Nye dama vil ikke treffe meg...

[Gjest Persille]

Jeg flyttet fra eksen for snart to år siden, og vi har en jente på snart 3 år sammen.

Han hadde et kortvarig forhold i fjor, som var veldig hemmelig, han løy om det, fortalte ingenting, og de ble plutselig kjernefamilien (hun har også en datter fra før av) noe alle andre visste enn meg. Dette resulterte selvfølgelig i en viss skepsis fra min side, jeg ble sint fordi han involverte vårt barn uten å informere meg om det - og sa hun var liten så han måtte ta hensyn til det.

Det forholdet gikk over etter bare noen måneder, vi er begge ferdige med den episoden - og i sommer fikk han seg ny kjæreste igjen.

Han har lært av sine feil, og har vært åpen ifht til det, fortalt at han har truffet en jente, fortalt når han presenterte henne for Billa, i det hele tatt - alt er helt greit.

Han og jeg har et godt samarbeid, vi har en god dialog, og vi er enige om det meste. Vi har gnisninger vi som alle andre - det er jo en grunn til at vi ikke bor sammen lenger, men alt i alt går det helt greit for oss alle.

Men; hun vil ikke treffe meg!

Hun vil ikke treffe meg fordi hun iflg ham ikke er komfortabel med tanken på at han har barn. Hun synes ikke noe om at han har barn fra før av - og er dermed ikke interessert i å treffe meg. Jeg har ikke full tillit til at dette er den sanne historien - han er ikke akkurat noen superdiplomat...

Jeg derimot vil gjerne vite hvem hun er. Enkelt og greit fordi hun omgås barnet mitt mye, er en voksenperson som etterhvert kanskje vil bety mye for barnet mitt - og tross alt vil ha en viss påvirkningskraft på eksen. Så lenge de er et par vil jo hans avgjørelser være basert på deres beste, dermed er det greit å vite hvem hun er. Han fortalte også i forrige uke at de antagelig kom til å flytte sammen til sommeren.

Jeg trenger ikke noen formell presentasjon eller livshistorie eller noe i den duren - jeg foreslo vi kunne ta en kopp kaffe og bare si hei.

Jeg vet hva hun heter, hva hun driver med, hvor hun bor og hvordan hun ser ut - så det er ikke en nysgjerrighetsgreie ifht til det, jeg skulle gjerne bare ha hilst på henne.

Jeg innser at dette ikke er noe jeg kan kreve eller trumfe gjennom, og jeg ønsker på ingen måte å bli uvenner verken med ham eller henne.

Jeg foreslo for ham at jeg kunne ringe henne, forklare at jeg kunne tenkt meg en kopp kaffe med henne, at jeg ikke tror noe negativt om henne, men at jeg liker å vite hvem som omgås barnet mitt til daglig.

Bare så det er sagt; jeg har ingen grunn til å tro at det er noe "galt" med henne.

Men; hva gjør jeg for å få henne til å treffe meg? Jeg kan ikke true, presse, etc - og vil ikke det heller.

Jeg vil bare overbevise henne om at jeg ikke er farlig, ikke på noen måte truer deres forhold, og at jeg bare vil si hei, og at dersom hun skal bo sammen med ham - så må hun jo på et vis forholde seg til meg, så da er det fint om vi alle er "venner"....

Hvor lang tid tok det før dere møtte deres menns barns mor, eller deres ekser nye dame?

Og er det jeg som er unormal som ønsker å møte henne?

[skorpionfisken]

Jeg hilste på min eksmanns nye kone før jeg visste at de var sammen (lenge før vi ble skilt). Henne har jeg et normalt greit forhold til. Vi er på "hei" og på småprat når vi tilfeldigvis møtes.

Min samboers ekskone har jeg ennå ikke møtt selv om vi har vært sammen i 2,5 år. Han vil ikke at jeg skal ha noe med henne å gjøre og det må jeg bare respektere, selv om jeg synes det er pussig.

[Lillemus]

Jeg hadde jentekveld med ungenes stemor alt før hun og eksen min ble offisielt sammen. ) Vi har også hatt en jentekveld etter det før de flyttet sammen.

Etter at de flyttet sammen har vi feiret både 17. mai og julaften sammen, vi sender innimellom sms og har av og til e-postkontakt. Men vi har visst et sjeldent godt forhold har jeg skjønt. )

[Ørkenvandreren]

Om det er unormalt at du ønsker å treffe henne? Tja, for meg avgjøres det kanskje av hvor mye samvær far har. Er det normalt samvær, ser jeg vel ikke det store poenget. Har dere delt omsorg, har jeg større forståelse.

For meg selv, må jeg bare si at det hadde vært uaktuelt. Jeg har daglig omsorg for barna, og min ex har vanlig samvær. Ikke f... om jeg hadde satt pris på at hun skulle "bli kjent" med min nye samboer. Heldigvis har ikke min samboer noe påtrengende behov for å "bli kjent" med ex'en min heller. Og takk for det....

[Babette]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 5 år, men har fortsatt ikke truffet eksen (som han har barn med).

Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det aldri har falt seg sånn. Hva hun tenker om dette, vet jeg ikke. Det er ikke noe tema i vårt forhold.

Jeg har heller ikke truffet den nye kona til eksen min, og har heller ingen kontakt med ham.

Jeg synes du bør stole på at barnets far vet hva han gjør, og la et møte komme når det kommer.

[skorpionfisken]

Om det er unormalt at du ønsker å treffe henne? Tja, for meg avgjøres det kanskje av hvor mye samvær far har. Er det normalt samvær, ser jeg vel ikke det store poenget. Har dere delt omsorg, har jeg større forståelse.

For meg selv, må jeg bare si at det hadde vært uaktuelt. Jeg har daglig omsorg for barna, og min ex har vanlig samvær. Ikke f... om jeg hadde satt pris på at hun skulle "bli kjent" med min nye samboer. Heldigvis har ikke min samboer noe påtrengende behov for å "bli kjent" med ex'en min heller. Og takk for det....

Kanskje mange menn tenker sånn?

Jeg har ikke møtt min samboers ekskone, fordi han ikke vil det. Jeg har ikke noe stort ønske om å møte henne heller, men skjønner jo at hun kanskje vil treffe meg som tilbringer helger og ferier med sønnen hennes.

På den andre siden synes jeg det er naturlig å småprate med min eksmanns nye kone når jeg treffer henne. Men så har vi delt omsorg for datteren min og hun tilbringer mye lengre tid med sin stemor enn min stesønn gjør med meg.

[Ugga Bugga]

Du skriver:

"Hun vil ikke treffe meg fordi hun iflg ham ikke er komfortabel med tanken på at han har barn. Hun synes ikke noe om at han har barn fra før av - og er dermed ikke interessert i å treffe meg."

Dette er en lite troverdig forklaring, all den tid hun faktisk har møtt barnet ditt, og tydeligvis er komfortabel med det.

[Gjest Persille]

Du skriver:

"Hun vil ikke treffe meg fordi hun iflg ham ikke er komfortabel med tanken på at han har barn. Hun synes ikke noe om at han har barn fra før av - og er dermed ikke interessert i å treffe meg."

Dette er en lite troverdig forklaring, all den tid hun faktisk har møtt barnet ditt, og tydeligvis er komfortabel med det.

Det tok lang tid før de møttes, og hun er visstnok ikke veldig begeistret for det.

Men; samtidig har hun jo ikke noe valg, han har barn, sånn er det, og hun må forholde seg til det om hun vil være sammen med ham.

Men jeg er enig med deg, synes det høres litt rart ut...

[Gjest Persille]

Jeg hilste på min eksmanns nye kone før jeg visste at de var sammen (lenge før vi ble skilt). Henne har jeg et normalt greit forhold til. Vi er på "hei" og på småprat når vi tilfeldigvis møtes.

Min samboers ekskone har jeg ennå ikke møtt selv om vi har vært sammen i 2,5 år. Han vil ikke at jeg skal ha noe med henne å gjøre og det må jeg bare respektere, selv om jeg synes det er pussig.

Jeg respekterer det jo, som du sier, men jeg kunne bare tenkt meg å vite hvem det er som innimellom sover ved siden av barnet mitt, og som er der om han ikke er der, etc.

Hadde hun vært ti år hadde det kanskje ikke vært så nøye, da kunne hun jo fortalt selv om det var noe hun ville si - men hun er bare snart tre år...

[Prozak]

Om det er unormalt at du ønsker å treffe henne? Tja, for meg avgjøres det kanskje av hvor mye samvær far har. Er det normalt samvær, ser jeg vel ikke det store poenget. Har dere delt omsorg, har jeg større forståelse.

For meg selv, må jeg bare si at det hadde vært uaktuelt. Jeg har daglig omsorg for barna, og min ex har vanlig samvær. Ikke f... om jeg hadde satt pris på at hun skulle "bli kjent" med min nye samboer. Heldigvis har ikke min samboer noe påtrengende behov for å "bli kjent" med ex'en min heller. Og takk for det....

Det høres jo egnetlig ut som noe som har sin forklaring i akkurat ditt (tidligere) forhold, og ikke noen generell sak?

Jeg har sikkert en og annen kvinne i historien som jeg ikke ville ønsket å presentere for madamen. Men da har det med akkurat den personen å gjøre.

"..........................................."

[Gjest mirakel*2?]

jeg er enig med deg i at det er lurt å ha et godt forhold. Jeg har et barn på samme alder som deg og jeg ville også ønsket å vite hvem denne personen var. Kanskje hun er redd for at hun skal finne ut at hun liker deg? Kanskje hvis hun liker deg vil hun bli enda mer truet av deg? Nå er du bare den anonyme eksen hans.

[Gjest Persille]

jeg er enig med deg i at det er lurt å ha et godt forhold. Jeg har et barn på samme alder som deg og jeg ville også ønsket å vite hvem denne personen var. Kanskje hun er redd for at hun skal finne ut at hun liker deg? Kanskje hvis hun liker deg vil hun bli enda mer truet av deg? Nå er du bare den anonyme eksen hans.

Jeg har lurt mye på dette

Jeg skjønner jo at jeg er torn i foten på en måte - jeg har født hans første barn, vi har delt en hel masse de aldri kommer til å dele (første barn, fødsel, graviditet, ukjent territorie osv) - men; det betyr jo ikke at det blir noe mindre spesielt for ham av den grunn...

Jeg må bare innfinne meg med det - ikke noe annet å gjøre.

Selv om jeg ikke synes det taler til hennes fordel at hun ikke _vil_ treffe meg, det liker jeg ikke...

[Gjest Persille]

Det høres jo egnetlig ut som noe som har sin forklaring i akkurat ditt (tidligere) forhold, og ikke noen generell sak?

Jeg har sikkert en og annen kvinne i historien som jeg ikke ville ønsket å presentere for madamen. Men da har det med akkurat den personen å gjøre.

"..........................................."

Og - du har ikke barn med henne

Har man barn sammen ser jeg det som en selvfølge at man kjenner til alle parter - man trenger ikke være venner, men vite hvem man er, være på hils og å kunne føre en samtale synes jeg burde være et minimum.

[Prozak]

Og - du har ikke barn med henne

Har man barn sammen ser jeg det som en selvfølge at man kjenner til alle parter - man trenger ikke være venner, men vite hvem man er, være på hils og å kunne føre en samtale synes jeg burde være et minimum.

Jo, jeg skjønner hva du mener. Men hvis man har barn med sin nårværende, så har jo ikke ekser og evt. annet rask noe med saken å gjøre.

"..........................................."

[Gjest Persille]

Jo, jeg skjønner hva du mener. Men hvis man har barn med sin nårværende, så har jo ikke ekser og evt. annet rask noe med saken å gjøre.

"..........................................."

Nei - det er jeg forsåvidt enig i...

[Prozak]

Nei - det er jeg forsåvidt enig i...

Altså - de eksene og det andre rasket man faktisk har en viss kontakt med, er det jo naturlig at partneren hilser på hvis det skulle falle seg sånn. Men jeg gidder f.eks ikke å lete opp adr. og tlf.nr. til den psykopat-bitchen jeg var sammen med en gang, og ikke har snakket med siden, for at madamen skal få treffe henne :-)

".............................................."

[Gjest Persille]

Altså - de eksene og det andre rasket man faktisk har en viss kontakt med, er det jo naturlig at partneren hilser på hvis det skulle falle seg sånn. Men jeg gidder f.eks ikke å lete opp adr. og tlf.nr. til den psykopat-bitchen jeg var sammen med en gang, og ikke har snakket med siden, for at madamen skal få treffe henne :-)

".............................................."

[Ørkenvandreren]

Det høres jo egnetlig ut som noe som har sin forklaring i akkurat ditt (tidligere) forhold, og ikke noen generell sak?

Jeg har sikkert en og annen kvinne i historien som jeg ikke ville ønsket å presentere for madamen. Men da har det med akkurat den personen å gjøre.

"..........................................."

You bet, det er grums mellom meg og ex'en. :-)

Så hva jeg hadde ment hvis ikke jeg hadde vært farget av min personlige situasjon, er selvfølgelig vanskelig å være helt sikker på. Men jeg er en relativt "privat person", så jeg ville nok vegret meg mot å få (enhver) ex for tett på livet.

[favn]

Jeg har ikke hørt om at folk har hilsnings- og forklaringskaffe på den måten du ønsker.

[Gjest Persille]

Jeg har ikke hørt om at folk har hilsnings- og forklaringskaffe på den måten du ønsker.

Han skulle hente Billa på en kafé hun var på sammen med meg før de skulle på kino - og jeg spurte om han ikke kunne ta med seg damen inn og ta en kaffe med oss før de dro.