Nhd - vedr. gave til terapeut

[embla1]

Hei!

Jeg går i terapi og har stort utbytte av det. Jeg opplever at terapeuten matcher meg godt, og at det hun gir meg er svært verdifullt for meg nå. Lenge har jeg tenkt på at jeg har lyst til å gi henne en bok (skjønnlitteratur) som jeg har hatt stor glede av selv. Når jeg ønsker å gjøre dette, er det ikke for å "please", men fordi jeg føler for å vise min takknemlighet (eller noe sånn) ved å gi henne noe "vakkert" i tillegg til alt "grumset" jeg serverer henne i timene. Så lurer jeg på: Er det teit (he he) eller "upassende" å gi terapeuten sin en gave? Jeg har ikke planer om å avslutte terapien enda, så det er ikke en avskjedsgave engang...

Takknemlig for svar.

[thinkerbell]

Er ikke nhd....men måtte bare svare...

Så flott at du vil gi terapeuten din noe! Tror vedk. vil sette stor pris på gaven..

klem

[Zitha]

Jeg tror terapeuten vil sette pris på gaven, særlig nær du gir noe som betyr noe for deg.

Jeg har selv gitt en gave til legen (kirurg) på sykehuset som behandlet meg. Jeg har en veldig sterk angst for behandling og undersøkelse, tror jeg er omtrent den "verste" pasienten han har hatt. Men han tok problemene mine på alvor, var ikke nedlatende som mange andre har vært, og etter hvert fikk jeg stor tillit til ham. Han har mye av æren for at jeg klarte å gjennomføre behandlingen.

Han har fått en god porsjon kjeft av meg (bare delvis fortjent), så jeg syntes det var riktig å vise at jeg satte pris på det han har gjort for meg. Jeg vet at han satte pris på gaven, det tror jeg din terapeut også vil gjøre, særlig hvis han/hun vet at det er en bok som har betydd mye for deg.

[frosken]

Hvis du skal gi en gave, bør den ikke koste noe særlig. Enkelte terapeuter tar ikke i mot gaver fra pasienter i det hele tatt, og ingen har etter lovverket anledning til å motta gave som har "mer enn en ubetydelig verdi".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å føle takknemlighet når en har mottatt noe verdifullt er en normal og moden følelse.

Jeg synes ikke vi skal frata pasientene muligheten til å gi uttrykk for dette på en måte som er akseptabel.

Dersom du har gått en stund i terapi, og du ønsker å gi terapeuten din en gave som den du nevner og det ikke skjer ofte, synes jeg dette må være lov.

Jeg har noen ganger fått slike gaver, tatt i mot dem og satt stor pris på dem.

Gir du en slik gave nå, "kan" du ikke gjøre det igjen på veldig lenge.

[embla1]

Å føle takknemlighet når en har mottatt noe verdifullt er en normal og moden følelse.

Jeg synes ikke vi skal frata pasientene muligheten til å gi uttrykk for dette på en måte som er akseptabel.

Dersom du har gått en stund i terapi, og du ønsker å gi terapeuten din en gave som den du nevner og det ikke skjer ofte, synes jeg dette må være lov.

Jeg har noen ganger fått slike gaver, tatt i mot dem og satt stor pris på dem.

Gir du en slik gave nå, "kan" du ikke gjøre det igjen på veldig lenge.

[Gjest Magna]

Hvis du skal gi en gave, bør den ikke koste noe særlig. Enkelte terapeuter tar ikke i mot gaver fra pasienter i det hele tatt, og ingen har etter lovverket anledning til å motta gave som har "mer enn en ubetydelig verdi".

Jeg har gjordt det flere ganger ved forskjellige anledninger. Hadde terapeuten avvist gaven min, så hadde det vært det samme som å avvise meg. Jeg var kjemperedd for å bli avvist akkurat da. Jeg hadde med meg ei rose som jeg hadde puttet inni armen på jakka mi. Jeg turde ikke å vise at jeg hadde den og fikk nesten angstanfall.

Det er ikke alltid bestikkelse, frosken. Jeg ga to bilder en gang senere, som jeg synes var så fine. Det var ingen baktanker ved det.

Det er så rar situasjon i terapi. Terapeuten er i en posisjon som gir klienten følelsen av takknemlighet og avhengighet. Det er ingen gode følelser. Noen ønsker å forryke denne ubalansen.

[frosken]

Jeg har gjordt det flere ganger ved forskjellige anledninger. Hadde terapeuten avvist gaven min, så hadde det vært det samme som å avvise meg. Jeg var kjemperedd for å bli avvist akkurat da. Jeg hadde med meg ei rose som jeg hadde puttet inni armen på jakka mi. Jeg turde ikke å vise at jeg hadde den og fikk nesten angstanfall.

Det er ikke alltid bestikkelse, frosken. Jeg ga to bilder en gang senere, som jeg synes var så fine. Det var ingen baktanker ved det.

Det er så rar situasjon i terapi. Terapeuten er i en posisjon som gir klienten følelsen av takknemlighet og avhengighet. Det er ingen gode følelser. Noen ønsker å forryke denne ubalansen.

Har aldri ment at gaver til terapeuter er ment som bestikkelser - men at de regler som gjelder for helsepersonell på dette området, gjør det viktig å være litt moderat i sine eventuelle gaver - hvis ikke kan vanskelige situasjoner oppstå.

Ingenting er vel verre enn at noen ikke mottar den gaven man ønsker å gi - nettopp derfor kan det være greit å kjenne til regelverket.