Hurra jeg klarte å ringe!!:)

[Gjest Timari]

Familien min i USA. Var dritnervøs, men heldigvis tok de telefonen på første forsøk og hun (moren i familien) husket meg, så slapp jeg å stotre frem hvem jeg var

men huff som jeg snublet i ordene. Føler meg litt dum enda. jeg spurte om mailadressen deres og hun sa at jeg kunne skrive det på norsk (faren i familien er norsk) så ville det bli lettere for meg.

Ville jo gjerne imponere litt med engelsken min da

Men nå har jeg ialelfall gjort det. Dette som jeg har utsatt og utsatt fordi jeg ikke klarte å ringe, og når jeg først klarte å ringe så fikk jeg bare telefonsvarer:(

Sikkert en småting for andre men for meg så var dette som å hoppe i fallskjerm eller gå inn i et slangebur

Så gratulasjoner tas i mot:)

Puhh!! *puster lettet ut*

[Gjest mirakel*2?]

jeg har to venninner med telefonskrekk. Det er et problem for begge å ringe, mens hun ene i tillegg har problemer med å svare når det ringer.

Gratulerer forresten:)

[Gjest Persille]

Grattis - det meste man gruer seg til viser seg at det ikke er så ille likevel

[Gjest Timari]

Grattis - det meste man gruer seg til viser seg at det ikke er så ille likevel

nei

jeg tenkte at det fikk briste eller bære. Men jeg var mest nervøs for at jeg skulle ringe på et veldig dårlig tidspunkt, kanske noen der hadde en dårlig dag og ikke klarte å koble helt hvem jeg var (5 år siden sist) og jeg ikke ville turt å ringe tilbake. jeg ringte fordi jeg har lyst til å dra og besøke dem igjen

Eller at en annen i familien som jeg ikke kjente skulle ta telefonen og jeg måtte spørre hvem det var etc

Men å være nervøs og å snakke engelsk med noen som har det som morsmål,det er en utfordring det!!

[Gjest Timari]

jeg har to venninner med telefonskrekk. Det er et problem for begge å ringe, mens hun ene i tillegg har problemer med å svare når det ringer.

Gratulerer forresten:)

jeg har vanligvis ikke angst for å ringe, men når det gjelder folk jeg ikke har snakket med på lenge og når det gjelder snakk om å komme på besøk etc så synes jeg det er litt ekkelt.

Enklere hvis jeg bare skal ringte og gi en kort beskjed. Men når jeg ikke aner hvor samtalen tar veien, som når man prater med barn er det bare ekkelt. Vet ikke når jeg skal avslutte...

nei, telefonskrekk kan være ille. Har heldigvis ikke angst for å ta telefonen, men hvis jeg ser et ukjent anrop så blir jeg litt nervøs og sjekker opp nr før jeg evnt ringer tilbake

også å høre på telefonsvareren min hva folk legger igjen der synes jeg er ekkelt.

[Gjest Persille]

nei

jeg tenkte at det fikk briste eller bære. Men jeg var mest nervøs for at jeg skulle ringe på et veldig dårlig tidspunkt, kanske noen der hadde en dårlig dag og ikke klarte å koble helt hvem jeg var (5 år siden sist) og jeg ikke ville turt å ringe tilbake. jeg ringte fordi jeg har lyst til å dra og besøke dem igjen

Eller at en annen i familien som jeg ikke kjente skulle ta telefonen og jeg måtte spørre hvem det var etc

Men å være nervøs og å snakke engelsk med noen som har det som morsmål,det er en utfordring det!!

Jeg snakker veldig bra engelsk faktisk, - men likvel _hater_ jeg det...

Jeg føler jeg stotrer, stammer, har dårlig uttale, bruker feil ord og er generelt amatørmessig når jeg snakker engelsk med de som har det som morsmål...

Urk...

Skjønner godt bekymringen din

[Gjest Timari]

Jeg snakker veldig bra engelsk faktisk, - men likvel _hater_ jeg det...

Jeg føler jeg stotrer, stammer, har dårlig uttale, bruker feil ord og er generelt amatørmessig når jeg snakker engelsk med de som har det som morsmål...

Urk...

Skjønner godt bekymringen din

det er så rart, for hvis jeg prater med folk som ikke har det som morsmål så kan jeg prate veldig bra, folk kan ta meg for å være delvis innfødt.

men med disse amerikanerne med bred amerikansk slang så er det som om noe stopper helt opp for meg. Så de synes nok ikke engelsken min er så imponerende. Tenkte at jeg skulle imponere litt denne gangen jeg kom. Men vet ikke om jeg gjør et bedre inntrykk med hensyn til engelskunnskapene denne gangen

[laguna1365380434]

Gratulerer! :-)

Det ER noe med telefonen og engelsk.Jeg har også litt issues der. Selv når jeg bodde i USA, og selvom jeg snakker utmerket engelsk, blir jeg litt anspent av telefonen, det er kjipt å ikke kunne krydre med annsiktsutrykk og kroppspråk og sånn når man snakker med noen med annet morsmål..Uff! De ler av meg da kompisene mine der borte..De sier det er ingenting påfallende med mine telefonsamtaler, rent bortsett fra det at jeg er veldig tydelig på at jeg helst vil avslutte dem NUH og heller skravles annsikt til annsikt, eller maile, om førtnevte ikke går.

:-)

[Gjest mirakel*2?]

jeg har vanligvis ikke angst for å ringe, men når det gjelder folk jeg ikke har snakket med på lenge og når det gjelder snakk om å komme på besøk etc så synes jeg det er litt ekkelt.

Enklere hvis jeg bare skal ringte og gi en kort beskjed. Men når jeg ikke aner hvor samtalen tar veien, som når man prater med barn er det bare ekkelt. Vet ikke når jeg skal avslutte...

nei, telefonskrekk kan være ille. Har heldigvis ikke angst for å ta telefonen, men hvis jeg ser et ukjent anrop så blir jeg litt nervøs og sjekker opp nr før jeg evnt ringer tilbake

også å høre på telefonsvareren min hva folk legger igjen der synes jeg er ekkelt.

"også å høre på telefonsvareren min hva folk legger igjen der synes jeg er ekkelt."

hehe, det liker faktisk ikke jeg heller.

[Gjest Persille]

det er så rart, for hvis jeg prater med folk som ikke har det som morsmål så kan jeg prate veldig bra, folk kan ta meg for å være delvis innfødt.

men med disse amerikanerne med bred amerikansk slang så er det som om noe stopper helt opp for meg. Så de synes nok ikke engelsken min er så imponerende. Tenkte at jeg skulle imponere litt denne gangen jeg kom. Men vet ikke om jeg gjør et bedre inntrykk med hensyn til engelskunnskapene denne gangen

Lykke til i alle fall

[Gjest Timari]

"også å høre på telefonsvareren min hva folk legger igjen der synes jeg er ekkelt."

hehe, det liker faktisk ikke jeg heller.

tenker at den ukjente som har lagt igjen beskjed på svareren mim egentlig kan si hva som helst. Det kan være en drapstrussel, sjefen som sier at vi bør ta en prat snart og innkaller meg til et møte (huff og huff). Eller en som jeg ikke skjønner hva sier for noe

Som regel er det jo ikke noe sånt, men får sånne tanker rett før jeg skal høre på meldingen og jeg ikke aner hvem de er eller hva de ringer for

[Soria]

Jeg har skikkelig telefonskrekk. Jeg tar ikke telefonen om jeg ikke kjenner nummeret. Jeg må sjekke telefonkatalogen først. Jeg ringer stort sett aldri noen steder selv

[Gjest Timari]

Jeg har skikkelig telefonskrekk. Jeg tar ikke telefonen om jeg ikke kjenner nummeret. Jeg må sjekke telefonkatalogen først. Jeg ringer stort sett aldri noen steder selv

Var sånn for noen år siden. Da var det skikkelig ille. Det har heldigvis bedret seg

Men det er ikke alltid jeg føler meg like konfortabel med å ringe

Skal ringe rundt til familie og venner og spørre om jeg kan få teste barna deres med en test som vi lærer på studiet. Ikke så kult å spørre om noe sånt. det er jo ikke fordi jeg er så interessert i vite evnennivået til barna men bare for at det er en del av eksamen å ta noen sånne tester

så jeg gruer meg litt for å ringe rundt

[jubalong70]

Gratulerer!!!

[Gjest togli]

Så flink du var!! Nå er hele dolgjengen stolte av deg, Timari :-))

[Gjest Shira12]

Du er tøff! Jeg hadde ikke gjort det. Før var jeg redd for og ringe, nå gjør jeg det, men ikke om jeg hadde måtte pratet på engelsk i tlf...

He he, jeg prata ikke med mamma sin engelske kjæreste engang jeg, bare smilte pent *rødme*

[Gjest Timari]

Du er tøff! Jeg hadde ikke gjort det. Før var jeg redd for og ringe, nå gjør jeg det, men ikke om jeg hadde måtte pratet på engelsk i tlf...

He he, jeg prata ikke med mamma sin engelske kjæreste engang jeg, bare smilte pent *rødme*

nå føler jeg meg egentlig ganske dum. Tenker på all den strotringen og alle de engelske ordene jeg skulle uttale. Tenker at hun sier til mannen sin når han kommer hjem at "NN ringte. Hun var visst dritnervøs, bare stotret og stammet, skjønte ikke halvparten jeg, så jeg sa at hun kunne skrive en mail på norsk til deg:)

Men jeg fikk ringt det er det viktigste. Irriterende at jeg skal hekte meg opp i hva jeg sa. Men det er alltid noe å hekte seg opp i

[Gjest Shira12]

nå føler jeg meg egentlig ganske dum. Tenker på all den strotringen og alle de engelske ordene jeg skulle uttale. Tenker at hun sier til mannen sin når han kommer hjem at "NN ringte. Hun var visst dritnervøs, bare stotret og stammet, skjønte ikke halvparten jeg, så jeg sa at hun kunne skrive en mail på norsk til deg:)

Men jeg fikk ringt det er det viktigste. Irriterende at jeg skal hekte meg opp i hva jeg sa. Men det er alltid noe å hekte seg opp i

Nå må du ikke ødelegge den gode følelsen. De vet jo at ditt morsmål er norsk, og de forventer ikke at du skal prate like flytendes som dem.

Men det er lett og vri og vente på ting i etterkant, det gjør jeg også, alt for mye til tider.

Nei nå skal du bare være stolt, og begynne og se fremover til en mulig langtur i fremtiden )

Må komme meg i seng jeg nå, denne flyttingen tar knekken på meg, er helt gåen.

[Gyda]

Gratulerer! Dette står til 20 i stil!

Ikke tenk på stotringen din. Du har tatt kontakt - fått kontakt, og skal opprettholde den. Det er det viktigste, og fra nå av går det jo bare en vei!