La være å invitere til selskap?

[Gjest dol opp og i mente]

Barnets far og jeg er skilt. Jeg gikk. Vi er begge etablerte i nye forhold og veldig fornøyde med det.

Det er imidlertid et problem. Fars nye partner er svært sjalu på meg. Sjalusien er grunnløs da faren og jeg knapt har snakket sammen på tomannshånd eller møttes på tomannshånd etter at de ble sammen. Dette er veldig vanskelig med hensyn til det å lage et godt liv for barna. Det er tydelig for alle, inklusive barna, at far har endret fars-atferd etter at han fikk ny partner. Blant annet er samvær minimert etter ønske fra far.

Sjalusien til fars nye partner arter seg i temmelig frekk og ufyselig oppførsel overfor meg uten at jeg ønsker å komme med detaljer.

Far avslører mellom linjene at han ikke har bedt sin nye partner om å vise folkeskikk, og det viser seg da også i stadig nye små og større ufyseligheter mot meg. Jeg har altså aldri hatt kontakt med denne damen, prøvd å legge an på far til barna eller noe slikt.

Nå står konfirmasjon for tur og familie fra hele landet kommer. Jeg er vertinne og har ingen interesse av å ha gjester tilstede på denne store dagen som ikke kan eller vil oppføre seg og som dermed garantert kommer til å spolere stemningen i selskapet. Konfirmanten er innforsått med dette, og er enig i at det er en forutsetning at alle gjester skal være hyggelige.

Resultatet av mitt syn på at fars partner ikke er velkommen, er at far istedet for å be sin partner om å oppføre seg, nå vil lage eget selskap. Greit nok for meg, jeg inviterer gjerne begge familier i "mitt" selskap og vi har det hyggelig. Så kan far komme om han vil.

Likevel, det er først og fremst tragisk for barna og nå spesialt for konfirmanten at en person som for min del i utgangspunktet har alt å gjøre i konfirmasjonen, nå ikke har det.

Der har dere altså ståa. Råd?

[hjertebarnet]

Jeg syns du skal be om en prat med kvinnen under fire øyne. Spør om hun ikke kan komme til en kopp kaffe med deg en dag.

Ja jeg vet du kan kvi deg for slikt, men noen ganger kan misforståelser oppklares. Hun høres egentlig veldig usikker ut. Kanskje du kan vinkle det positivt, og si at du ønsker at siden hun nå skal ha mye med barna å gjøre, så vil du gjerne ha en kvinne-til-kvinne samtale med hennes slik at dere kan finne ut hvordan ting gjøres på best mulig måte.

Vær da ærlig med henne om hvordan du føler hennes oppførsel. Bruk setninger som "Jeg føler meg..." "Jeg opplever..." framfor "Du gjør..." som lett kan få henne i forsvar.

Hvis du overhodet ikke kan tenke deg en prat med henne, så kan et brev være et alternativ.

Iallfall: det blir ikke bedre hvis du ikke tar det opp med henne direkte.

[Gjest Persille]

Henger meg litt på hjertebarnet under her...

Og så en annen sleip en - hva mener farmor om dette? Har du god dialog med henne? Dersom du har det kan du lufte problemet for henne, forklare at du ønsker at alle skal komme, barnets beste og vilje osv - og spørre hva hun synes? Kanskje eksen hører mer på sin mor enn deg?

Alternativt hadde jeg kanskje dratt hjem til eksen og sagt jeg ville prate med dem begge - sagt at dette var barnets dag, og at alle fikk oppføre seg som voksne den dagen, uavhengig av hva man mener om hverandre. Om du vil fremstå som overmåte diplomatisk kan du jo inkludere deg selv i det - og si at du skal klare det om de også kan te seg som folk.

Argh - dette er min store skrekk, håper eksen min har mer fornuft enn din...

[Gjest terrinder]

Jeg synes det er på tide at du og barnets far tar dere en prat på tomannshånd!

Du må forsøke å forklare han hvordan hennes oppførsel er til skade for familieforholdet.

Denne damen må nok få banket inn litt vett og folkeskikk inn i holdet,og jeg føler det riktrige er å ta han først,så får han ta henne.Forklare på en rolig og sivilisert måte.

Her gjelder det å gi konfirmanten en minneværdig dag,en dag konfirmanten vil huske for resten av livet.Det er en selvfølge at alle gjestene gjør sitt for at dagen skal bli så flott som mulig!

Om kvinnen er så borte vekk at hun ikke klarer å være med på å gi barnet denne dagen,synes jeg far burde være så fornuftig at han parkerte henne hjemme og kom i sitt egent barns konfirmasjon alene!

[fresja]

Jeg vet om en familie som måtte feire konfirmasjon to ganger: en med morens familie og en med farens.

Jeg synes det er nok med en konfirmasjon, så får heller sjalu ektefeller/samboere holde seg hjemme.