Bitch eller ikke? Når vi snakker om å "få lov" til å dra noe sted

[Gjest Persille]

"Med 30 helger på ham, og 30 helger på deg - så overstiger dere ett år, og treffes aldri."

Uka har jo mange flere dager enn lørdagskvelden da.

Ja - men hun kan jo ikke gå ut lørdag om han har vært ute fredag og ligger i koma helg til søndag ettermiddag, ikke er han godt selskap lørdagen heller, dermed telles helgen under ett

[Gjest karianne kristina]

Jeg vokste opp med en far som hadde et lignende inntak og forhold til alkohol som din partner, og jeg unner hverken deg eller dine barn noe slikt.

Jeg må si meg enig i det de fleste sier... Ikke godta dette. Ta tak i problemet nå, ellers vil du slite enda mer med å få bukt med problemet når hus og felles lån er inne i bildet.

[Gjest stuepurka]

Ja - men hun kan jo ikke gå ut lørdag om han har vært ute fredag og ligger i koma helg til søndag ettermiddag, ikke er han godt selskap lørdagen heller, dermed telles helgen under ett

Han er stort sett alltid i fin form dagen etter, og står opp klokken 11 akkurat som han gjør når han ikke har vært ute. Det med å være ødelagt hele helgen var et engangstilfelle.

[Gjest Persille]

Han er stort sett alltid i fin form dagen etter, og står opp klokken 11 akkurat som han gjør når han ikke har vært ute. Det med å være ødelagt hele helgen var et engangstilfelle.

Ok - men da kan jo han gå ut fredager, du lørdager (om det så bare er til moren din) 30 helger i året - og så kan dere ha de siste 20 sammen evnt.

Jeg hadde flyttet

[Gjest stuepurka]

Ok - men da kan jo han gå ut fredager, du lørdager (om det så bare er til moren din) 30 helger i året - og så kan dere ha de siste 20 sammen evnt.

Jeg hadde flyttet

Jeg tenker vi prøver å løse problemet først jeg, siden alt annet er veldig bra.

[tiv]

Jeg hadde en sånn kjæreste i 3-4 år. Etter hvert fant jeg ut at det ikke var en slik fyr jeg hverken vil bo sammen med eller ha barn med. Jeg er glad i en slikkelig fest selv, men ikke _hver_ eneste helg. Dvs 2-3 ganger i uken var ikke uvanlig. Til slutt så jeg at han egentlig bare var en stor unge, som alltid satte kompisene foran meg.

Nå er jeg sammen med en fyr som synes det er hyggeligere å drikke rødvin i sofakroken sammen med meg. Anbefales!

Lykke til.. det _er_ faktisk mange voksne og forståelsesfulle menn der ute..

[trissie]

Hei

Jeg synes henvisningen din til de andre trådene her er høyst relevant jeg.

Alle trådene handler om å stille spørsmålstegn ved partnerens prioriteringer, og din egen rett til å sette noen grenser.

Alt dette umodne skriveriet om begrensning av egen frihet blir helt feil.

Når det kommer en tråd, der noen føler sin egen rett til å dra på jenteturer, fylleturer, uteliv osv. blir støttet uten videre. Det blir ikke stillet kritiske spørsmål ved prioritering av forholdet.

Det blir heller ikke fokusert på om motivet til partneren kan være noe annet enn det innskriver legger fram.

Likevel viser det seg gang på gang at innskriver nyanserer sitt innspill etter hvert. Da blir det vanskelig for enkelte å nyansere sine svar, og umodent pøser de på med råd om å dumpe og kreve.

Så kommer ditt spørsmål, som er sett fra den andre partens side!

Og hvem snur da kappen etter vinden? Nesten samtlige!

Hvorfor er det så vanskelig å se sammenhengen i sakene, at det er samme sak i forskjellige versjoner?

Det at man ønsker mer samsvar i prioriteringer er slett ikke galt, og det er heller ikke å begrense den personlige friheten til partneren. Det er et av de få områdene i samlivet der vi skal ha kompromisser og ta hensyn til hverandre.

Hvis jeg ikke forstår at partneren kan komme med krav hvis jeg er kompromissløs på min egen "frihet", må jeg også ta konsekvensene.

Det har ikke noe med at man ikke elsker hverandre eller bestemmer over hverandre. Problemet oppstår mest fordi vi er altfor flinke til å presentere ønsker og behov som personlige krav i stedet for som noe vi ønsker å bli enige om.

Det er en ting i hvertfall jeg tenker når jeg leser innlegget og svarene.

Jeg vet at jeg var dårlig til å motivere mannen min, skape motivasjon for samarbeid og kompromisser praktisk.

Den motivasjonen er noe vi trenger på det nære og følelsesmessige planet. Og det letter de løsningene vi trenger i slike situasjoner.

Du ønsker at han ville prioritere deg og barnet, og det ville motivert deg til å være fornøyd og glad de gangene (færre) han ville ha ei kule.

Kanskje han savner at du gjør noe for å motivere han til å prioritere dere? Vi kan ikke vite det, men sannsynligheten for at dette er en liten vond spiral der ingen er helt uskyldig J

Motivasjon handler ofte om å lære seg å se et hovedmål der framme, men ikke glemme å tenke over de små stegene framover. Snakke sammen som en start.

Da blir det som er uoppnåelig plutselig ganske så spiselig og oppnåelig.

Når noen depper deg med å tåkelegge noen av de viktigste delmålene, nemlig å se nærmere på dine egne minusser og hans plusser, er det helt umulig å bli lykkelig.

Det er vel derfor mange refererer til ekser og alt som ikke nyttet. Og rådene spriker ikke engang. Det blir enstemmig "avskrivelse" av muligheter. Det er vel det livet har lært oss, at det er umulig å skremme noen til et bedre liv.

Terrorismen og kriger er vel bevis på det?

Det samme gjelder for oss vanlig dødelige, at det eneste som kan skape vekst, er å peke på det positive og muligheter.

Like dumt er det å se seg tilbake uten å ha med seg både det negative og positive i tankene. Noen ganger må vi ha hjelp til å se de positive detaljene. Det er slik at når et rom er mørkt, så er det mørkt. Men det skal ikke store pæra til, for at det blir lyst.

Og er pæra der, er det umulig å se mørket. Litt rart?

Du mener kanskje at når du er "middelet", så "ofrer" du deg selv?

Jeg mener ikke at det skal være null forventninger.

Men jeg lette etter det jeg selv forventet, og derfor så jeg heller ikke de reaksjoner, egenskaper og oppmerksomhet som jeg fakstisk fikk.

For jeg ventet på det jeg selv ville skulle komme.

Var mannen min sine egenskaper og reaksjoner mindre verd?

Menn er forskjellige fra oss, og menn er forskjellige. Og det er det som er så spennende, når vi forsøker å lære oss å kjenne hverandre.

Jeg hadde aldri tidligere forsøkt å tenke på "hans måte", lete etter hans hemmeligheter og så oppdage at jeg endelig kunne sette pris på det som kom.

Målet for meg var å bli tilfreds selv selvfølgelig.

[trissie]

Jeg tenker vi prøver å løse problemet først jeg, siden alt annet er veldig bra.

Det klokeste innlegget i dag :-)

[Gjest stuepurka]

Hei

Jeg synes henvisningen din til de andre trådene her er høyst relevant jeg.

Alle trådene handler om å stille spørsmålstegn ved partnerens prioriteringer, og din egen rett til å sette noen grenser.

Alt dette umodne skriveriet om begrensning av egen frihet blir helt feil.

Når det kommer en tråd, der noen føler sin egen rett til å dra på jenteturer, fylleturer, uteliv osv. blir støttet uten videre. Det blir ikke stillet kritiske spørsmål ved prioritering av forholdet.

Det blir heller ikke fokusert på om motivet til partneren kan være noe annet enn det innskriver legger fram.

Likevel viser det seg gang på gang at innskriver nyanserer sitt innspill etter hvert. Da blir det vanskelig for enkelte å nyansere sine svar, og umodent pøser de på med råd om å dumpe og kreve.

Så kommer ditt spørsmål, som er sett fra den andre partens side!

Og hvem snur da kappen etter vinden? Nesten samtlige!

Hvorfor er det så vanskelig å se sammenhengen i sakene, at det er samme sak i forskjellige versjoner?

Det at man ønsker mer samsvar i prioriteringer er slett ikke galt, og det er heller ikke å begrense den personlige friheten til partneren. Det er et av de få områdene i samlivet der vi skal ha kompromisser og ta hensyn til hverandre.

Hvis jeg ikke forstår at partneren kan komme med krav hvis jeg er kompromissløs på min egen "frihet", må jeg også ta konsekvensene.

Det har ikke noe med at man ikke elsker hverandre eller bestemmer over hverandre. Problemet oppstår mest fordi vi er altfor flinke til å presentere ønsker og behov som personlige krav i stedet for som noe vi ønsker å bli enige om.

Det er en ting i hvertfall jeg tenker når jeg leser innlegget og svarene.

Jeg vet at jeg var dårlig til å motivere mannen min, skape motivasjon for samarbeid og kompromisser praktisk.

Den motivasjonen er noe vi trenger på det nære og følelsesmessige planet. Og det letter de løsningene vi trenger i slike situasjoner.

Du ønsker at han ville prioritere deg og barnet, og det ville motivert deg til å være fornøyd og glad de gangene (færre) han ville ha ei kule.

Kanskje han savner at du gjør noe for å motivere han til å prioritere dere? Vi kan ikke vite det, men sannsynligheten for at dette er en liten vond spiral der ingen er helt uskyldig J

Motivasjon handler ofte om å lære seg å se et hovedmål der framme, men ikke glemme å tenke over de små stegene framover. Snakke sammen som en start.

Da blir det som er uoppnåelig plutselig ganske så spiselig og oppnåelig.

Når noen depper deg med å tåkelegge noen av de viktigste delmålene, nemlig å se nærmere på dine egne minusser og hans plusser, er det helt umulig å bli lykkelig.

Det er vel derfor mange refererer til ekser og alt som ikke nyttet. Og rådene spriker ikke engang. Det blir enstemmig "avskrivelse" av muligheter. Det er vel det livet har lært oss, at det er umulig å skremme noen til et bedre liv.

Terrorismen og kriger er vel bevis på det?

Det samme gjelder for oss vanlig dødelige, at det eneste som kan skape vekst, er å peke på det positive og muligheter.

Like dumt er det å se seg tilbake uten å ha med seg både det negative og positive i tankene. Noen ganger må vi ha hjelp til å se de positive detaljene. Det er slik at når et rom er mørkt, så er det mørkt. Men det skal ikke store pæra til, for at det blir lyst.

Og er pæra der, er det umulig å se mørket. Litt rart?

Du mener kanskje at når du er "middelet", så "ofrer" du deg selv?

Jeg mener ikke at det skal være null forventninger.

Men jeg lette etter det jeg selv forventet, og derfor så jeg heller ikke de reaksjoner, egenskaper og oppmerksomhet som jeg fakstisk fikk.

For jeg ventet på det jeg selv ville skulle komme.

Var mannen min sine egenskaper og reaksjoner mindre verd?

Menn er forskjellige fra oss, og menn er forskjellige. Og det er det som er så spennende, når vi forsøker å lære oss å kjenne hverandre.

Jeg hadde aldri tidligere forsøkt å tenke på "hans måte", lete etter hans hemmeligheter og så oppdage at jeg endelig kunne sette pris på det som kom.

Målet for meg var å bli tilfreds selv selvfølgelig.

Takk for langt og fint svar.

[Hawkwind]

Nå er det jo ikke sånn at alle helgene har blitt ødelagt av at han har dratt ut. For min del ser jeg han bare 3 timer mindre enn om han ikke drar ut, for jeg legger meg tidlig og han står opp til lik tid som om han ikke hadde vært ute og det er hans tur til å sove.

At han vanligvis ikke er særskilt redusert etter bytur, er neppe noe argument for å forsvare livsstilen hans da *s*

For min del vil dette handle om grunnleggende prioriteringer.

Og det å prioritere venner og fyll 3 av fire helger i måneden, sier meg mye om hva slags grunnleggende holdninger et menneske har.

Og stikkordet for meg - som for mange andre her - er umodenhet.

At dette stort sett fungerer nå, er en sak. Men konsekvensen av et slikt livsmønster vil på sikt kunne bli svært negativt - ikke minst at det kan bli en fast vane som det senere kan bli vanskelig å jobbe med.

Og jeg antar at mulige fremtidige konsekvenser har ligget litt i bakhodet her når du skrev dette innlegget?

[Ugga Bugga]

Hei

Jeg synes henvisningen din til de andre trådene her er høyst relevant jeg.

Alle trådene handler om å stille spørsmålstegn ved partnerens prioriteringer, og din egen rett til å sette noen grenser.

Alt dette umodne skriveriet om begrensning av egen frihet blir helt feil.

Når det kommer en tråd, der noen føler sin egen rett til å dra på jenteturer, fylleturer, uteliv osv. blir støttet uten videre. Det blir ikke stillet kritiske spørsmål ved prioritering av forholdet.

Det blir heller ikke fokusert på om motivet til partneren kan være noe annet enn det innskriver legger fram.

Likevel viser det seg gang på gang at innskriver nyanserer sitt innspill etter hvert. Da blir det vanskelig for enkelte å nyansere sine svar, og umodent pøser de på med råd om å dumpe og kreve.

Så kommer ditt spørsmål, som er sett fra den andre partens side!

Og hvem snur da kappen etter vinden? Nesten samtlige!

Hvorfor er det så vanskelig å se sammenhengen i sakene, at det er samme sak i forskjellige versjoner?

Det at man ønsker mer samsvar i prioriteringer er slett ikke galt, og det er heller ikke å begrense den personlige friheten til partneren. Det er et av de få områdene i samlivet der vi skal ha kompromisser og ta hensyn til hverandre.

Hvis jeg ikke forstår at partneren kan komme med krav hvis jeg er kompromissløs på min egen "frihet", må jeg også ta konsekvensene.

Det har ikke noe med at man ikke elsker hverandre eller bestemmer over hverandre. Problemet oppstår mest fordi vi er altfor flinke til å presentere ønsker og behov som personlige krav i stedet for som noe vi ønsker å bli enige om.

Det er en ting i hvertfall jeg tenker når jeg leser innlegget og svarene.

Jeg vet at jeg var dårlig til å motivere mannen min, skape motivasjon for samarbeid og kompromisser praktisk.

Den motivasjonen er noe vi trenger på det nære og følelsesmessige planet. Og det letter de løsningene vi trenger i slike situasjoner.

Du ønsker at han ville prioritere deg og barnet, og det ville motivert deg til å være fornøyd og glad de gangene (færre) han ville ha ei kule.

Kanskje han savner at du gjør noe for å motivere han til å prioritere dere? Vi kan ikke vite det, men sannsynligheten for at dette er en liten vond spiral der ingen er helt uskyldig J

Motivasjon handler ofte om å lære seg å se et hovedmål der framme, men ikke glemme å tenke over de små stegene framover. Snakke sammen som en start.

Da blir det som er uoppnåelig plutselig ganske så spiselig og oppnåelig.

Når noen depper deg med å tåkelegge noen av de viktigste delmålene, nemlig å se nærmere på dine egne minusser og hans plusser, er det helt umulig å bli lykkelig.

Det er vel derfor mange refererer til ekser og alt som ikke nyttet. Og rådene spriker ikke engang. Det blir enstemmig "avskrivelse" av muligheter. Det er vel det livet har lært oss, at det er umulig å skremme noen til et bedre liv.

Terrorismen og kriger er vel bevis på det?

Det samme gjelder for oss vanlig dødelige, at det eneste som kan skape vekst, er å peke på det positive og muligheter.

Like dumt er det å se seg tilbake uten å ha med seg både det negative og positive i tankene. Noen ganger må vi ha hjelp til å se de positive detaljene. Det er slik at når et rom er mørkt, så er det mørkt. Men det skal ikke store pæra til, for at det blir lyst.

Og er pæra der, er det umulig å se mørket. Litt rart?

Du mener kanskje at når du er "middelet", så "ofrer" du deg selv?

Jeg mener ikke at det skal være null forventninger.

Men jeg lette etter det jeg selv forventet, og derfor så jeg heller ikke de reaksjoner, egenskaper og oppmerksomhet som jeg fakstisk fikk.

For jeg ventet på det jeg selv ville skulle komme.

Var mannen min sine egenskaper og reaksjoner mindre verd?

Menn er forskjellige fra oss, og menn er forskjellige. Og det er det som er så spennende, når vi forsøker å lære oss å kjenne hverandre.

Jeg hadde aldri tidligere forsøkt å tenke på "hans måte", lete etter hans hemmeligheter og så oppdage at jeg endelig kunne sette pris på det som kom.

Målet for meg var å bli tilfreds selv selvfølgelig.

Dette kan ikke sammenliknes med tråden om dansketur eller sydentur overhodet. For her har de faktisk barn sammen, og hans festing går ut over hans evne til å ta seg av sin egen unge. Han gir faen i sin familie, og lar dama sitte igjen hjemme med alt arbeidet. I tillegg har han sannsynligvis et alkoholproblem, noe som gjør at hun revurderer hele forholdet til ham.

Det er ikke på grunn av sykelig sjalusi at hun misliker hans turer på byen.

[trissie]

Dette kan ikke sammenliknes med tråden om dansketur eller sydentur overhodet. For her har de faktisk barn sammen, og hans festing går ut over hans evne til å ta seg av sin egen unge. Han gir faen i sin familie, og lar dama sitte igjen hjemme med alt arbeidet. I tillegg har han sannsynligvis et alkoholproblem, noe som gjør at hun revurderer hele forholdet til ham.

Det er ikke på grunn av sykelig sjalusi at hun misliker hans turer på byen.

Jeg kan ikke se en eneste grunn til å kalle de andre for sykelig sjalue, jeg.

I alle trådene handler det om forskjellige øsnker om prioritering.

[Ugga Bugga]

Jeg er enig med deg i at du bør sette hardt mot hardt. Det er ikke lurt å binde seg med hus og boliglån med en sånn ansvarsløs guttunge. Det er ikke bra for verken deg eller barnet.

Som noen andre foreslår, så kan han ha f.eks. en "frihelg" i måneden, hvor han kan gjøre hva han vil, mens du passer ungen, og du kan ha en "frihelg" i måneden hvor han passer ungen (hvis en sånn ansvarsløs fyr er i stand til å ta seg av en unge). Respekterer han ikke dette, så kast ham på dør.

Forresten har han et alkoholproblem hvis han aldri er i stand til å stoppe etter 3 øl, og det bør han gjøre noe med.

[Ugga Bugga]

Jeg kan ikke se en eneste grunn til å kalle de andre for sykelig sjalue, jeg.

I alle trådene handler det om forskjellige øsnker om prioritering.

I de andre trådene handlet det om at den ene var redd for at den andre var utro h*n var på ferie. Det er ikke det som er problemstillingen her i det hele tatt.

[Babette]

Han høres veldig umoden og egoistisk ut.

Men det at tre øl blir til ti trenger ikke å bety at han har et alkoholproblem. Jeg tror man blir revet med av selve feststemningen.

I alle fall har jeg merket det samme selv, at det er vanskelig å stoppe etter en øl når man er ute, noe det aldri er hjemme.

[trissie]

I de andre trådene handlet det om at den ene var redd for at den andre var utro h*n var på ferie. Det er ikke det som er problemstillingen her i det hele tatt.

Hvis min mann ikke er enig i min prioritering, er det neppe noen stor kunst å fremstille han som sykelig sjalu.

Så jeg er totalt uenig.

[Ugga Bugga]

Hvis min mann ikke er enig i min prioritering, er det neppe noen stor kunst å fremstille han som sykelig sjalu.

Så jeg er totalt uenig.

Vi må jo forholde oss til det som står her. Det kan selvsagt hende noen juger for å fremstille andre i et dårligere lys, men det er vanskelig for oss å vite.

[trissie]

Han høres veldig umoden og egoistisk ut.

Men det at tre øl blir til ti trenger ikke å bety at han har et alkoholproblem. Jeg tror man blir revet med av selve feststemningen.

I alle fall har jeg merket det samme selv, at det er vanskelig å stoppe etter en øl når man er ute, noe det aldri er hjemme.

Jeg er enig med deg, og det minner heller om uvaner og dårlig kommunikasjon enn alkoholisme.

Umodenheten er også kanskje resultat av dette?

Tror kanskje mange glemmer å ta jobben (og moroa) med å motivere hverandre for samarbeid og ansvar.

Det er ikke alle som modnes like automatisk og raskt, men kan bli flotte menn for det.

[trissie]

Vi må jo forholde oss til det som står her. Det kan selvsagt hende noen juger for å fremstille andre i et dårligere lys, men det er vanskelig for oss å vite.

:-) Kanskje nettopp derfor noen av oss er spørrende og kritiske i stedet for å komme med diagnoser?

Da kan vi i hvertfall hjelpe i stedet for å ødelegge.

[Hawkwind]

Jeg kan ikke se en eneste grunn til å kalle de andre for sykelig sjalue, jeg.

I alle trådene handler det om forskjellige øsnker om prioritering.

Hovedforskjellen er vel at i denne tråden, er trådstarter trygg på sin partner - men noe mer utrygg på livsstilen.

I de andre trådene (de jeg har registrert) er det vel i utgangspunktet en utrygghet på partner og ikke på livsstil som sådan...?