det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i forhold til tilstanden. Noe annet hadde vært om man kan jobbe redusert dersom det skjer tilrettelegging.

Hvis du ikke vil si at du bare er sykemeldt uten å oppgi grunn, som er helt legitimt å gjøre.

Og heller ikke vil si at du er sykemeldt på grunn av en utmattelsestilstand så har du bare ett valg igjen.

Du må lyve.

Da kan du egentlig si hva du vil. Noe som alle vet går over etter en tid.

-ryggproblem er jo mest klassisk da, som mange kan identifisere seg med og som de som har hatt det vet er invalidiserende nok til ikke å jobbe på ukesvis, underlivsproblem, blødende magesår, en eller annen skade etter en ulykke, hvor du må følge et behandlings/opptreningsprogram, betennelse en eller annen plass som må heles.

Husk bare på senere hvilken tilstand du oppga, i tilfelle det blir snakk om plager kollegene imellom senere. Da jeg skulle begynne her og hadde .... syntes jeg det var så flaut at jeg startet jobben med å være sykemeldt osv...

[Gjest anonym for anledningen]

Hvis du ikke vil si at du bare er sykemeldt uten å oppgi grunn, som er helt legitimt å gjøre.

Og heller ikke vil si at du er sykemeldt på grunn av en utmattelsestilstand så har du bare ett valg igjen.

Du må lyve.

Da kan du egentlig si hva du vil. Noe som alle vet går over etter en tid.

-ryggproblem er jo mest klassisk da, som mange kan identifisere seg med og som de som har hatt det vet er invalidiserende nok til ikke å jobbe på ukesvis, underlivsproblem, blødende magesår, en eller annen skade etter en ulykke, hvor du må følge et behandlings/opptreningsprogram, betennelse en eller annen plass som må heles.

Husk bare på senere hvilken tilstand du oppga, i tilfelle det blir snakk om plager kollegene imellom senere. Da jeg skulle begynne her og hadde .... syntes jeg det var så flaut at jeg startet jobben med å være sykemeldt osv...

Takk for konkrete råd, det var det jeg trengte.

[Gjest Busterc]

Sykemeldt i to måneder fordi du er utslitt, og enda skal du ikke jobbe 100% på den nye arbeidsplassen? Jaja... De ansetter deg jo fordi de trenger deg DER, ikke hjemme på sofaen.