så sliten

[Gjest Bettyboop]

Uff...er så sliten, sliten av å tenke.

Sliten av å ha dårlig samvittighet, sliten av å tenke mat,mat,mat hele dagen lang...fra øyeblikket jeg står opp, til det siste sekund før jeg sovner.hva og hvordan jeg skal unngå det...men jeg sprkker, hver bidige dag. jeg unner meg litt. Jeg er jo fornuftig, prøver...tenker på meg, kroppen min, mat, sykdommen min...

Kanskje hvis jeg er heldig, unngår jeg å drømme om disse tankene også. men så heldig er jeg ikke...de jager meg om natten også!!drømmer om at jeg spiser, spiser og spiser...heldigvis bare en drøm.våkner opp neste morgen, gruer meg til frokost det tjaset og maset.maset om å lure foreldre.tjaset om at jeg burde spise, det er det beste, men jeg greier det bare ikke...orker ikke den dårlige, j**** smavittigheten...De forfølger meg,JEG BLIR GAL!

Er så sliten...

Jeg går til psykolog, det hjelper, er deilig å få snakket ut, men på den andre siden fortjener jeg det ikke...JEG har ikke anorexia, JEg er ikke tynn, JEG spiser...litt. Prøver å være fornuftig å spise litt, men da får jeg bare kjeft, kjeft av anorexian. Det orker jeg ikke, så da hører jeg på anorexian og spiser ikke...deilig, jeg slipper kjeft,og får ro. men da får jeg kjeft av legene, mamma, pappa.fordi jeg IKKE spiser..Hva med MINE tanker og meninger?hvor er de. Jeg blir kontrollert av legene, familien og anorexiaen. hvor er JEG oppi dette??er det rart jeg blir sliten. Jeg orker ikke mer...er så sliten, jeg er så jaget...la meg bare slippe det.orker ikke mer.

Sorry, men jeg er bare så...sliten

[Gjest trillian]

kjære deg,

jeg kjente meg så veldig godt igjen i det du skrev... kjenner igjen fortvilelsen, ambivalensen, og det å ikke ha mer krefter, føle at nå - orker jeg ikke mer - nå går det ikke mer.

men.. selv om du er kjempesliten, ser jeg noe positivt i innlegget ditt også. du ser hva som skjer. du har god selvinnsikt. og fornuften din snakker mellom linjene, og kommer fram en gang i blant også. det er jo noe, er det ikke? bygg på det, ta fram fornuften, øk den, styrk den. kjemp mot anoreksiaen, ikke la den vinne! husk at lege, psykolog og familie er der for å hjelpe og støtte det i denne kampen. de er der for deg, når du ikke føler du klarer det alene mer. de er der for å støtte deg, når du sloss mot anoreksien. ta vare på fornuften din, og fortsett å kjemp! skjønner at det er slitsomt, men ikke gi deg! du klarer dette, du kan vinne den kampen.

sender deg mange varme tanker og *klemmer* og styrke. vet så inderlig godt hvordan det er, å ikke orke mer, at det er vondt bare å eksistere. men, den følelsen varer ikke evig. det kommer bedre dager!

lykke til videre, ikke gi deg!

*varm klem* fra trillian

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Bettyboop! Du har fått et fint svar fra trillian som jeg støtter opp om. Det er lov å være sliten og det er lov å ta i mot hjelp. Mange som sliter med spiseforstyrrelser har vanskelig for å innse at de har rett på hjelp. Du har like mye rett til å få hjelp og støtte fra fagpersoner som enhver annen. Prøv så godt du kan å klare å ta imot denne hjelpen, ha mot, kraft, vilje og styrke til å fortsette å kjempe på veien til en endring, lykke til!