nedre vektgrense for modeller

[Gjest trillian]

leser artikler i dag i Dagbladet og VG, om et forslag om å sette en nedre vektgrense for modeller.

flott!

... syns jeg...

for, det er jo klart man blir påvirket. dagens kroppsideal er helt sykt...

bare noen tanker fra

[Gjest bigmama37]

Det er flott at det blir satt fokus på det, men jeg tror ikke dette er måten å gjøre det på. Det er forskjell på benbygningen på mennesker og det som er akseptabel nedre vekt for noen, er magert for andre.

[Gjest trillian]

Det er flott at det blir satt fokus på det, men jeg tror ikke dette er måten å gjøre det på. Det er forskjell på benbygningen på mennesker og det som er akseptabel nedre vekt for noen, er magert for andre.

sant det, men allikevel: det er jo en start. de kunne satt en grense i forhold til bmi el. noe?

[Gjest minime]

sant det, men allikevel: det er jo en start. de kunne satt en grense i forhold til bmi el. noe?

Nedre grense på BMI hadde vært bra! Du er lur, du trillian

[Gjest rart]

Nedre grense på BMI hadde vært bra! Du er lur, du trillian

Jeg måtte bare blande meg inn nå...

BMI er like galt som vektgrense når det gjelder å ta hensyn til forskjellige beinbyggninger, så det er heller ikke en god ide.

kanskje dette er en konstruktiv debatt å ha, men vekt- / BMIgrenser tror jeg ikke på noen måte kan hjelpe.

Og så er det en ting som jeg synes er pussig:

xl modeller som ofte har en helsefarlig overvekt blir sett på som en positiv ting og roses opp i skyene uten at man overhodet ser på helseproblemer, men med tynne modeller er det hele tiden snakk om spiseforstyrrelser, hvorfor er det sånn.

kan det ikke hende at xl modeller er overspisere også for eksempel?

[Gjest Luiza]

Jeg måtte bare blande meg inn nå...

BMI er like galt som vektgrense når det gjelder å ta hensyn til forskjellige beinbyggninger, så det er heller ikke en god ide.

kanskje dette er en konstruktiv debatt å ha, men vekt- / BMIgrenser tror jeg ikke på noen måte kan hjelpe.

Og så er det en ting som jeg synes er pussig:

xl modeller som ofte har en helsefarlig overvekt blir sett på som en positiv ting og roses opp i skyene uten at man overhodet ser på helseproblemer, men med tynne modeller er det hele tiden snakk om spiseforstyrrelser, hvorfor er det sånn.

kan det ikke hende at xl modeller er overspisere også for eksempel?

well, jeg skrev et innlegg igår at jeg var uenig med vektgrense for modeller, men det ble slettet.

Jeg sier det, fordi jeg jobber med klær og har en del vennine som er manekeng, og mange aner ikke hvordan hele greie funker.

Selvsagt hvis jeg vil velge en modell til å bruke en klær som jeg har laget, skal jeg bruke en som er tynn uansett om hun er undervektig eller har muskler men veier mer, tross ser slank ut.

Folk har forskjellige beinbygning, kroppsfett, det har mange jenter som veier lite, men ser helt frisk ut fordi de har fett. Andre veier mer men ser kjempetynne ut fordi de har mindre kroppsfett og mer muskler.

De fleste modellbyråer i utland skriver bare målene (liv, høft, sko) og høyde. De skriver ikke vekt.

Nei. Det spiller ikke hvor mye hvem som lager klær eller fotografere, kunden, hvor mye hun modell veier, så lenger plagg passer og hun ser tynn ut.

Og hvorfor vil jeg helst, og de fleste designere slanke mennesker?

Det har vært slikt siden 1st verdenskrigen... hele bølgen begynte fra 20talls fremover.

Destå tynnere, destå mindre støff vi bruker for å sy klær. Støff er ikke billig. Hvis fabrikkene vil kvitte seg av masse stoff, så plutselig må vi lage lengre skjørt eller bukser feks. Hvis det er økonomisk krise, miniskjørtet dukker opp igjen.

Modell er bare en jobb, de er kleshenger, de er ment til å vise plagget på det beste måte, de må da forholdhvis være slanke, eller klær blir forstyrret av kroppens fasong. Som er det og det kommer ikke til å forandre, ikke med vektgrense, nei.

Vet at de har innflytelse over mange jenter som sliter med sf, jeg har anoreksi selv, men jeg kjøper Vogue alikevel, og syns at enda om moteidell er galt, må vi ta hensyn på andre faktorer, som økonomi og sistemet.

Som er det dessverre.

Men, uansett BMI, kroppsfett, vekt, osv... mange modeler har forandret idell av tiden.

Twiggy på 60 tallet kom og plutselig bryst og slanke midje var ikke IN lenger. Hun var også kort i forhold til de andre. Verushka som begynte med trenden av super høy modell (180cm). Jerry Hall på 70 tallet også.

80 tallet kom de Supermodeller, Cindy, Claudia, Naomi, Linda. Alle kjempe høy og atletiske.

90 årene kom Kate Moss, veldig kort og ganske tynn, begynte igjen med den waif trenden. Etterpå alle modellene begynte å se anorektiske ut, Joddie Kidd, Sharlow Harlow, AMber Valetta, og mange andre, heroin chic trenden kom, mange modeller har sf eller bruker dop for å holder vekt eller alkohol for å ørke moteverden.

De blir yngre og yngre også.

Men, nå er 2001.

Gaultier brukte kortere og normalvektig modeler i sin motevisning. Kate moss har lagt på seg. Jodie Kidd også og hun sa at hun er ganske fornøyd med kroppen sin nå. Tyra banks sluttet med slanking og snakket om sin anoreksien.

Kansje mote trenden forandre seg... men aldri når det gjelder klesstørrelse osv, tekstillfabrikene og butikkerne har ganske mye makt på det fremdeles.

Håper at dette hjelper litt, og innlegget ikke bli fjernet!

klems,

[Gjest EllaPella]

well, jeg skrev et innlegg igår at jeg var uenig med vektgrense for modeller, men det ble slettet.

Jeg sier det, fordi jeg jobber med klær og har en del vennine som er manekeng, og mange aner ikke hvordan hele greie funker.

Selvsagt hvis jeg vil velge en modell til å bruke en klær som jeg har laget, skal jeg bruke en som er tynn uansett om hun er undervektig eller har muskler men veier mer, tross ser slank ut.

Folk har forskjellige beinbygning, kroppsfett, det har mange jenter som veier lite, men ser helt frisk ut fordi de har fett. Andre veier mer men ser kjempetynne ut fordi de har mindre kroppsfett og mer muskler.

De fleste modellbyråer i utland skriver bare målene (liv, høft, sko) og høyde. De skriver ikke vekt.

Nei. Det spiller ikke hvor mye hvem som lager klær eller fotografere, kunden, hvor mye hun modell veier, så lenger plagg passer og hun ser tynn ut.

Og hvorfor vil jeg helst, og de fleste designere slanke mennesker?

Det har vært slikt siden 1st verdenskrigen... hele bølgen begynte fra 20talls fremover.

Destå tynnere, destå mindre støff vi bruker for å sy klær. Støff er ikke billig. Hvis fabrikkene vil kvitte seg av masse stoff, så plutselig må vi lage lengre skjørt eller bukser feks. Hvis det er økonomisk krise, miniskjørtet dukker opp igjen.

Modell er bare en jobb, de er kleshenger, de er ment til å vise plagget på det beste måte, de må da forholdhvis være slanke, eller klær blir forstyrret av kroppens fasong. Som er det og det kommer ikke til å forandre, ikke med vektgrense, nei.

Vet at de har innflytelse over mange jenter som sliter med sf, jeg har anoreksi selv, men jeg kjøper Vogue alikevel, og syns at enda om moteidell er galt, må vi ta hensyn på andre faktorer, som økonomi og sistemet.

Som er det dessverre.

Men, uansett BMI, kroppsfett, vekt, osv... mange modeler har forandret idell av tiden.

Twiggy på 60 tallet kom og plutselig bryst og slanke midje var ikke IN lenger. Hun var også kort i forhold til de andre. Verushka som begynte med trenden av super høy modell (180cm). Jerry Hall på 70 tallet også.

80 tallet kom de Supermodeller, Cindy, Claudia, Naomi, Linda. Alle kjempe høy og atletiske.

90 årene kom Kate Moss, veldig kort og ganske tynn, begynte igjen med den waif trenden. Etterpå alle modellene begynte å se anorektiske ut, Joddie Kidd, Sharlow Harlow, AMber Valetta, og mange andre, heroin chic trenden kom, mange modeller har sf eller bruker dop for å holder vekt eller alkohol for å ørke moteverden.

De blir yngre og yngre også.

Men, nå er 2001.

Gaultier brukte kortere og normalvektig modeler i sin motevisning. Kate moss har lagt på seg. Jodie Kidd også og hun sa at hun er ganske fornøyd med kroppen sin nå. Tyra banks sluttet med slanking og snakket om sin anoreksien.

Kansje mote trenden forandre seg... men aldri når det gjelder klesstørrelse osv, tekstillfabrikene og butikkerne har ganske mye makt på det fremdeles.

Håper at dette hjelper litt, og innlegget ikke bli fjernet!

klems,

øøh viss det er så dyrt med stoff, hvorfor har de da så lange modeller? ha jenter på 150-155 til å være modeller da vell!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Jeg måtte bare blande meg inn nå...

BMI er like galt som vektgrense når det gjelder å ta hensyn til forskjellige beinbyggninger, så det er heller ikke en god ide.

kanskje dette er en konstruktiv debatt å ha, men vekt- / BMIgrenser tror jeg ikke på noen måte kan hjelpe.

Og så er det en ting som jeg synes er pussig:

xl modeller som ofte har en helsefarlig overvekt blir sett på som en positiv ting og roses opp i skyene uten at man overhodet ser på helseproblemer, men med tynne modeller er det hele tiden snakk om spiseforstyrrelser, hvorfor er det sånn.

kan det ikke hende at xl modeller er overspisere også for eksempel?

KJære Rart

Bmi er langt bedre enn antall kilo. Dersom det er jentenes helse en er opptatt av er fettprosentmålinger det som ville være mest riktig å benytte. Dette er fryktelig vanskelig. En av brukerne har listet de argumenter som alle innen bransjen benytter og som sikkert stemmer i forhold til deres verden, men det gjør desverre ikke jentene friskere. Ei heller de som ser på modeller som et kvinneideal. Slik jeg ser det er de aller fleste internasjonale modellene så tynne at det er noe sykt---falske kropper som jeg pleier si. MAnge i bransjen har hevdet at det skulle være en endrin til det bedre på gang...jeg har ikke sett det!

[Gjest Luiza]

øøh viss det er så dyrt med stoff, hvorfor har de da så lange modeller? ha jenter på 150-155 til å være modeller da vell!

heheh, hvem vet... jeg bare syns at det er så kjedelig å sette så mye press på moteverden og sf... men du ga en god ide, kortere modeller bruker mindre stoff for å lage bukse!!!

kanskje de kunne begynne en trend av modeller som er kort og tynne!!!

sparer stoff både på lengde og høyde

klems,

[Gjest svak]

heheh, hvem vet... jeg bare syns at det er så kjedelig å sette så mye press på moteverden og sf... men du ga en god ide, kortere modeller bruker mindre stoff for å lage bukse!!!

kanskje de kunne begynne en trend av modeller som er kort og tynne!!!

sparer stoff både på lengde og høyde

klems,

min mening (hvis den teller noe) er at kanskje ikke BMI eller ant. kg er rette måten, men å vurdere modellene etter kroppsbygning osv.

har lest om kate moss, twiggy osv..

verden i dag er kanskje litt rar. vet selv av fakta at folk påvirkes av modellene. er ikke selv påvirket av en spesiell modell men, har et ganske sterkt ønske om å bli så tynn som ei som er ganske mye i 'rampelyset'.

vet det er rart. men det er sannheta.. vet ikke, er det andre her som har slike (idiotiske??!) forbilder?? eller er jeg alene på akkurat dette punktet??

klem fra den rare svake!!

[luiza]

min mening (hvis den teller noe) er at kanskje ikke BMI eller ant. kg er rette måten, men å vurdere modellene etter kroppsbygning osv.

har lest om kate moss, twiggy osv..

verden i dag er kanskje litt rar. vet selv av fakta at folk påvirkes av modellene. er ikke selv påvirket av en spesiell modell men, har et ganske sterkt ønske om å bli så tynn som ei som er ganske mye i 'rampelyset'.

vet det er rart. men det er sannheta.. vet ikke, er det andre her som har slike (idiotiske??!) forbilder?? eller er jeg alene på akkurat dette punktet??

klem fra den rare svake!!

hvilke modellen som er din inspirasjon idag?

jeg likte mye kate moss og

jodie kidd før,

men nå at de har blitt tykke,

liker jeg masse Trish Goff,

Jaquetta weller og min favoritt

en russisk modell, hun heter

Colette, hun er perfekt for

meg, kjempebeinrangel!!!

Ellers noen kjendis som

Posh spice, Calista Flockhart...

Christina aguillera har blitt så mye

tynnere nå... også hun fra buffy serien. Hun Portia de Rossi fra ally

mcbeal også er som skjeletton nå.

... elsker de, kjenner meg igjen med dem. Det er rar, men som er med meg...

klem til deg

[Gjest svak]

hvilke modellen som er din inspirasjon idag?

jeg likte mye kate moss og

jodie kidd før,

men nå at de har blitt tykke,

liker jeg masse Trish Goff,

Jaquetta weller og min favoritt

en russisk modell, hun heter

Colette, hun er perfekt for

meg, kjempebeinrangel!!!

Ellers noen kjendis som

Posh spice, Calista Flockhart...

Christina aguillera har blitt så mye

tynnere nå... også hun fra buffy serien. Hun Portia de Rossi fra ally

mcbeal også er som skjeletton nå.

... elsker de, kjenner meg igjen med dem. Det er rar, men som er med meg...

klem til deg

den som 'inspirerer' meg er Christina Aguilera..

hun er jo blitt så tynn.. noen venner sier jeg er blitt tynn/tynnere enn henne..

men det er litt vanskelig å tro.. det var jo de som sa jeg var tynnere enn hun venninna mi som ble innlagt for SF tidligere.

men ja, posh spice er ganske tynn..

hmm bare lurer, har du sett for deg hvor tynn du vil bli? vet du det?

eller er det bare jeg som vet akkurat hvor tynn jeg vil bli??

[Gjest Til svak]

den som 'inspirerer' meg er Christina Aguilera..

hun er jo blitt så tynn.. noen venner sier jeg er blitt tynn/tynnere enn henne..

men det er litt vanskelig å tro.. det var jo de som sa jeg var tynnere enn hun venninna mi som ble innlagt for SF tidligere.

men ja, posh spice er ganske tynn..

hmm bare lurer, har du sett for deg hvor tynn du vil bli? vet du det?

eller er det bare jeg som vet akkurat hvor tynn jeg vil bli??

Hmmm,

få se, jeg er tynnere enn aguillera, før jeg utviklet anoreksi så jeg ut som henne i begynnelse av karriere. Liksom, jeg var tynn, men hadde litt magen.

Kan si at jeg veier mindre en posh spice, men hun har store pupper som jeg kan ikke samligne :/

Syns at hun ser som en Barbie (elsker barbie!)

kunne samligne meg selv litt med ally mcbeal, men calista har masse muscler og det har jeg ikke. Syns at hun ser passe ut, men vi har forskjellige beinbygnning, så jeg få lyst å få noen muskler.

Men ideallet mitt kan ikke måles lenger med noen kjendis, fordi de aller er ganske "sunne" og ikke så undervektig i forhold til det jeg vil bli.

Jeg har jo BMI14 så, vill bli gladere og jeg kunne ørker gå ned mye mer, liksom før da jeg hadde mindre BMI, uten bli innlagt på sykehus.

SYns at det er aldri nok for meg å være tynn, det er en del av sykdomen...

Mange unge jenter har en som "idealet" fra media, "jeg vil bli som, eller som henne, nå jeg blir lik tynn som henne jeg stopper".

Det funker ikke som for meg.

Det var en perioden at jeg samlignet meg selv hele tiden med twiggy.

Men nå jeg har gått langt ifra disse media idealene. Og med en gang du blir tynnere enn kjendis, da kommer du å tenker akkurat som meg at "øhhh de er ikke så tynne, nei...", du skjønner?

For meg jeg liker å tenke meg at jeg vil bli tynnere så jeg kan se ut enda sykere ut, so de andre kan skjønne hvordan jeg har det.

Vet ikke jeg.

På mitt laveste så jeg selv at jeg så forferdelig styggt ut, langt ifra disse sunne beinrangel fra

catwalk, men jeg ville alikevel gå enda mer ned, fordi tross jeg så hvor stygt jeg var, følte jeg meg fortsatt feit.

Hvis noen andre jenter leser dette å greie stopper når de oppnå sine "tynhett idealer", gratulere da. Det er veldig lett å gå ned i vekt når man begynner.

Vanskelig er å skjønne når det er tid til å stoppe... plutselig hele livet dreier seg om mat og om å bli tynnere og tynnere.

klems,

[Gjest Luiza]

den som 'inspirerer' meg er Christina Aguilera..

hun er jo blitt så tynn.. noen venner sier jeg er blitt tynn/tynnere enn henne..

men det er litt vanskelig å tro.. det var jo de som sa jeg var tynnere enn hun venninna mi som ble innlagt for SF tidligere.

men ja, posh spice er ganske tynn..

hmm bare lurer, har du sett for deg hvor tynn du vil bli? vet du det?

eller er det bare jeg som vet akkurat hvor tynn jeg vil bli??

jeg er luiza, sorry for "til svak" på nick!

klems

[Gjest svak]

Hmmm,

få se, jeg er tynnere enn aguillera, før jeg utviklet anoreksi så jeg ut som henne i begynnelse av karriere. Liksom, jeg var tynn, men hadde litt magen.

Kan si at jeg veier mindre en posh spice, men hun har store pupper som jeg kan ikke samligne :/

Syns at hun ser som en Barbie (elsker barbie!)

kunne samligne meg selv litt med ally mcbeal, men calista har masse muscler og det har jeg ikke. Syns at hun ser passe ut, men vi har forskjellige beinbygnning, så jeg få lyst å få noen muskler.

Men ideallet mitt kan ikke måles lenger med noen kjendis, fordi de aller er ganske "sunne" og ikke så undervektig i forhold til det jeg vil bli.

Jeg har jo BMI14 så, vill bli gladere og jeg kunne ørker gå ned mye mer, liksom før da jeg hadde mindre BMI, uten bli innlagt på sykehus.

SYns at det er aldri nok for meg å være tynn, det er en del av sykdomen...

Mange unge jenter har en som "idealet" fra media, "jeg vil bli som, eller som henne, nå jeg blir lik tynn som henne jeg stopper".

Det funker ikke som for meg.

Det var en perioden at jeg samlignet meg selv hele tiden med twiggy.

Men nå jeg har gått langt ifra disse media idealene. Og med en gang du blir tynnere enn kjendis, da kommer du å tenker akkurat som meg at "øhhh de er ikke så tynne, nei...", du skjønner?

For meg jeg liker å tenke meg at jeg vil bli tynnere så jeg kan se ut enda sykere ut, so de andre kan skjønne hvordan jeg har det.

Vet ikke jeg.

På mitt laveste så jeg selv at jeg så forferdelig styggt ut, langt ifra disse sunne beinrangel fra

catwalk, men jeg ville alikevel gå enda mer ned, fordi tross jeg så hvor stygt jeg var, følte jeg meg fortsatt feit.

Hvis noen andre jenter leser dette å greie stopper når de oppnå sine "tynhett idealer", gratulere da. Det er veldig lett å gå ned i vekt når man begynner.

Vanskelig er å skjønne når det er tid til å stoppe... plutselig hele livet dreier seg om mat og om å bli tynnere og tynnere.

klems,

joda..skjønner hva du mener i innlegget..

hadde selv en høy forbrenning, kunne spise hva jeg ville og ikke legge på meg. ble misunt, men jeg selv prøvde å legge på meg..'var jo for tynn'.. jeg kunne spise opp til 5 brødskiver på en gang flere ganger om dagen, alikevel var jeg 25 kg til 6 kl. det sier vel endel om forbrenninga.

det var vel at jeg ble høyere som er skyld i at vekta gikk opp.

på ungdoms skola begynte jentene med slanking i den klassen jeg gikk i, var først ikke bevist med..trodde jeg..men nå som jeg tenker over det.så deltok jeg nokså aktivt. slankingen i klassen har resultert i at 2 av jentene har en SF..og jeg er en av de 2.

media kom med ei jente..tynn..'sånn må jeg bli' men det rare er, jo lengre jeg prøver å bli sånn, jo større føler jeg meg.

akkurat nå føler jeg meg stor. akkurat tatt en titt i speilet.

men har også akkurat lest en artikkel om ei jente som kom inn i slanke hysteriet, om hvordan hun greide å gå ned 30 kg på 2 mnd.. joda det er nok til at det tenner enda en vilje og lyst til å greie det samme. trener hver dag..hvis jeg ikke gjør det blir jeg frustrert. trener opp til 3 ganger pr dag. har endel muskler, noen misunner meg for de..skulle ønske jeg kunne gi dem bort.jeg vil jo ikke ha dem.det jeg vil ha er en tynn og flat mage. søskene mine sier flere ganger: 'du er jo så slank, trener så mye, du har jo nærmest en sixpack..men enda spiser du lite..du spiser mindre og mindre..'

jeg vil så gjerne tro folk..at jeg er slank..at jeg spiser lite. men det gjør jeg ikke. jeg vil..men det går ikke.

akkurat nå er alt som betyr noe er å bli tynn..tynn, sykelig tynn slik at folk kan se at jeg faktisk kan kontrollere maten..kroppen..at jeg blir blek..trøtt osv..bryr jeg meg ikke om. så lenge vekta går nedover og midjemålet minsker.

ferien ødela meg, jeg ble fulgt opp av venner og søster..men nå ser det ut som jeg kan ta kontrollen tilbake, inni meg er alt tomt, alt går på at jeg må bli tynnere, siden jeg fikk diagnose: anoreksia nervosa har jeg følt enda et press på å bli tynn.fordi anorektikere er jo tynne...men det er ikke jeg, hvertfall ikke tynn nok..

men bare vent tenker jeg, gi meg litt tid..så skal jeg bli tynn, vil jo føle litt 'perfekthet'..dum som jeg kanskje er tror jeg at jeg vil føle meg mer perfekt hvis jeg når xx ant. kg og xx ant. cm rundt midja. samtidig som jeg føler at jeg beviser noe for meg selv...og andre...

(beklager innlegget, vet ikke om jeg har skrevet ting som ikke er lov. ingen her rundt meg kan jeg si dette til. har ordene i hodet, dette var det beste jeg klarte å få formulert.klarer ikke å sitte å fortelle dett til læreren min, selv om jeg vet at hun vil så gjerne at jeg prater om dette. hun vil så gjene forstå, men jeg vet at det er for vanskelig for henne å klare det.dessuten så tror jeg at jeg har klart å få henne og familien til å tro at alt går så mye bedre, så nå er det ikke så mye mas og bekymring. og det er i og for seg bra..men jeg beklager innlegget, måtte bare prøve å forklare..for meg selv kanskje..hva jeg føler..)

[Gjest Luiza]

joda..skjønner hva du mener i innlegget..

hadde selv en høy forbrenning, kunne spise hva jeg ville og ikke legge på meg. ble misunt, men jeg selv prøvde å legge på meg..'var jo for tynn'.. jeg kunne spise opp til 5 brødskiver på en gang flere ganger om dagen, alikevel var jeg 25 kg til 6 kl. det sier vel endel om forbrenninga.

det var vel at jeg ble høyere som er skyld i at vekta gikk opp.

på ungdoms skola begynte jentene med slanking i den klassen jeg gikk i, var først ikke bevist med..trodde jeg..men nå som jeg tenker over det.så deltok jeg nokså aktivt. slankingen i klassen har resultert i at 2 av jentene har en SF..og jeg er en av de 2.

media kom med ei jente..tynn..'sånn må jeg bli' men det rare er, jo lengre jeg prøver å bli sånn, jo større føler jeg meg.

akkurat nå føler jeg meg stor. akkurat tatt en titt i speilet.

men har også akkurat lest en artikkel om ei jente som kom inn i slanke hysteriet, om hvordan hun greide å gå ned 30 kg på 2 mnd.. joda det er nok til at det tenner enda en vilje og lyst til å greie det samme. trener hver dag..hvis jeg ikke gjør det blir jeg frustrert. trener opp til 3 ganger pr dag. har endel muskler, noen misunner meg for de..skulle ønske jeg kunne gi dem bort.jeg vil jo ikke ha dem.det jeg vil ha er en tynn og flat mage. søskene mine sier flere ganger: 'du er jo så slank, trener så mye, du har jo nærmest en sixpack..men enda spiser du lite..du spiser mindre og mindre..'

jeg vil så gjerne tro folk..at jeg er slank..at jeg spiser lite. men det gjør jeg ikke. jeg vil..men det går ikke.

akkurat nå er alt som betyr noe er å bli tynn..tynn, sykelig tynn slik at folk kan se at jeg faktisk kan kontrollere maten..kroppen..at jeg blir blek..trøtt osv..bryr jeg meg ikke om. så lenge vekta går nedover og midjemålet minsker.

ferien ødela meg, jeg ble fulgt opp av venner og søster..men nå ser det ut som jeg kan ta kontrollen tilbake, inni meg er alt tomt, alt går på at jeg må bli tynnere, siden jeg fikk diagnose: anoreksia nervosa har jeg følt enda et press på å bli tynn.fordi anorektikere er jo tynne...men det er ikke jeg, hvertfall ikke tynn nok..

men bare vent tenker jeg, gi meg litt tid..så skal jeg bli tynn, vil jo føle litt 'perfekthet'..dum som jeg kanskje er tror jeg at jeg vil føle meg mer perfekt hvis jeg når xx ant. kg og xx ant. cm rundt midja. samtidig som jeg føler at jeg beviser noe for meg selv...og andre...

(beklager innlegget, vet ikke om jeg har skrevet ting som ikke er lov. ingen her rundt meg kan jeg si dette til. har ordene i hodet, dette var det beste jeg klarte å få formulert.klarer ikke å sitte å fortelle dett til læreren min, selv om jeg vet at hun vil så gjerne at jeg prater om dette. hun vil så gjene forstå, men jeg vet at det er for vanskelig for henne å klare det.dessuten så tror jeg at jeg har klart å få henne og familien til å tro at alt går så mye bedre, så nå er det ikke så mye mas og bekymring. og det er i og for seg bra..men jeg beklager innlegget, måtte bare prøve å forklare..for meg selv kanskje..hva jeg føler..)

Svak, du trenger ikke å beklage deg for noe ting, jeg forstå deg veldig godt.

Jeg begynte faktisk med anoreksien fordi alle maste at jeg var for tynn. Så for å få enda mer oppmerksomhett hold opp med å spise hva folk ville, så jeg ble enda tynnere. Men destå tynnere ble, destå feitere følte jeg meg. jeg ser at jeg er veldig tynn, men jeg FØLER meg feit!!!

Det er ubeskrivelig og de som har ikke opplevede dette, kan ikke forstå... destå er det så vanskelig for familien, venner å prøve å hjelpe, det er alt psykisk, og de tror at mat som kommer til å løse problemet.

Så lett er dessverre det ikke!

Jeg vet ikke om du vil fortsette å gå ned i vekt, men jeg vil bare si en ting som det tok meg mange år for å skjønne det:

man bli aldri fornøyd uannsett hvor tynn man blir!!!

så ikke forvente at du bli en dag lykkelig hvis du miste 30kg på 2 måned, eller at midjemålet dine blir 52cm...

Det er veldig vannedenende, det er lett å gå ned faktisk, vanskelig for en som har sf, er å skjønne nå er tid til å stoppe. Plutselig en dag blir du redd av å spise hva som helst, og helsa gå stykket du mister kontrol og da vetdu hvordan hele greie funker.

Hvis du vil, jeg kan sende deg email med masse bilder av "flinke anorektiker" og tro meg, det er virkelig stygg!!!! Men jeg vet at hvis jeg fortsette med det jeg driver på, jeg kommer ikke lenger til å se ut "som ally mcbeal", nei, og alikevel vil jeg ikke bli fornøyd uansett hvor lite jeg kommer til å veie.

Dessuten, kommer legene, innlege meg på sykehus, og stjele kontrolet mitt.

Jeg KAN ikke leve uten ANNA (anoreksia) og det er ikke let for de forstå det. Enda om hun har stjalt mange årene av livet mitt, greie jeg ikke å forestille meg uten henne.

Og etter hvert kommer du til å driver med anoreksien ikke for at de andre ser at du har kontrol nei. Plutselig, gjør du det fordi det er så trygg, det eneste ting som man er flink i, det eneste ting som er din egen, og ingen andre kan stjele fra deg... skjønner???

DEt er mye mer komplisert, svak!

Og nå du blir lik syk som jeg er nå, kommer du til å angre fullstendig... og når du vil årene tilbake, snu hele greie, det gå ikke lenger!!! Sånn er det...

Og jeg forstår deg innmari godt det du mener, hvor vanskelig er å sette ord på det du føler, jeg har det vanskelig også, men jeg prøver å forklare deg alikevel...

Poeng er at vi tar et valg som kommer til å forandre hele våres liv. Dessverre, må vi tar ansvar for våres valg... det er liksom, det gå ikke an plutselig å skifte mening, nei, det er kroppen din, og tidlig eller senere, den kommer til å lyde av skaddene som en sf påføre det.

Så jeg var for ung (15) til å skjønne alt dette... idag er 23, snart 24, og nå enda om jeg ønsker å spise som et vanlig mennesker kan jeg ikke!!! Jeg vet at hvis jeg legger på meg, herregud, jeg kommer til å være tynn uannset om jeg legger på meg 10kg!!!

Men alikevel, kan ikke lenger har en god forhold med kroppen min.

Og nå må jeg tar ansvar for min egen valg.

Jeg følger med deg at du er alene opp i alt dette. For meg bortsett fra jentene fra internet som har sf og jeg snakker med, har jeg ingen andre som vet egentlig hvordan jeg har det. Det er tøft.

Du trenger jo ikke fortelle alt til lærerine di, du kan like godt gi et legenerkæring, det er bedre... hun kommer til å hjelpe deg med resten, jeg lover deg.

Folk trenger egentlig ikke å forstår akkurat smerten påført av sf, det viktigst er at de støtte oss på det vanskeligst. Liksom, etter at jeg forklart alle i familien, det ble så mye lettere, plutselig ikke noe mer masing om spising, og etter at det ble klart til dem at det er en psykisk sykdom, det kom ikke tale lenger på at jeg driver med slanking, fordi de skjønner at det dreier seg ikke om det.

Dette ble langt, men jeg vil bare si til slutt at jeg ønsket jeg kunne hjelpe deg med dette, men opplever det samme selv!!!

tusen klems,

[Gjest svak]

Svak, du trenger ikke å beklage deg for noe ting, jeg forstå deg veldig godt.

Jeg begynte faktisk med anoreksien fordi alle maste at jeg var for tynn. Så for å få enda mer oppmerksomhett hold opp med å spise hva folk ville, så jeg ble enda tynnere. Men destå tynnere ble, destå feitere følte jeg meg. jeg ser at jeg er veldig tynn, men jeg FØLER meg feit!!!

Det er ubeskrivelig og de som har ikke opplevede dette, kan ikke forstå... destå er det så vanskelig for familien, venner å prøve å hjelpe, det er alt psykisk, og de tror at mat som kommer til å løse problemet.

Så lett er dessverre det ikke!

Jeg vet ikke om du vil fortsette å gå ned i vekt, men jeg vil bare si en ting som det tok meg mange år for å skjønne det:

man bli aldri fornøyd uannsett hvor tynn man blir!!!

så ikke forvente at du bli en dag lykkelig hvis du miste 30kg på 2 måned, eller at midjemålet dine blir 52cm...

Det er veldig vannedenende, det er lett å gå ned faktisk, vanskelig for en som har sf, er å skjønne nå er tid til å stoppe. Plutselig en dag blir du redd av å spise hva som helst, og helsa gå stykket du mister kontrol og da vetdu hvordan hele greie funker.

Hvis du vil, jeg kan sende deg email med masse bilder av "flinke anorektiker" og tro meg, det er virkelig stygg!!!! Men jeg vet at hvis jeg fortsette med det jeg driver på, jeg kommer ikke lenger til å se ut "som ally mcbeal", nei, og alikevel vil jeg ikke bli fornøyd uansett hvor lite jeg kommer til å veie.

Dessuten, kommer legene, innlege meg på sykehus, og stjele kontrolet mitt.

Jeg KAN ikke leve uten ANNA (anoreksia) og det er ikke let for de forstå det. Enda om hun har stjalt mange årene av livet mitt, greie jeg ikke å forestille meg uten henne.

Og etter hvert kommer du til å driver med anoreksien ikke for at de andre ser at du har kontrol nei. Plutselig, gjør du det fordi det er så trygg, det eneste ting som man er flink i, det eneste ting som er din egen, og ingen andre kan stjele fra deg... skjønner???

DEt er mye mer komplisert, svak!

Og nå du blir lik syk som jeg er nå, kommer du til å angre fullstendig... og når du vil årene tilbake, snu hele greie, det gå ikke lenger!!! Sånn er det...

Og jeg forstår deg innmari godt det du mener, hvor vanskelig er å sette ord på det du føler, jeg har det vanskelig også, men jeg prøver å forklare deg alikevel...

Poeng er at vi tar et valg som kommer til å forandre hele våres liv. Dessverre, må vi tar ansvar for våres valg... det er liksom, det gå ikke an plutselig å skifte mening, nei, det er kroppen din, og tidlig eller senere, den kommer til å lyde av skaddene som en sf påføre det.

Så jeg var for ung (15) til å skjønne alt dette... idag er 23, snart 24, og nå enda om jeg ønsker å spise som et vanlig mennesker kan jeg ikke!!! Jeg vet at hvis jeg legger på meg, herregud, jeg kommer til å være tynn uannset om jeg legger på meg 10kg!!!

Men alikevel, kan ikke lenger har en god forhold med kroppen min.

Og nå må jeg tar ansvar for min egen valg.

Jeg følger med deg at du er alene opp i alt dette. For meg bortsett fra jentene fra internet som har sf og jeg snakker med, har jeg ingen andre som vet egentlig hvordan jeg har det. Det er tøft.

Du trenger jo ikke fortelle alt til lærerine di, du kan like godt gi et legenerkæring, det er bedre... hun kommer til å hjelpe deg med resten, jeg lover deg.

Folk trenger egentlig ikke å forstår akkurat smerten påført av sf, det viktigst er at de støtte oss på det vanskeligst. Liksom, etter at jeg forklart alle i familien, det ble så mye lettere, plutselig ikke noe mer masing om spising, og etter at det ble klart til dem at det er en psykisk sykdom, det kom ikke tale lenger på at jeg driver med slanking, fordi de skjønner at det dreier seg ikke om det.

Dette ble langt, men jeg vil bare si til slutt at jeg ønsket jeg kunne hjelpe deg med dette, men opplever det samme selv!!!

tusen klems,

hvorfor jeg gjør dette er vanskelig å si..

tror jeg prøver å bevise noe for meg selv..må jo i samme slengen bevise legen, ppt og bup når de sier jeg er anorektisk ved å faktisk bli tynn.

læreren min er kjempe grei men, er så redd for å bli knyttet til henne, bli FOR knyttet.

nei bortsett fra de som prøver å hjelpe og folk på dol er det ingen som vet hvordan jeg EGENTLIG har det inni meg. hvis de som prøver å hjelpe vet det..tror ikke de gjør det de heller faktisk..prøver å holde det for meg selv.

vil jo bare bli tynn, lett..uansett hovr stygg de fleste altfor tynne er.

jeg vet jo hvor tynn jeg vil bli..

folk sier jeg er tynn, har liksom alltid vært tynn.. men aldri tynn nok i mine øyne. ser det egentlig ikke selv om jeg faktisk går inn i str.12 år i klær..ikke tynn nok.

en del av meg vil bli tynn, forsvinne, bli usynlig

den andre delen vil bli tynn..men bli lagt merke til. bli beundret for sin kontroll, tynnhet osv,

men det de to sidene har til felles er at de vil bli sykelig tynn begge to.

kom på skolen idag i widepants bukse..og en litt vid genser..trakk mye vann (imsdal..) fikk kommentarer at jeg så så sporty ut idag..men..sliten ut..

og fingrene mine var blålig..ble nesten glad av å se det..begynner å like å fryse..blir jo nærmest forvirret hvis jeg er varm på henda.

må ta sminken fatt igjen..enda jeg vil se sliten ut..

har nettopp spist mitt første måltid..4 små tygger av et knekkebrød. tok to med meg.. spiste 4 tygger, har kastet resten.4 tygger, det er nok..håper å kunne gå på det iløpet av dagen.

skal heller bare drikke.

høres ut som du er ganske langt inn i anoreksien..jeg håper at du greier å komme deg ut..jeg for min del vet ikke om jeg vil..(hmm må jo først 'komme inn i den')

nei, viktigst i livet for meg er å bli tynn, ihvertfall for øyeblikket.

men hvis du vil kan vi jo mailes?

tenker i allefall mye på deg..

stor klem i fra