Long distance relationship

[Gjest 24 år gml gutt]

Hei!

Kjæresten min studerer i utlandet og vi har i vært fra hverandre i 4 måner.

Følelsene mine for henne har etterhvert sakte men sikkert dempet seg, og nå føler jeg egentlig ingenting for henne lenger, og blir stadig mer likegyldig ovenfor forholdet vårt.

Vi prates på telefon 1-2 ganger pr. uke. om våre hverdagsliv, men jeg føler vi glir fra hverandre...

Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med noen gode tips eller råd? Er det normalt å føle det slik når man er i et avstandsforhold?

[Prozak]

Det er normalt at ting fortoner seg litt annerledes, vil jeg tro. Men det kan neppe karakteriseres som "normalt" i forbindelse med et varig forhold at man føler mindre og mindre, og blir likegyldig. Men, sånt skjer - det er ikke annet å gjøre enn å gå videre.

"............................................"

[pablito]

Jeg har opplevd det samme med kjærester jeg hadde da jeg var i 20-årene. Det ble veldig vanskelig å holde liv i flammen når vi nesten aldri fikk treffes og kontakten bare foregikk pr. brev/telefon. Det døde bare ut, og etter hvert gav begge parter opp. Det ble rett og slett for lite næring til

et forhold som heller ikke var skikkelig etablert. Å studere i utlandet er selvsagt en stor risiko for et forhold fordi det også dreier seg om perioder som kan vare i flere år.

Så det du føler med at du glir lenger og lenger bort fra henne er akkurat det samme jeg selv (og mine kjærester) opplevde.

[Gjest mandasin]

Hvorfor kaste bort livet på en som bor så langt unna at man ikke har noe glede av vedkommende uansett?

[Mary Poppins]

Jeg synes ikke det er enkelt å ha et langdistanse forhold. For min del funket det ikke, det ble for kjedelig, jeg følte til slutt at når vi så hverandre så lite så kunne jeg nesten like gjerne være singel.

Det kan sikkert fungere for noen, men jeg har ikke særlig tro på at det fungerer i lengden..

[Mary Poppins]

Jeg synes ikke det er enkelt å ha et langdistanse forhold. For min del funket det ikke, det ble for kjedelig, jeg følte til slutt at når vi så hverandre så lite så kunne jeg nesten like gjerne være singel.

Det kan sikkert fungere for noen, men jeg har ikke særlig tro på at det fungerer i lengden..

[Ugga Bugga]

Det er nok normalt at det føles annerledes enn om man ser hverandre daglig.

Men hvis du er helt fullstendig likegyldig, så er det nok fare på ferde.

Jeg er ikke enig i at det er bortkastet tid å være sammen med en som er langt borte, noen ganger kan man ha godt av litt tid for seg selv, og det blir jo desto bedre når man endelig kan være sammen.

Men det kommer jo an på hvor lenge dere skal være borte fra hverandre. Hvis det er snakk om flere år, er det nok vanskelig å holde liv i forholdet, og man vil kanskje etter hvert forelske seg i noen nye på hver sin kant.