Ikke syden

[Gjest prust]

Oi. Ja, dette er ikke noe man bare skrive under "ting vi aldri blir enige om".

Vi har litt samme problemet i vårt forhold. Her er det i tillegg snakk om to forskjellige land. Sambo er fra England og har all familie der (inkludert en multi-funksjonshemmet søster). Jeg har litt familie i Oslo hvor vi bor, men den viktigste i Tromsø. Mitt argument er at vi nå faktisk bor midt mellom Tromsø og London, selv om vi krysser landegrenser for å komme til hans hjemby.

Har dere vurdert en slik løsning? Altså, ikke nødvendigvis flytte til en gjennomsiktig bygd som du mest sannsynlig ikke vil trives i, men til et større sted som allikevel er nærmere? En annen løsninge er å bestemme dere for et visst antall år hvor dette ikke skal diskuteres, så slipper dere den konstante konflikten. Det trenger ikke å være lenge, kanskje bare et år. Til minstemann skal begynne på skolen, til eldstemann skal begynne på ungdomsskolen... Hva som helst som vil gjøre at dere unngår temaet på en stund. Når det da er på tide å ta det opp igjen, så må du selvfølgelig vise ekstra godvilje og virkelig lytte til (og seriøst vurdere) hans argumenter.

Jeg kan forstå hans ønske om å flytte nærmere foreldrene sine om det er slik at de er gamle. Kanskje han skulle ønske han kunne ha mer tid til de nå. Men dere må tenke på deres egen mentale helse. Kanskje er det bedre for dere å ha dine foreldre, som dere kan støtte dere litt til, nå mens barna er små? (Vet ikke hvor gamke barna dine er, men har sett deg på småbarn). Hvis du i tillegg vil trives dårligere i en liten bygd på vestlandet, så vil jo den totale tilstanden til hele familien forverres.

Dette var bare hva jeg kom på i farten. Jeg er ung og uerfaren med samlivsproblemer, så du får si i fra om det jeg sier er totalt urealistisk

Takk for svar. Det er nok ikke noen god løsning for oss å bo på et tredje sted eller midt i mellom. Da taper vi liksom begge to, og vinner lite.

Da vi flyttet hit, var det egentlig "midlertidig", også seriøst ment fra min side. Vi skulle prøve oss her en stund, i utganspunktet i fem år. De fem årene gikk veldig fort....Og fem nye år er gått.

Nå ser vi vel for oss at vi blir værende til alle tre er ferdig med grunnskolen (15 år til?) - og at vi da kan se for oss at vi flytter. Det tenker vi begge to, selv om han gjerne vil flytte før. Men det er sikkert ikke lett for tre 16, 18 og 20- åringer å flytte - eller da kan de bli værende..... Uff.

Mannen min innser vel også at det blir vanskelig sosialt sett å flytte tilbake, at det krever mye av oss å få gode venner der. Det er også en odelsgård inne i bildet, som mannen min har odel på. Hva gjør vi når de gamle der dør - kanskje i løpet av 10 år?

Vi har også snakket om at svigermor kunne flytte til Sørlandet, men det tror jeg ikke er noen god løsning, verken for henne eller for oss. Hun kunne selvfølgelig avlaste oss mye - for det er hun fantastisk flink til, men sosialt vil det jo ligge mye på oss at hun trives.

Det med å bli enige om å ikke diskutere det på et år eller to, høres OK ut. Men, det dukker likevel opp, særlig når vi er på Vestlandet. Gården ligger på en flott plass, med nydelig utsikt, men det er gammelt hus og grisgrendt - men ikke mer enn 15 km til sentrum da.

Noen tanker fra meg....

[lissi1365380351]

For mitt vedkommende er det vel en blanding av pragmatisme, god selvtillit og tillit til partner.

Men du er vel ikke noe grusomt menneske om du kjenner det i magen? Kanskje du burde tenke litt mindre på hva andre måtte føle og mene, og mer på hvordan du selv har det?

Det var da veldig så mange meninger det var her,synes enkelte har veldig sterke meninger om utroskap og mange er veldig trygge i sine forhold,ok veldig,veldig bra for de.

Men ikke fortell meg at utroskap like godt kan skje her hjemme som i syden eller på danskebåten,det er bare så jæv..teit å lese om.

Da synes jeg dere er veldig naive....

Har dere tatt en tur med disse båtene en helg,det kryr jo av kåte både kvinner og menn,he,he,he,har sett og opplevd det selv.

[lissi1365380351]

Uenig. Vi reiser gjerne hver for oss om det passer sånn. I min jobb er det en del reiser og festligheter (jeg er tidvis reiseleder for en haug mannfolk) skulle tatt seg ut om jeg ikke skulle fått "lov" til å gå på jobb.

Vi nekter hverandre ikkenoe, og ikke ønsker vi å såre den andre med noe "galskap" heller -så da ser jeg ikke problemet.

Man må kanskje bli litt eldre for å få det så godt? hehe

Herreminhatt,det er forskjell på jobb og fornøyelser,"skulle tatt seg ut om jeg ikke fikk gå på jobb",rett og slett for dumt spør du meg.

Hvem har snakket om jobb her da,vi snakket om helt andre ting da..

[Glimtipper]

Takk for svar. Det er nok ikke noen god løsning for oss å bo på et tredje sted eller midt i mellom. Da taper vi liksom begge to, og vinner lite.

Da vi flyttet hit, var det egentlig "midlertidig", også seriøst ment fra min side. Vi skulle prøve oss her en stund, i utganspunktet i fem år. De fem årene gikk veldig fort....Og fem nye år er gått.

Nå ser vi vel for oss at vi blir værende til alle tre er ferdig med grunnskolen (15 år til?) - og at vi da kan se for oss at vi flytter. Det tenker vi begge to, selv om han gjerne vil flytte før. Men det er sikkert ikke lett for tre 16, 18 og 20- åringer å flytte - eller da kan de bli værende..... Uff.

Mannen min innser vel også at det blir vanskelig sosialt sett å flytte tilbake, at det krever mye av oss å få gode venner der. Det er også en odelsgård inne i bildet, som mannen min har odel på. Hva gjør vi når de gamle der dør - kanskje i løpet av 10 år?

Vi har også snakket om at svigermor kunne flytte til Sørlandet, men det tror jeg ikke er noen god løsning, verken for henne eller for oss. Hun kunne selvfølgelig avlaste oss mye - for det er hun fantastisk flink til, men sosialt vil det jo ligge mye på oss at hun trives.

Det med å bli enige om å ikke diskutere det på et år eller to, høres OK ut. Men, det dukker likevel opp, særlig når vi er på Vestlandet. Gården ligger på en flott plass, med nydelig utsikt, men det er gammelt hus og grisgrendt - men ikke mer enn 15 km til sentrum da.

Noen tanker fra meg....

Jeg skjønner at dette er vanskelig.

Det høres jo ut som to forskjellige livsstiler du beskriver her. Kanskje dere burde snakke om hva dere ser for dere de neste årene? Når barna flytter hjemmefra? Når dere blir eldre?

Om dere klarer til å komme til enighet om at dere ikke diskuterer dette på et par år, så burde han også leve opp til den avtalen. Han kan si at han savner foreldrene, at han savner gåreden osv. når dere er der. Uten at det betyr at avgjørelsen skal diskuteres på nytt.

[Glimtipper]

Det var da veldig så mange meninger det var her,synes enkelte har veldig sterke meninger om utroskap og mange er veldig trygge i sine forhold,ok veldig,veldig bra for de.

Men ikke fortell meg at utroskap like godt kan skje her hjemme som i syden eller på danskebåten,det er bare så jæv..teit å lese om.

Da synes jeg dere er veldig naive....

Har dere tatt en tur med disse båtene en helg,det kryr jo av kåte både kvinner og menn,he,he,he,har sett og opplevd det selv.

Er man kåt, så kan man onanere. Vil man ha samleie, så klarer man vente til turen er over. Jeg kan ikke se at dette skal være noe problem. Jeg stoler ikke på kjæresten min fordi jeg er naiv, jeg stoler på han fordi han ikke har gitt meg noen som helst grunn til å mistro han. Og gjør han det, så ser jeg ingen grunn til å fortsette forholdet.

Nå har jeg også den holdningen at litt kyssing eller lignende ikke hadde vært enden på et forhold. Men den er det ikke mange som følger meg på.

[trissie]

Det var da veldig så mange meninger det var her,synes enkelte har veldig sterke meninger om utroskap og mange er veldig trygge i sine forhold,ok veldig,veldig bra for de.

Men ikke fortell meg at utroskap like godt kan skje her hjemme som i syden eller på danskebåten,det er bare så jæv..teit å lese om.

Da synes jeg dere er veldig naive....

Har dere tatt en tur med disse båtene en helg,det kryr jo av kåte både kvinner og menn,he,he,he,har sett og opplevd det selv.

Takk for tråden. De sterkeste meningene har vi når vi har minst erfaring :-)

Tror det er flere av oss eldre her, som kan kjenne oss igjen i deg.

[Glimtipper]

Takk for tråden. De sterkeste meningene har vi når vi har minst erfaring :-)

Tror det er flere av oss eldre her, som kan kjenne oss igjen i deg.

Jeg ser annerledes på det. Jeg synes det er de yngste, med minst erfaring, som tror de kan kontrollere kjæresten vekk fra utroskap.

[Prozak]

Varigheten ja..

Men vil vel si at folk har større sjans for å være utro når de er vekk fra kjæresyten en uke i forhold til en dag..

Man har naturlig nok flere muligheter - det er jo snakk om ren logistikk.

Men for eget tilfelle, så vil jeg påstå at sannsynligheten for at jeg vil være utro er rimelig konstant, så lenge muligheten er der. Hvis jeg ikke har noen lyst til å være utro på mandag, så har det neppe endret seg til fredag.

".............................................."

[Prozak]

Man "havner" ikke borti utroskap.

Nemlig. Jeg velger å tro at jeg ikke er unik i det at jeg ikke plutselig får et innfall og begår en handling som strider mot mine prinsipper, helt uten videre. Uansett hvor jeg er.

".............................................."

[Prozak]

"Større sjans for å være utro".

Er du av den oppfattelsen at det her ikke er noe et anstendig menneske kan styre selv, men en slags force majeure uheldige personer rammes av?

Det virker som om mange mener det. Jeg er helt uenig i det.

Det virker også som enkelte tror at en person som er troende til å være utro kan hindres i å gjøre det ved å kontrollere vedkommende.

"............................................"

[Prozak]

Takk for tråden. De sterkeste meningene har vi når vi har minst erfaring :-)

Tror det er flere av oss eldre her, som kan kjenne oss igjen i deg.

Tja. Hvor gammel er du, da? Jeg vil påstå at jeg har veldig lang og allsidig erfaring når det gjelder dette.

".............................................."

[Prozak]

Er man kåt, så kan man onanere. Vil man ha samleie, så klarer man vente til turen er over. Jeg kan ikke se at dette skal være noe problem. Jeg stoler ikke på kjæresten min fordi jeg er naiv, jeg stoler på han fordi han ikke har gitt meg noen som helst grunn til å mistro han. Og gjør han det, så ser jeg ingen grunn til å fortsette forholdet.

Nå har jeg også den holdningen at litt kyssing eller lignende ikke hadde vært enden på et forhold. Men den er det ikke mange som følger meg på.

"Jeg stoler ikke på kjæresten min fordi jeg er naiv, jeg stoler på han fordi han ikke har gitt meg noen som helst grunn til å mistro han."

Og - for ikke å snakke om: Hvis man skal gå rundt og ikke stole på den man deler livet med, så blir neppe hverdagen særlig hyggelig for en selv.

"............................................"

[flisa]

Herreminhatt,det er forskjell på jobb og fornøyelser,"skulle tatt seg ut om jeg ikke fikk gå på jobb",rett og slett for dumt spør du meg.

Hvem har snakket om jobb her da,vi snakket om helt andre ting da..

..men når jobben er å drikke og feste? - du må lese hva jeg skriver.

[flisa]

Nemlig. Jeg velger å tro at jeg ikke er unik i det at jeg ikke plutselig får et innfall og begår en handling som strider mot mine prinsipper, helt uten videre. Uansett hvor jeg er.

".............................................."

Ja - og man kan faktisk si nei mange ganger før man går fra dansegulvet - opp på rommet - kler av seg og havner i senga...

[trissie]

Tja. Hvor gammel er du, da? Jeg vil påstå at jeg har veldig lang og allsidig erfaring når det gjelder dette.

".............................................."

Godt nærmere 50 enn 30 .-)

[Katt-ja]

Jeg tror det er meget sjelden at noen "bestemmer seg for" å være utro.

De fleste er vel utro ved et uhell, gjerne i forbindelse med for mye alkohol, ihvertfall første gangen.

Klart en kan si at en like godt kan være utro hjemme, men settingen blir nok litt annerledes i hverdagen, enn på en guttetur til syden eller på danskebåten. Det kan da ikke være vanskelig å skjønne det?

Jeg tror derfor at risikoen for å være utro er større en lørdag på danskebåten, altså der settingen er sjekking og alkohol, enn en helt vanlig onsdag på jobb.

"Jeg tror det er meget sjelden at noen "bestemmer seg for" å være utro."

Det er nok sant. Men det er andre veien det gjelder, ser du. Man kan bestemme seg for _ikke_ å være utro. Det funker helt greit.

[Prozak]

Godt nærmere 50 enn 30 .-)

Og hvor mange seriøse forhold?

"........................................"

[trissie]

Og hvor mange seriøse forhold?

"........................................"

Ett! Har vart i snart 27 år, med et lite opphold :-)

Og det var min useriøse takling av egen krise.

Hyggelig du spør :-)

[Prozak]

Ett! Har vart i snart 27 år, med et lite opphold :-)

Og det var min useriøse takling av egen krise.

Hyggelig du spør :-)

:-)

Men da vil jeg påstå at jeg har litt mer erfaring med tillit, utroskap o.l. i forhold, iom. at jeg har flere slike bak meg. Det jeg ikke har erfaring med, er et forhold som varer fullt så lenge som ditt.

".............................................."

[trissie]

:-)

Men da vil jeg påstå at jeg har litt mer erfaring med tillit, utroskap o.l. i forhold, iom. at jeg har flere slike bak meg. Det jeg ikke har erfaring med, er et forhold som varer fullt så lenge som ditt.

".............................................."

Tja.....

Hvis du har fulgt med i tråder her tidligere, hadde du kanskje oppdaget at jeg har fortalt hvorfor jeg engasjerer meg?

Jeg var den utro parten, og har opplevet hvordan dette påvirker flere parter.

Men jeg har også erfaring i hvorfor en sak ikke skal bedømmes utfra en part.