Atrieflimmer - er noen i samme båt som meg?

[StiaHo]

Jeg er en snart 64 år gammel ellers frisk og sprek mann som etter 35 års jogging har utviklet et nesten symptomfritt permanent atrieflimmer. (Det er visst ikke så uvanlig at gamle idrettsfolk får denslags.)

Det begynte med anfall av atrieflutter (rask puls og hjertebank under og etter joggeturer) for 10-15 år siden. (Skremmende. Jeg visste ikke hva det var og hadde panikkanfall om natten!) Flutteret, som etter hvert ble ganske hardnakket og snart kom igjen etter konvertering(det ble mange sykehusinnleggelser), er jeg nå kvitt etter å ha gjennomgått to radiofrekvensablasjoner i 2002 og 2003. I ettertid viste det seg at jeg også hadde tilbøyelighet til flimmer. Jeg utviklet et s.k. vagalt flimmer (atrieflimmer som utløses ved lav puls i hvile) som nå har utviklet seg til å bli permanent. Det er så godt som symptomfritt på dagtid. Jeg merker ingenting fra jeg står opp og til jeg legger meg og det hindrer meg ikke i å jogge og gå på ski. (Jeg har bedre kondis en 64-åringer flest.) Det eneste som er plagsomt er kortvarige rush med tildels kraftig dirring i brystet og svært uregelmessig puls i det jeg våkner eller holder på å falle i søvn om natten. Det kan ødelegge nattesøvnen.

Jeg går nå på Marevan ("overkill" uten strukturell hjertesykdom?) og 25mg Selo Zok (betablokker) om dagen for å stabilisere hvilepulsen. I den grad noe bremser meg, er det betablokkeren som reduserer hjertekapasiteten.

For tiden tar jeg mine piller oglever bra med mitt flimmer, men hva med fremtiden? Hvordan vil det utvikle seg? Bør jeg ta sjansen på en snarlig flimmerablasjon (lange ventelister), eller bør jeg vente og se? (Risikoen for å ende opp med noe verre enn det jeg har er betydelig.) Jeg vet at helbredelsessjansene avtar med alderen og tilstandens varighet, men også at behandlingsmetodene stadig forbedres. Hva går raskest?

Dersom noen er i en liknende situasjon eller har gode kunnskaper om dette, vil jeg gjerne høre fra dem.

Stian

[Gjest 3769]

Om ikke i samme båt så på samme seilas. Er 5 år eldre og har hatt artrieflimmer i årevis uten å egentlige vite om det. Har vært flink til å bortforklare symptomene som ofte kom under hvile etter O-løp og andre anstrengelser. Men desember 2005 ble det fanget opp på en EKG. Er medisinert for høyt blodtrykk i flere ti-år. Etter hjerteundersøkelse var alt OK rent fysisk, men flimmeranfall medfører riskiko for blodpropp, derfor satt på Marevan og Zelosok som supplerende blodtrykkmedisin. Er i ventefase for bedring, har tro på det, men det blir neppe bedre med årene i følge legen, men til å leve med. Båten har sikker mange varianter om bord. Min variant hjelper kanskje ikke så mye, men det er vel litt trøst i at vi ikke er alene med flimmerproblemer. Og at det fins verre hjertesykdommer ennn våre. Hilsen jampa

[StiaHo]

Om ikke i samme båt så på samme seilas. Er 5 år eldre og har hatt artrieflimmer i årevis uten å egentlige vite om det. Har vært flink til å bortforklare symptomene som ofte kom under hvile etter O-løp og andre anstrengelser. Men desember 2005 ble det fanget opp på en EKG. Er medisinert for høyt blodtrykk i flere ti-år. Etter hjerteundersøkelse var alt OK rent fysisk, men flimmeranfall medfører riskiko for blodpropp, derfor satt på Marevan og Zelosok som supplerende blodtrykkmedisin. Er i ventefase for bedring, har tro på det, men det blir neppe bedre med årene i følge legen, men til å leve med. Båten har sikker mange varianter om bord. Min variant hjelper kanskje ikke så mye, men det er vel litt trøst i at vi ikke er alene med flimmerproblemer. Og at det fins verre hjertesykdommer ennn våre. Hilsen jampa

Takk for svaret, Jampa!

Vi er visst nokså enestående du og jeg. Ditt svar er det eneste jeg har fått, og det må da være ganske mange som leser innleggene i dette forumet. Jeg har også prøvd å spørre prof. Ole-Jørgen Ohm (sjef for Hjerteavdelingen ved Haukeland Sykehus, hvor jeg fikk gjennomført mine to flutterablasjoner) til råds. Svaret jeg fikk var "goddag mann økseskaft" og at spørsmålet om flimmerablasjon var en personlig avveining som enhver måtte gjøre opp med seg selv. Ikke mye hjelp i!

Mest relevant informasjon har jeg funnet på nettstedet - afibbers.org - som også har et diskusjonsforum (kan anbefales). Nettstedets grunnlegger, Hans R. Larsen (kanadier), er pasienten som har gjort et levebrød ut av sykdommen sin. Han har forsket på "Lone Atrial Fibrillation" (LAF) i over 10 år og skrevet utførlig dokumenterte bøker om temaet. Av hans undersøkelser fremgår det at slagrisiko-økningen ved LAF (dvs. uten forutgående slag/infarkt eller strukturell hjertesykdom) er svært liten og at Marevan (Warfarin) antagelig ikke burde være førstevalget for antikoagulasjon av denne pasientgruppen. (Større risiko for blødning enn for slag.) Problemet er at statistikken lyver. De fleste flimmerpasienter (normaltilfellet) har annen hjertesykdom, som gir høy risiko i kombinasjon med flimmer, i tillegg. De få som bare har flimmer skilles ikke ut fra mengden, og standard behandlingsregime sier Marevan! Uansett øker jo slagrisikoen med alder og blodtrykk, så en viss antikoagulasjon er vel på sin plass, men det finnes åpenbart mange midler som har tilstrekkelig virkning uten å være så farlige og overvåkingskrevende som Marevan. Jeg forsker på saken.

Stian

[briv]

Takk for svaret, Jampa!

Vi er visst nokså enestående du og jeg. Ditt svar er det eneste jeg har fått, og det må da være ganske mange som leser innleggene i dette forumet. Jeg har også prøvd å spørre prof. Ole-Jørgen Ohm (sjef for Hjerteavdelingen ved Haukeland Sykehus, hvor jeg fikk gjennomført mine to flutterablasjoner) til råds. Svaret jeg fikk var "goddag mann økseskaft" og at spørsmålet om flimmerablasjon var en personlig avveining som enhver måtte gjøre opp med seg selv. Ikke mye hjelp i!

Mest relevant informasjon har jeg funnet på nettstedet - afibbers.org - som også har et diskusjonsforum (kan anbefales). Nettstedets grunnlegger, Hans R. Larsen (kanadier), er pasienten som har gjort et levebrød ut av sykdommen sin. Han har forsket på "Lone Atrial Fibrillation" (LAF) i over 10 år og skrevet utførlig dokumenterte bøker om temaet. Av hans undersøkelser fremgår det at slagrisiko-økningen ved LAF (dvs. uten forutgående slag/infarkt eller strukturell hjertesykdom) er svært liten og at Marevan (Warfarin) antagelig ikke burde være førstevalget for antikoagulasjon av denne pasientgruppen. (Større risiko for blødning enn for slag.) Problemet er at statistikken lyver. De fleste flimmerpasienter (normaltilfellet) har annen hjertesykdom, som gir høy risiko i kombinasjon med flimmer, i tillegg. De få som bare har flimmer skilles ikke ut fra mengden, og standard behandlingsregime sier Marevan! Uansett øker jo slagrisikoen med alder og blodtrykk, så en viss antikoagulasjon er vel på sin plass, men det finnes åpenbart mange midler som har tilstrekkelig virkning uten å være så farlige og overvåkingskrevende som Marevan. Jeg forsker på saken.

Stian

Er nå kommet i samme båt, ganske nylig, og i Marevanadelen. Blir 71, er ganske aktiv, ellers frisk, og flimmeren øker ikke gj.sn.pulsen så mye, for enkelte slag hoppes over. Det foreslås lonvertering, men det er vel også en risiko? Synes ellers jeg kan leve bra med at hjertet går litt urolig (P-takken mangler, viser egk), for det er bare ved større belastn. jeg merker at kondisen har falt ca. 20 %. Frykter ikke at det blir verre med alderen, og marevanen holder blodpropptendensen unna. Så en livskveld med marevan, det greit går nok an!