Klarer ikke å sove..

[Gjest alltid våken]

Jeg mistet moren min for snart sju måneder siden. Rett etter dødsfallet gikk hverdagen greit, men i begynnelsen av desember ble alt veldig tungt. Julen kom og gikk, heldigvis overstått, men jeg sliter fremdeles med at jeg ikke får sove. Jeg kan være trøtt og sovne på sofaen, men sover da toppen et par timer. Når jeg legger meg for natten ligger jeg ofte i flere timer og tenker på moren min, den siste tiden hun lå på sykehuset osv. Savner henne så grusomt mye at jeg er likegyldig til alt annet.

Det jeg lurer på er om noen kan fortelle meg litt om erfaringer med sovemedisiner. Hvis jeg kommer meg til lege syns jeg det er greit vite litt om de forskjellige på forhånd.

Og gjerne noen tips om hvordan kommer ut av denne håpløse sirkelen..

[lonelyP]

Kanskje du trenger noen å prate med? Har du tenkt på det?

Får heller ikke sove ikveld, tenker for mye på alt mulig. Det eneste som hjelper er å stå opp igjen og prøve å få tanken over på noe som er mer trivielt. Men jeg har det ikke sånn hver natt da, heldigvis. Viktig at du får gjort noe med det hvertfall. Jeg tror det er viktig å prate ut vonde følelser jeg da.

[Gjest Zuleika]

Jeg har god erfaring med å bruke sovemedisiner for å komme meg ut av slik håpløs sirkel. Gå og snakk med legen din, dere kan sammen finne en løsning som passer for deg. Slik som du har det nå risikerer du helsa di.

[hare1365380455]

Ta avslappingsøvelser om kvelden. Yoga har noen gode øvelser, og jeg ville prøvd det om jeg var det.

[Gjest togli]

Jeg håper du har familie og/eller venner du kan dele tankene dine med? Det er nok naturlig å slite med sorgen ganske lenge etter at man har mistet en som stod en nær. Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det ville vært å miste moren min, enda jeg er over tredve og har min egen familie nå..

Du sier at du sover opptil to timer...og når du legger deg for natten får du ikke sove. Jeg oppfatter det som du sover opptil to timer på dagtid? Hvis jeg gjør dette får også jeg problemer med å sove på natta. Hvis så er tilfelle, bør du iallefall slutte helt å sove på dagen og se om det kan hjelpe deg til å sove på natta.

Sovemedisiner har jeg ingen erfaringer med..

*klem*

[Gjest alltid våken]

Jeg håper du har familie og/eller venner du kan dele tankene dine med? Det er nok naturlig å slite med sorgen ganske lenge etter at man har mistet en som stod en nær. Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det ville vært å miste moren min, enda jeg er over tredve og har min egen familie nå..

Du sier at du sover opptil to timer...og når du legger deg for natten får du ikke sove. Jeg oppfatter det som du sover opptil to timer på dagtid? Hvis jeg gjør dette får også jeg problemer med å sove på natta. Hvis så er tilfelle, bør du iallefall slutte helt å sove på dagen og se om det kan hjelpe deg til å sove på natta.

Sovemedisiner har jeg ingen erfaringer med..

*klem*

Joda, har både venner og samboer som stiller opp til samtaler, men jeg føler meg ikke noe bedre etter jeg har snakket om det og liker ikke snakke om det, så er like gjerne taus.. Vet det kanskje er dumt, men har snakket så mye om det til kjæresten min og min nærmeste venninne så føler ikke at det er mer å si.

Faren min har jeg også snakket med, men vi har ikke sånt supergodt forhold så føler ikke at han er noe å snakke med. Dessuten holder han på å finne seg ny dame, noe som også plager meg, og gjør jeg søvnløs. Vet ikke hvordan jeg skal takle det..

Hvis jeg sovner på sofaen klarer jeg kanskje sove i to timer, men uansett om jeg sover på sofaen eller ikke får jeg ikke sove noe særlig om natten. Så føler at de to timene på sofaen er gull verdt, hvis du skjønner hva jeg mener..

Eller takk for svar..

[Gjest alltid våken]

Jeg har god erfaring med å bruke sovemedisiner for å komme meg ut av slik håpløs sirkel. Gå og snakk med legen din, dere kan sammen finne en løsning som passer for deg. Slik som du har det nå risikerer du helsa di.

Hvordan sovemedisin brukte du og hvordan fungerer det?

Jeg syns det er vanskelig gå til legen og på en måte "kreve" sovemedisiner. Føler at jeg gjør meg sykere enn jeg er, for fungerer jo nogenlunde..

[Gjest alltid våken]

Kanskje du trenger noen å prate med? Har du tenkt på det?

Får heller ikke sove ikveld, tenker for mye på alt mulig. Det eneste som hjelper er å stå opp igjen og prøve å få tanken over på noe som er mer trivielt. Men jeg har det ikke sånn hver natt da, heldigvis. Viktig at du får gjort noe med det hvertfall. Jeg tror det er viktig å prate ut vonde følelser jeg da.

Som jeg skrev til togli har jeg både samboer og venner, men føler ikke at det er noe mer prate om. Får ikke gjort noen ting annerledes uansett hvor mye jeg prater om det.

Klarer du å sove og stå opp igjen å tenke på andre ting da? Hvordan gjør du det isåfall? Syns det er vanskelig. Hvis det er noe som skjer rundt meg går det som regel greit, men har det alltid i bakhodet og når ting roer seg rundt meg tenker jeg hele tiden på det.

[Søssa]

Ta deg en tur til legen, han/hun kan hjelpe deg å finne et sovemiddel (eller noe annet) som kan hjelpe deg over kneika.

Brukte det selv for mange år siden i en tilsvarende situasjon. Jeg fikk sove flere timer sammenhengende og følte at jeg fikk hvile fra alle tankene som kvernet i hodet hele tiden. Søvn og trening hjalp meg.

Lykke til.

[Gjest Zuleika]

Hvordan sovemedisin brukte du og hvordan fungerer det?

Jeg syns det er vanskelig gå til legen og på en måte "kreve" sovemedisiner. Føler at jeg gjør meg sykere enn jeg er, for fungerer jo nogenlunde..

Jeg brukte Imovane en periode i hvert fall, men det er noen år siden. Du trenger ikke å gå og kreve sovemedisiner, men gå til legen og diskuter problemet med h*n. Hvis h*n ikke vil gi deg sovetabletter så kan ikke du forlange det heller, men da må h*n finne andre løsninger som ser ut til å hjelpe.

[lonelyP]

Som jeg skrev til togli har jeg både samboer og venner, men føler ikke at det er noe mer prate om. Får ikke gjort noen ting annerledes uansett hvor mye jeg prater om det.

Klarer du å sove og stå opp igjen å tenke på andre ting da? Hvordan gjør du det isåfall? Syns det er vanskelig. Hvis det er noe som skjer rundt meg går det som regel greit, men har det alltid i bakhodet og når ting roer seg rundt meg tenker jeg hele tiden på det.

"Som jeg skrev til togli har jeg både samboer og venner, men føler ikke at det er noe mer prate om. "

Kanskje du må fortelle det på nytt til noen som ikke har hørt det før. Var engang på et kurs der det var en psykolog som fortalte hvordan man skulle komme gjennom slikt. Det viktigste var å fortelle til en og en person slik at man fikk snakket igjennom det flere ganger uten følelsen av at repeat-knappen har hengt seg opp. Eller kanskje en psykolog kan hjelpe med å sette tingene i et litt annerledes perspektiv, stille spørsmålene som andre ikke stiller. Slike ting.

Din situasjon og min situasjon er vel ikke helt overførbare, men det handler om savn hos oss begge. Når jeg ikke får sove og står opp igjen handler det for min del om å gjøre noe annet som gjør at tankene glir over i andre baner, f.eks. være innom nettet, lese en avis/bok, glo på idiotiske natt program på tv. Når jeg så kjenner at søvnigheten kommer går jeg til sengs igjen og sovner.

Når jeg begynte å jobbe lå jeg ofte våken og tenkte på ting som jeg måtte huske å gjøre på jobben. Løsningen ble å ha en notisblokk ved sengen som jeg noterte dette i, da slapp tankene taket. Kanskje det kan være noe for deg også? Så kan du ta det opp igjen på dagtid, tenke gjennom det og mimre litt om mor.

Bare noen ideer fra min side. Jeg er ingen ekspert. Jeg er litt skeptisk til å la sovemedisin løse saken. Men selvsagt trenger du søvn og kanskje sovemedisin får deg over en kneik.