Når man ikke elsker nok!

[Gjest Thinking eyes]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i over ett år, men mesteparten av denne tiden har jeg følt at jeg ikke er glad nok i ham. Vi har hatt en del diskusjoner fordi jeg ikke viser ham nok oppmerksomhet og kjærlighet, og da har jeg fortalt ham at jeg tror jeg ikke er glad nok i ham. Dette mener han er tull. Han sier at dersom jeg hadde latt meg selv få lov så hadde jeg elsket ham nok. Han sier også at dersom jeg går i fra ham så vil jeg angre kort tid etterpå. Han er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra og prøver å finne ut hva mine ønsker er før jeg vet det selv og fortrenger sine egne behov for å gjøre meg til lags. Jeg føler at jeg kun er sammen med ham av medlidenhet og forakter meg selv for at jeg hverken klarer å la meg selv bli glad nok i ham eller å ta skrittet ut og forlate ham.

[sirene]

Dere virker som et par som faktisk er for nære.Du får ikke

lov til å ha dine føleleser, og

han får ikke lov tilå ha sine.

Dette virker som et symbiotisk

forhold eller tvangstrøye uten

vekst.I gamle dager ville en nok

ha sagt 6 mndr fra hverandre uten brevskriving for å se hva

enda følte,når en treftes. Men i

dag bør en vel anbefale familie

kontor.Dere trenger noen andre

som ber dere respektere dere

selv og den andre.Kalhil Gilbran

sine tekster er ikke dumme.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Når man ikke elsker nok, skriver du, ja da er det noe som mangler, tenker jeg.

Men når en er inne i et parforhold er det lettere sagt enn gjort.

Likvel, hvis du virkelig kjenner at du er sammen med han av medlidenhet og at du forakter deg selv for din holdning, da er det jammen godt at du tenker deg om i forholdet ditt, ved å skrive dette innlegget.

Jeg synes ikke bare det er dårlig mot deg selv men også nesten feigt mot han å opprett- holde dette som noe annet enn vennskap. Jeg forstår at han stadig forsøker å overbevise deg om at du nok elsker han høyt bare du hadde tillatt det.

Det høres ut som om han er god til å forklare deg. Men du burde vel få lov til å forklare deg selv?

Ingen kan tvinge eller ta kjærlighet fra den andre, det kan en bare få.

Jeg håper du ser at du har rett til å bestemme over hva du selv føler uten å ha dårlig samvittighet for det.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon ved et familiekontor eller hos lege.

[Gjest vraket]

Når man ikke elsker nok, skriver du, ja da er det noe som mangler, tenker jeg.

Men når en er inne i et parforhold er det lettere sagt enn gjort.

Likvel, hvis du virkelig kjenner at du er sammen med han av medlidenhet og at du forakter deg selv for din holdning, da er det jammen godt at du tenker deg om i forholdet ditt, ved å skrive dette innlegget.

Jeg synes ikke bare det er dårlig mot deg selv men også nesten feigt mot han å opprett- holde dette som noe annet enn vennskap. Jeg forstår at han stadig forsøker å overbevise deg om at du nok elsker han høyt bare du hadde tillatt det.

Det høres ut som om han er god til å forklare deg. Men du burde vel få lov til å forklare deg selv?

Ingen kan tvinge eller ta kjærlighet fra den andre, det kan en bare få.

Jeg håper du ser at du har rett til å bestemme over hva du selv føler uten å ha dårlig samvittighet for det.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon ved et familiekontor eller hos lege.

Det var et godt svar på et vanskelig spørsmål. Takk!

Jeg opplevde nettopp noe helt forferdelig: Hadde vært sammen med en i noen måneder, alt funket, jeg trodde at vi hadde det godt sammen begge to. Plutselig en kveld fikk jeg så en mail der det gikk frem at det var slutt. Alt var galt med meg og han hadde ingen følelser for meg. Og jeg som trodde at alt var OK.

Sjokket, skuffelsen, alt var grusomt. Alt hadde vært løgn.

Jeg ante ingenting, han ga ingen signaler underveis.

Jeg er glad for at det er over nå, og saken er ikke spesiell, men vond likevel.

Man skal ikke bygge et forhold på løgner, si heller ifra.