Lavt stoffskifte

[Gjest leiavsutter]

En bekjent av meg har lavt stoffskifte, og sier det er mye som følger med denne "sykdommen":

Slapphet, trøtthet, dårlig korttidshukommelse, konsentrasjonsvansker, blir lett irritert, irritabel, etc.

Jeg finner det litt frustrerende til tider, og det blir i tillegg mye snakk om dette..Føler det som om alt som om alt med henne har noe med stoffskiftet å gjøre, i følge henne selv..

Noen som har meninger å dele, eller som sliter med dette selv?

Jeg bor sammen med vedkommende, kanskje greit å nevne.

[jubalong70]

JEg har også lavt stoffskifte, men må bare si at det ikke er noe jeg snakker om til daglig. Jeg tar nå mine tabletter og lever greit med det.

Før man får justert medisindosen kan det nok være veldig plagsomt. Men hvis legen er flittig til å ta blodprøver og finner en dose som fungerer, skal det ikke være nødvendig å være så plaget.

[Gjest også stoffskifteproblemer]

Denne sykdommen opptrer med mange "ansikter", alle rammes ikke like hardt. Men noen rammes hardere, og du vet, det man er opptatt av, det snakker man ofte om. Og det _er_ mange sider av denne sykdommen, mye som hører inn under den. Selvfølgelig kan nok ikke alt relateres til sykdommen, men svært mye kan.

Jo lengre man har gått med sykdommen ubehandlet, jo flere plager har man som regel.

Det er ikke så lett for andre å forstå at man ikke orker like mye som friske, for man ser jo ofte frisk ut utenpå. Det hender jeg må si nei til å være med på sosiale arrangementer, fordi jeg vet at da må jeg bruke to dager på å hente meg inn igjen etterpå. Hvis jeg ikke har de to dagene, så får jeg en vannvittig trøtthet som varer i flere dager. Dette er jo selvfølgelig noe som andre folk ikke ser og ikke skjønner noe av.

Du kan vise henne dette forumet her:

http://www.xlpluss.no/thyroforum/index.php

Der finner hun andre hun kan prate med og dele tanker om denne sykdommen.

[Gjest leiavsutter]

JEg har også lavt stoffskifte, men må bare si at det ikke er noe jeg snakker om til daglig. Jeg tar nå mine tabletter og lever greit med det.

Før man får justert medisindosen kan det nok være veldig plagsomt. Men hvis legen er flittig til å ta blodprøver og finner en dose som fungerer, skal det ikke være nødvendig å være så plaget.

Hun er 24. Det er ikke så lenge siden hun fant ut at hun hadde lavt stoffskifte.

Hnu er i prøvefasen hva medisin angår. Kanskje derfor hun er så opptatt av det.

Jeg får daglig høre at hun fryser når det er varmt, svetter når dt er kaldt, er trøtt og slapp. Hver eneste dag. Blir lei det. Og hun sier det er stoffskiftet som er skyld i det.

Hun føler at medisinene ikke fungere godt nok. Hun var nettopp hos legen, og fikk opjustert dosen. Kanskje det blir bedre.

[Gjest også stoffskifteproblemer]

JEg har også lavt stoffskifte, men må bare si at det ikke er noe jeg snakker om til daglig. Jeg tar nå mine tabletter og lever greit med det.

Før man får justert medisindosen kan det nok være veldig plagsomt. Men hvis legen er flittig til å ta blodprøver og finner en dose som fungerer, skal det ikke være nødvendig å være så plaget.

"Før man får justert medisindosen kan det nok være veldig plagsomt. Men hvis legen er flittig til å ta blodprøver og finner en dose som fungerer, skal det ikke være nødvendig å være så plaget."

Nei, det burde ikke vært nødvendig. Men dessverre gjelder ikke det alle. Alle blir ikke friske av medisinen, noen tåler den ikke og andre har tilstander som gjør at de ikke får utnyttet medisinen godt nok. Det finnes annen medisin å få, men kun på registreringsfritak, og der er man helt avhengig av å ha en lege som forstår problemet og er villig til hjelpe. Det er det dessverre ennå mange leger som ikke er. Mange leger har direkte feilinformasjon om alternativene, eller de vet ingenting om de andre legemidlene som finnes og som kunne ha hjulpet folk.

[Gjest også stoffskifteproblemer]

Hun er 24. Det er ikke så lenge siden hun fant ut at hun hadde lavt stoffskifte.

Hnu er i prøvefasen hva medisin angår. Kanskje derfor hun er så opptatt av det.

Jeg får daglig høre at hun fryser når det er varmt, svetter når dt er kaldt, er trøtt og slapp. Hver eneste dag. Blir lei det. Og hun sier det er stoffskiftet som er skyld i det.

Hun føler at medisinene ikke fungere godt nok. Hun var nettopp hos legen, og fikk opjustert dosen. Kanskje det blir bedre.

Du må nok regne med at det kan ta tid å få stoffskiftet nogenlunde normalt, hvis det i det hele tatt blir det. Legene antyder ofte rundt tre - seks måneder, men min erfaring er at det kan gå adskillig lengre tid. Kanskje opp mot et år eller mer. Som nevnt tidligere, ikke alle blir friske selv om legene sier at de er det. Blodprøvene kan nemlig være innenfor det normale, selv om man er syk.

[Gjest leisutter]

"Før man får justert medisindosen kan det nok være veldig plagsomt. Men hvis legen er flittig til å ta blodprøver og finner en dose som fungerer, skal det ikke være nødvendig å være så plaget."

Nei, det burde ikke vært nødvendig. Men dessverre gjelder ikke det alle. Alle blir ikke friske av medisinen, noen tåler den ikke og andre har tilstander som gjør at de ikke får utnyttet medisinen godt nok. Det finnes annen medisin å få, men kun på registreringsfritak, og der er man helt avhengig av å ha en lege som forstår problemet og er villig til hjelpe. Det er det dessverre ennå mange leger som ikke er. Mange leger har direkte feilinformasjon om alternativene, eller de vet ingenting om de andre legemidlene som finnes og som kunne ha hjulpet folk.

Jeg har hørt om han Oftebro i Oslo, at ha skal være veldig flink på området.

Men vanlig allmennpraktiserende leger har visstnok generelt lite peiling hva lavt stoffskifte angår.

[jubalong70]

Hun er 24. Det er ikke så lenge siden hun fant ut at hun hadde lavt stoffskifte.

Hnu er i prøvefasen hva medisin angår. Kanskje derfor hun er så opptatt av det.

Jeg får daglig høre at hun fryser når det er varmt, svetter når dt er kaldt, er trøtt og slapp. Hver eneste dag. Blir lei det. Og hun sier det er stoffskiftet som er skyld i det.

Hun føler at medisinene ikke fungere godt nok. Hun var nettopp hos legen, og fikk opjustert dosen. Kanskje det blir bedre.

Har du fortalt henne (på en fin måte) at det er litt slitsomt å høre på sykdomspratet hele tiden?

Det er selvsagt forståelig at hun er opptatt av dette, men det blir jo ikke bedre av å terpe på det hele dagen, hver dag.

Hun må belage seg på en forholdsvis lang periode med utprøving av medisindose.

I tillegg bør hun spise mat som gir henne nok næringsstoffer og lite unødige stoffer. Dette vil hjelpe på den generelle helsetilstanden og energien hennes.

[Gjest kizi]

Du må nok regne med at det kan ta tid å få stoffskiftet nogenlunde normalt, hvis det i det hele tatt blir det. Legene antyder ofte rundt tre - seks måneder, men min erfaring er at det kan gå adskillig lengre tid. Kanskje opp mot et år eller mer. Som nevnt tidligere, ikke alle blir friske selv om legene sier at de er det. Blodprøvene kan nemlig være innenfor det normale, selv om man er syk.

Jeg har hatt lavt stoffskifte i 15 år. Jeg vil si jeg har gode og dårlige perioder, selv om jeg bruker medisin. Jeg har opplevet derpresjoner, tiltaksløshet, mye muskelsmerter, humørsvingninger, lett å glemme ting, fryser og svetter lett. Sosiale tilstander blir vanskelig, da jeg blir så sliten av feks å være lengere oppe om kvelden/natten. Tar tid å komme opp igjen. I fjor fikk jeg konstatert fibromyalgi, og legen min ville sette meg på en medisin for depresjon uten at jeg helt vet grunnen. Hun sa det kunne hjelpe. Legen sa også at alle disse overnevnte plager kunne ha med mitt stoffskifte å gjøre.

Jeg har mann og 2 barn, og jeg nevner sjelden mine plager, selv om de er der. Som sagt gode og dårlige perioder har jeg. Selv min mann forstår ikke at jeg kan ha det vanskelig, da det ikke synes utenpå meg. Vil si det er en skjult sykdom som er lite i fokus.

[forsytia]

Gikk med lavt stoffskifte i ett halvt år og det er det verste halvår jeg har opplevd. Frøs, orket knapt å gå på kjøkkenet, med småbarn var jeg utslitt etter måltidene, sosiale aktiviteter var utmattende, hjernen gikk for halv maskin. Lå mye på sofaen utenom jobb.

Var lovet at stoffskifte var OK etter 6 uker etter operasjon. Det ble ett tungt halvår før alt begynte å fungere normalt.

Prøv å snakke med henne om hvordan hun takler det, du vet at hun sliter men dere må ikke snakke om det hele tiden.

[Gjest også stoffskifteproblemer]

Jeg har hørt om han Oftebro i Oslo, at ha skal være veldig flink på området.

Men vanlig allmennpraktiserende leger har visstnok generelt lite peiling hva lavt stoffskifte angår.

Jeg har hørt at mange er fornøyd med Balderklinikken i Oslo, der har de spesialister på stoffskiftesykdommer.

Har derimot hørt veldig mye negativt om Oftebro, virker som om han er mer interessert i pengene enn pasientene. Jeg vet ikke jeg, det er ihvertfall fryktelig dyrt å gå til han. Venninnen min betaler visst 2000,- pr konsultasjon, og da må hun ta blodprøver et annet sted. Veldig plundrete synes jeg. Jeg har ihvertfall ikke råd til å gå dit!

[Gjest også stoffskifteproblemer]

Jeg har hatt lavt stoffskifte i 15 år. Jeg vil si jeg har gode og dårlige perioder, selv om jeg bruker medisin. Jeg har opplevet derpresjoner, tiltaksløshet, mye muskelsmerter, humørsvingninger, lett å glemme ting, fryser og svetter lett. Sosiale tilstander blir vanskelig, da jeg blir så sliten av feks å være lengere oppe om kvelden/natten. Tar tid å komme opp igjen. I fjor fikk jeg konstatert fibromyalgi, og legen min ville sette meg på en medisin for depresjon uten at jeg helt vet grunnen. Hun sa det kunne hjelpe. Legen sa også at alle disse overnevnte plager kunne ha med mitt stoffskifte å gjøre.

Jeg har mann og 2 barn, og jeg nevner sjelden mine plager, selv om de er der. Som sagt gode og dårlige perioder har jeg. Selv min mann forstår ikke at jeg kan ha det vanskelig, da det ikke synes utenpå meg. Vil si det er en skjult sykdom som er lite i fokus.

Fikk tips idag om at bladet "Bedre helse" tar opp lavt stoffskifte som tema i januarutgaven sin nå. Så litt fokus er det jo.

[Gjest leiavsutter]

Gikk med lavt stoffskifte i ett halvt år og det er det verste halvår jeg har opplevd. Frøs, orket knapt å gå på kjøkkenet, med småbarn var jeg utslitt etter måltidene, sosiale aktiviteter var utmattende, hjernen gikk for halv maskin. Lå mye på sofaen utenom jobb.

Var lovet at stoffskifte var OK etter 6 uker etter operasjon. Det ble ett tungt halvår før alt begynte å fungere normalt.

Prøv å snakke med henne om hvordan hun takler det, du vet at hun sliter men dere må ikke snakke om det hele tiden.

Hva slags operasjon?

[Gjest leiavsutter]

Fikk tips idag om at bladet "Bedre helse" tar opp lavt stoffskifte som tema i januarutgaven sin nå. Så litt fokus er det jo.

Stemmer! Har lest det. Bra at de tar det opp.

[Gjest leiavsutter]

Har du fortalt henne (på en fin måte) at det er litt slitsomt å høre på sykdomspratet hele tiden?

Det er selvsagt forståelig at hun er opptatt av dette, men det blir jo ikke bedre av å terpe på det hele dagen, hver dag.

Hun må belage seg på en forholdsvis lang periode med utprøving av medisindose.

I tillegg bør hun spise mat som gir henne nok næringsstoffer og lite unødige stoffer. Dette vil hjelpe på den generelle helsetilstanden og energien hennes.

Er litt mer forståelsesfull nå, som jeg vet litt mer, og har fått bekreftet ting angående sykdommen som faktisk er kjennetegn.

Hnu er veldig flink å spise regelmessig og sunt. Hun holder seg langt unna sukker, som regel.

Synes litt synd på henne også. Fikk litt dårlig samvittighet nå, egentlig..

[forsytia]

Hva slags operasjon?

Knute i skjoldbrukskjertelen(knutestruma). Hadde i utgangspunktet normalt stoffskifte. Operert bort halvparten av skjoldbrukskjerten pga denne godartede svulsten. Dermed forsvant halve produksjonen. Teorien er da at andre halvdel overtar hele produksjonen. Det stemt, men tok altså fryyyktelig laaaang tid.

[jubalong70]

Er litt mer forståelsesfull nå, som jeg vet litt mer, og har fått bekreftet ting angående sykdommen som faktisk er kjennetegn.

Hnu er veldig flink å spise regelmessig og sunt. Hun holder seg langt unna sukker, som regel.

Synes litt synd på henne også. Fikk litt dårlig samvittighet nå, egentlig..

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har handlet i god tro. Nå vet du bedre, og kan handle etter det du vet nå.

Gi din kjære en god klem og si at du er glad i henne.

[Gjest margretaa]

Jeg har selv lavt stoffskifte. Som følge av medisin jeg bruker mot en annen sykdom:-(

Lavt stoffskifte har vel med et organ som heter skjoldbruskkjertelen å gjøre, så du kan trygt skrive sykdom, og ikke "sykdom".

Men jeg forstår veldig godt at du er lei av sykdomsprat. Når det blir hele tiden er det kjempeslitsomt. Jeg prater svært sjelden om slikt, noe jeg er stolt over. Men har en venninne som alltid prater om det, og ikke bare jeg er lei. Men alle. Hun må jo prate om sykdom uansett hvor hun er og hvem hun er sammen med. :-(

Men at jeg er veldig mye trøtt og sliten og har muskelkramper og leddsmerter og tørr i huden etc, det kan jeg ikke noe for, og jeg håper virkelig ikke de jeg bor med blir kjempeirritert pga det... (snakker ikke om det hele tiden for det, bare går å legger meg og smører meg inn med ibux gel, jeg)

Håper iallfall hun får god nytte av medisinen etterhvert og at hun vil prate mindre om det. Hun må vel få det ut av seg og innser kanskje ikke at det er for mye og at det er irriterende.

[Gjest leiavsutter]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har handlet i god tro. Nå vet du bedre, og kan handle etter det du vet nå.

Gi din kjære en god klem og si at du er glad i henne.

Jeg tok det opp med henne at jeg hadde lest en artikel om lavt stoffskifte (nyeste Bedre Helse), og at det i ettertid gikk opp et lys for meg. Jeg så at nesten samtlige symptomer stemte med henne. Og jeg kommenterte at jeg hadde spurt på internett og fått svar fra andre som hadde lavt stoffskifte, og kome med eksempler derfra. Etter det fikk vi en mye bedre tone, og hun føler sikkert at jeg forstår henne bedre nå.

[Gjest leiavsutter]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har handlet i god tro. Nå vet du bedre, og kan handle etter det du vet nå.

Gi din kjære en god klem og si at du er glad i henne.

Ps: Hun er ikke min kjære, vi er to venninner..:-)