Får ikke lov til å dra på danskebåten

[Gjest samboerinnen]

Samboeren min har bestemt at jeg får ikke lov til å dra på danskebåten med 4 venninner.

Vi har vært sammen i et år.

Grunnen han oppgir er at han ikke kjenner disse 4 jentene og at han har en dårlig feeling for danskebåten.

Om jeg drar så er det slutt, har han sagt...

Vi har ellers et godt forhold, ser ingen grunn til at han ikke skal ha tillit til meg.

Er det normalt å ha det sånn? Er det noen som har hatt det sånn men som har funnet en løsning på det?

Føler meg jævlig underkuet, for det ender med at jeg finner meg i den grensen han har satt fordi jeg vil ikke miste han. Samtidig kan jeg ikke ha det sånn i lengden..

[McLoud]

På seg selv kjenner man andre er det et ordtak som heter.

Om bevegelsesfriheten din er i ferd med å bli innskrenket nå, kommer det trolig ikke til å bli noe bedre etter hvert.

Vil du leve slik?

[Gjest samboerinnen]

På seg selv kjenner man andre er det et ordtak som heter.

Om bevegelsesfriheten din er i ferd med å bli innskrenket nå, kommer det trolig ikke til å bli noe bedre etter hvert.

Vil du leve slik?

Nei, jeg orker ikke å ha det sånn. Jeg syns det er helt tragisk at noen skal bestemme over meg. Ble sjokkert og trodde han kødda da han sa at jeg ikke "fikk lov".

Men det er utrolig vanskelig å gå fra han over en dansketur når jeg elsker han.... *sukk*

Jeg krever at han gjør noe for å endre sin holdning til det her, men om det er realistisk er en annen sak..

[tigertrollet]

Ja, du får bestemme deg nå for om du vil la kjæresten din bestemme over hvem du skal reise med og hvor du skal reise. Ubegripelig for meg å ha et slikt forhold, men jeg tipper at han enten tenker på hva _han_ kunne ha funnet på å gjøre på en slik tur.. eller/og du har gitt han god grunn til å være sjalu og usikker.

Ikke vet jeg, men det mangler noe tillit her. Ubegrunnet eller begrunnet.

[Gjest samboerinnen]

Ja, du får bestemme deg nå for om du vil la kjæresten din bestemme over hvem du skal reise med og hvor du skal reise. Ubegripelig for meg å ha et slikt forhold, men jeg tipper at han enten tenker på hva _han_ kunne ha funnet på å gjøre på en slik tur.. eller/og du har gitt han god grunn til å være sjalu og usikker.

Ikke vet jeg, men det mangler noe tillit her. Ubegrunnet eller begrunnet.

Vi har vært sammen et år og det er ikke noe som skulle tilsi at han ikke skal ha tillit til meg, slik jeg ser det.

Jeg er en relativt fornuftig person. 100 % trofast og det tror jeg han vet.

Han har dog sett meg full en gang hvor han ikke har vært overimponert over kontrollen. (Tullet bort mobilen og kom meg såvidt inn hjemme fordi jeg ikke hadde med meg nøkler). Dette er det eneste han har på meg. Men jeg har ellers hatt et normalt alkoholforbruk når jeg har vært ute og jeg kan å passe på meg selv, har aldri noe behov for å rote meg borti mannfolk når jeg drikker.

Men x'n hans var utro mot han da. Tror ikke danskebåten var involvert i akkurat det. Det kan ha noe innvirkning...

Hvis jeg er ute på byen og han er hjemme så får han normalt ikke sove før jeg er inne igjen, så han er kanskje av typen som bekymrer seg mer enn normalt. Minner litt om enkelte tenåringsforeldre det her..

Tror ikke han er typen til å være utro selv om det selvsagt kan være et poeng at hans kontrollbehov kan henge sammen med hvordan han tror han selv ville vært på en slik tur.

Det blir et dilemma det her. Blir galt uansett hva jeg gjør..

[kaffepiken]

Vil du virkelig ha det sånn som dette for framtiden? For dette blir ikke siste gangen han kommer til å stille ultimatum for å ha kontrollen over deg, det kan du være sikker på!

[lille fisk]

Nei, jeg orker ikke å ha det sånn. Jeg syns det er helt tragisk at noen skal bestemme over meg. Ble sjokkert og trodde han kødda da han sa at jeg ikke "fikk lov".

Men det er utrolig vanskelig å gå fra han over en dansketur når jeg elsker han.... *sukk*

Jeg krever at han gjør noe for å endre sin holdning til det her, men om det er realistisk er en annen sak..

hvis du drar, så kommer han nok ikke til å være sterk nok til å gjøre det slutt tror jeg. det er nok en tom trussel...

jeg hadde ikke orka og bli bestemt over på den måten, men jeg skjønner han på en måte og, for min x var også utro.. og en del tillitt forsvinner da.. selv om det er en ny type/dame. man er redd for at det skal skje igjen...

men jeg hadde dratt på tur..

[Gjest samboerinnen]

Vil du virkelig ha det sånn som dette for framtiden? For dette blir ikke siste gangen han kommer til å stille ultimatum for å ha kontrollen over deg, det kan du være sikker på!

Jeg vil ikke ha det sånn, nei. Derfor jeg håper det er mulig å gjøre noe med den holdningen. Men det er ikke gjort over natta.

Jeg overnatter hos foreldra mine i 3 netter for at vi begge skal få tenkt over saken.

Ingen vil gi seg, begge syns den andre er urimelig...

Prinsipielt så hadde det vært lett for meg å si at: dette finner jeg meg ikke i.. Jeg kan ikke leve med at en mann bestemmer over meg. På den annen side så elsker jeg denne mannen.. da er det ikke like lett å si goodbye over dette her.

[Gjest samboerinnen]

hvis du drar, så kommer han nok ikke til å være sterk nok til å gjøre det slutt tror jeg. det er nok en tom trussel...

jeg hadde ikke orka og bli bestemt over på den måten, men jeg skjønner han på en måte og, for min x var også utro.. og en del tillitt forsvinner da.. selv om det er en ny type/dame. man er redd for at det skal skje igjen...

men jeg hadde dratt på tur..

Jeg skjønner at det er vanskelig for han å ha tillit til en ny dame ettersom den forrige bedro han.

Mulig det er en tom trussel, men han har skrevet ut annonser på ledige hybler og leiligheter..

Det er i hvertfall max manipulerende å true med å gjøre det slutt. Det funker som f.

[lille fisk]

Jeg skjønner at det er vanskelig for han å ha tillit til en ny dame ettersom den forrige bedro han.

Mulig det er en tom trussel, men han har skrevet ut annonser på ledige hybler og leiligheter..

Det er i hvertfall max manipulerende å true med å gjøre det slutt. Det funker som f.

Det tror jeg på.. Men hva med å sette seg ned, å fortelle han at det er han du vil ha, og at selv om xn var utro så betyr det ikke at alle er det, og spesielt ikke du, og at du har veldig lyst til å dra på jentetur.

Han må jo forstå det....

[kaffepiken]

Jeg vil ikke ha det sånn, nei. Derfor jeg håper det er mulig å gjøre noe med den holdningen. Men det er ikke gjort over natta.

Jeg overnatter hos foreldra mine i 3 netter for at vi begge skal få tenkt over saken.

Ingen vil gi seg, begge syns den andre er urimelig...

Prinsipielt så hadde det vært lett for meg å si at: dette finner jeg meg ikke i.. Jeg kan ikke leve med at en mann bestemmer over meg. På den annen side så elsker jeg denne mannen.. da er det ikke like lett å si goodbye over dette her.

Det burde jo ikke være så lett for ham heller å gjøre det slutt over en sånn liten ting, hvis han elsker deg og stoler på deg.

[McLoud]

Jeg skjønner at det er vanskelig for han å ha tillit til en ny dame ettersom den forrige bedro han.

Mulig det er en tom trussel, men han har skrevet ut annonser på ledige hybler og leiligheter..

Det er i hvertfall max manipulerende å true med å gjøre det slutt. Det funker som f.

Dette er så barnslige fakter at jeg finner knapt ord.

Hva blir det neste du ikke får lov til?

[Gjest samboerinnen]

Det burde jo ikke være så lett for ham heller å gjøre det slutt over en sånn liten ting, hvis han elsker deg og stoler på deg.

Ja, det sårer meg at han velger den utveien og at han ikke har tillit til meg.

Men han mener at i et forhold så skal man ta slike hensyn til hverandre. Han sier at han aldri i verden ville forventet å "fått lov" til å dra på dansketur med gutta. (Jeg ser på det som en naturlig ting, selv om jeg sikkert hadde hatt litt klump i magen når han dro.)

Han blir provosert når jeg sier at han ikke kan ha tillit til meg når han nekter meg å dra, men han påstår at det har han. Så jeg blir egentlig litt forvirra av han og. Han er ikke så flink til å sette ord på hva ting egentlig handler om, kanskje.. Eller at han ikke kan si sannheten om hvorfor han føler som han føler fordi det ikke er politisk korrekt..

Jeg vet ikke.. Vet bare at jeg ikke orker å ha et liv der han setter grensene for min frihet. Trodde seriøst at det skulle bli meg og han for alt det andre er veldig bra.. Håper det går an å endre på det her...

[Gjest samboerinnen]

Dette er så barnslige fakter at jeg finner knapt ord.

Hva blir det neste du ikke får lov til?

Han har sagt at: Du får jo lov til mye også da..

Har blant annet jentekvelder og er ute på byen med venninnene at par ganger i måneden uten at han er med og en gang fikk jeg lov til å dra på hyttetur med 2 venninner!

Hva blir det neste? Det er det jeg tenker på også.. Vi har pratet på en tur til Roma til høsten 3 jenter av oss...

[Gemini]

Jeg skjønner at det er vanskelig for han å ha tillit til en ny dame ettersom den forrige bedro han.

Mulig det er en tom trussel, men han har skrevet ut annonser på ledige hybler og leiligheter..

Det er i hvertfall max manipulerende å true med å gjøre det slutt. Det funker som f.

Skjønner at man ikke kan skru følelser av og på helt uten videre, men tenk deg noen år framover, med flere slike episoder, med trusler, underkuelse osv. Kanskje kommer det barn etter hvert også. Vil du virkelig det?

Er kjærligheten virkelig så sterk, at den overvinner at du blir tråkka på?

Jeg håper i alle fall at du ikke har barn med ham, og aldri får det. Barn trenger bedre forbilder enn en sånn fyr.

[kaffepiken]

Ja, det sårer meg at han velger den utveien og at han ikke har tillit til meg.

Men han mener at i et forhold så skal man ta slike hensyn til hverandre. Han sier at han aldri i verden ville forventet å "fått lov" til å dra på dansketur med gutta. (Jeg ser på det som en naturlig ting, selv om jeg sikkert hadde hatt litt klump i magen når han dro.)

Han blir provosert når jeg sier at han ikke kan ha tillit til meg når han nekter meg å dra, men han påstår at det har han. Så jeg blir egentlig litt forvirra av han og. Han er ikke så flink til å sette ord på hva ting egentlig handler om, kanskje.. Eller at han ikke kan si sannheten om hvorfor han føler som han føler fordi det ikke er politisk korrekt..

Jeg vet ikke.. Vet bare at jeg ikke orker å ha et liv der han setter grensene for min frihet. Trodde seriøst at det skulle bli meg og han for alt det andre er veldig bra.. Håper det går an å endre på det her...

Det er to løsninger på dette.

Alternativ 1: Du blir hjemme, og lar dermed han legge premissene for deres forhold. Han erfarer at han kan kontrollere deg, og han vil gjøre det igjen neste gang det oppstår en situasjon der han føler seg usikker.

Alternativ 2: Du drar på danskebåten. Da er det opptil ham å tenke igjennom hva han vil. Det er jo tross alt han som har skapt problemer her ved å stille et ultimatum. Hvis han er villig til å forandre sine holdninger, og akseptere at du er et fritt menneske som kan gjøre selvstendige valg, så vil han ikke gjøre det slutt.

Eller kanskje han er ikke villig til å endre sine holdninger, og da gjør han det slutt. Men da var han kanskje ikke verdt å satse på likevel?

[Gjest samboerinnen]

Skjønner at man ikke kan skru følelser av og på helt uten videre, men tenk deg noen år framover, med flere slike episoder, med trusler, underkuelse osv. Kanskje kommer det barn etter hvert også. Vil du virkelig det?

Er kjærligheten virkelig så sterk, at den overvinner at du blir tråkka på?

Jeg håper i alle fall at du ikke har barn med ham, og aldri får det. Barn trenger bedre forbilder enn en sånn fyr.

Vi har ikke barn sammen. Har ikke planlagt det med det første heller.

Alle har sine positive og negative sider. Jeg vil si dette her er en svakhet/negativ side hos han som viser seg nå.

Jeg må si at han ellers er en svært god person på alle måter. Litt for følsom, kanskje. Det gjør ikke at dette er OK, men om han hadde vært en drittsekk ellers så hadde det vært lettere å valgt han bort. Faktisk er jeg veldig glad i han, syns vi har det veldig godt. MEN, dette syns jeg ikke er til å leve med i lengden.

Forhåpentligvis så ønsker han å gjøre noe med det og _kan_ gjøre noe med det. Hadde vært interessant å hørt om noen har erfaring med en slik endring. Eller er det bare å gi opp, for folk kan rett og slett ikke endre seg?

[Gjest samboerinnen]

Det er to løsninger på dette.

Alternativ 1: Du blir hjemme, og lar dermed han legge premissene for deres forhold. Han erfarer at han kan kontrollere deg, og han vil gjøre det igjen neste gang det oppstår en situasjon der han føler seg usikker.

Alternativ 2: Du drar på danskebåten. Da er det opptil ham å tenke igjennom hva han vil. Det er jo tross alt han som har skapt problemer her ved å stille et ultimatum. Hvis han er villig til å forandre sine holdninger, og akseptere at du er et fritt menneske som kan gjøre selvstendige valg, så vil han ikke gjøre det slutt.

Eller kanskje han er ikke villig til å endre sine holdninger, og da gjør han det slutt. Men da var han kanskje ikke verdt å satse på likevel?

Det var i disse baner jeg tenkte, i utgangspunktet. Derfor er turen bestilt og jeg har sagt at jeg skal være med på turen til de andre jentene. De vet om at han vil nekte meg, men de mener også at dette er urimelig.

Jeg stod på mitt og det ble tårer og tenners gnissel + soving på sofa osv. Så dro jeg til foreldra mine og sa at jeg skulle bli der noen dager. Vi har prøvd å snakke om det... Men endte med en del skriking og masse følelser.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å stå i det. For han virker helt innstilt på å flytte..

Jeg tror ikke han kan endre holdning over natta, men at han må jobbe med det over tid. Jeg tror det ender med at jeg ikke drar. Jeg vil uansett ikke få det noe kult på en slik tur om det enten er slutt mellom oss eller ikke.

Jeg har lyst til å være sterk og sette grenser her, men konsekvensen med å dra blir i verste fall så stor at det ikke er verdt det.

Om jeg ikke drar så vinner jo han og det er jo som flere påpeker sannsynlig at han lærer at slik kan han gjøre for fremtiden. Jeg tenker at det kan jeg ikke godta, men han må endre på sin holdning, uten at jeg ser for meg "hvordan". Helst måtte han ha funnet ut etter disse dagene at han gjør en tabbe ved å nekte meg frihet, men sannsynligvis vil det være en prosess på flere måneder der det vil bli flere konflikter..

Sorry.. Vet ikke lenger hva jeg spør om eller vil ha tilbakemelding på.. blir bare rot det her. Er superforvirra og syns det blir et vanskelig dilemma med tanke på at jeg syns frihet er såpass viktig og at jeg faktisk er veldig glad i han og ikke vil miste forholdet.

[Gemini]

Vi har ikke barn sammen. Har ikke planlagt det med det første heller.

Alle har sine positive og negative sider. Jeg vil si dette her er en svakhet/negativ side hos han som viser seg nå.

Jeg må si at han ellers er en svært god person på alle måter. Litt for følsom, kanskje. Det gjør ikke at dette er OK, men om han hadde vært en drittsekk ellers så hadde det vært lettere å valgt han bort. Faktisk er jeg veldig glad i han, syns vi har det veldig godt. MEN, dette syns jeg ikke er til å leve med i lengden.

Forhåpentligvis så ønsker han å gjøre noe med det og _kan_ gjøre noe med det. Hadde vært interessant å hørt om noen har erfaring med en slik endring. Eller er det bare å gi opp, for folk kan rett og slett ikke endre seg?

Det er i alle fall kun HAN som kan endre seg, du kan ikke endre ham, med mindre han selv innser at dette er HANS problem og noe han må ta tak i og jobbe med.

Det virker jo ikke som han er "helt der" nå i alle fall. Men håper at han kan komme deg i møte.

I alle fall, ikke la deg kue mens du venter, og ikke tro på mirakler... Altfor mange jenter har trodd på fagre løfter fra mannfolk som ikke har hatt den minste interesse av å forandre seg, nettopp fordi deres kvinner lar de ture frem, ved å finne seg i alskens tull...

[kaffepiken]

Det var i disse baner jeg tenkte, i utgangspunktet. Derfor er turen bestilt og jeg har sagt at jeg skal være med på turen til de andre jentene. De vet om at han vil nekte meg, men de mener også at dette er urimelig.

Jeg stod på mitt og det ble tårer og tenners gnissel + soving på sofa osv. Så dro jeg til foreldra mine og sa at jeg skulle bli der noen dager. Vi har prøvd å snakke om det... Men endte med en del skriking og masse følelser.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å stå i det. For han virker helt innstilt på å flytte..

Jeg tror ikke han kan endre holdning over natta, men at han må jobbe med det over tid. Jeg tror det ender med at jeg ikke drar. Jeg vil uansett ikke få det noe kult på en slik tur om det enten er slutt mellom oss eller ikke.

Jeg har lyst til å være sterk og sette grenser her, men konsekvensen med å dra blir i verste fall så stor at det ikke er verdt det.

Om jeg ikke drar så vinner jo han og det er jo som flere påpeker sannsynlig at han lærer at slik kan han gjøre for fremtiden. Jeg tenker at det kan jeg ikke godta, men han må endre på sin holdning, uten at jeg ser for meg "hvordan". Helst måtte han ha funnet ut etter disse dagene at han gjør en tabbe ved å nekte meg frihet, men sannsynligvis vil det være en prosess på flere måneder der det vil bli flere konflikter..

Sorry.. Vet ikke lenger hva jeg spør om eller vil ha tilbakemelding på.. blir bare rot det her. Er superforvirra og syns det blir et vanskelig dilemma med tanke på at jeg syns frihet er såpass viktig og at jeg faktisk er veldig glad i han og ikke vil miste forholdet.

Uansett hva du velger, håper jeg du klarer å holde fast ved prinsippene dine så du ikke ender opp med å svelge stadig flere kameler etter press fra din samboer. Hver ting i seg selv kan virke ubetydelig, men blir det mange av dem risikerer du å miste deg selv. Det er vanskeligere å være prinsippfast og stå på sitt, når man har gitt etter for press før.

Skjønner at dette er vanskelig, lykke til med det du bestemmer deg for )