Streptokokker type B

[Ingunn2]

For vel to måneder siden fødte jeg en jente, 14 uker for tidlig. Desverre så døde hun etter vel 30 timer.

Det ble påvist en streptokokkinfeksjon i livmorhalsen, og jeg fikk peniciln for den i ettertid.

På etterkontroll etter 6 uker hadde jeg fremdeles disse baketiene.

Det jeg lurer på er om mannen min kan bli smittet av disse bakteriene?

Og om det kan skape problemer i senere svangerskap. Legen på sykehuset ville sette meg på en ny kur i starten av neste svangerskap.

Hvorfor gis det en kur da?

Jeg ville også bli satt på en kur rundt uke 26 og under fødsel.

Men det er som sagt den første kuren jeg lurer på.

mvh Ingunn

[conan]

Det var trist med datteren din, og da er jo skremmende å vite at man fortsatt har bakterien som forårsaket det tragiske dødsfallet (og antakelig den tidlige fødselen).

Min kone og jeg opplevde nøyaktig det samme som deg for 2 år siden, med en tidlig fødsel i uke 26, og et barn med infeksjon av gruppe B streptokokker som døde noen timer etter fødsel. Da visste vi ingenting om dette, nå vet vi ganske mye.

Først vil jeg henvise deg til dette nettstedet. De har masse særdeles relevant informasjon om dette som du kan stole på: http://www.gbss.org.uk/ (Mette Moen henviser også hit)

Når det gjelde neste svangeskap og behandling i forbindelse med dette, så gjelder omtrent følgende:

Ca 1/3 av alle kvinner er naturlige bærere av gruppe B streptokokker og har disse som en del av sin bakteriekultur, uten at de utvikler seg til en infeksjon. Dersom man behandler med antibiotika, så kommer de bare tilbake.

Denne bakterien er visst den eneste som kan overleve en "vandring" fra mors vagina, gjennom livmormunnen, gjennom fostervesken og inn i barnets lunger, der det kan utvikle seg til en infeksjon, og da gjerne med prematur fødsel som resultat. Heldigvis skjer dette svært sjelden, men når det skjer er det ofte svært alvorlig, også når barnet overlever infeksjonen (hjerneskader mm).

Man vet ikke med sikkerhet, hvorfor den utvikler seg til en truende infeksjon hos noen kvinner/fostre under svangerskapet, så det eneste man kan gjøre, er å ta det med ro, unngå stress og mas og passe på helsen så godt det lar seg gjøre.

Min kone var sykmeldt nesten hele neste svangerskap.

Behandling med antibiotika under svangerskapet er omdiskutert og det er ikke bevist at dette har noe for seg mht. sannsynligheten for å unngå infeksjon. Vi fikk det samme opplegget som dere, først en behandling i tiden etter fødsel, men bakterien kom igjen.

Deretter overtalte vi legen til å gi en oral antibiotika kur i tiden rundt uke 26 av to grunner: Den ene var det rent psykologiske- det er tøft når man kommer til den tiden hvor det gikk galt sist, den andre var at akkurat denne tiden er svært kritisk i svangeskapet, dersom man skulle føde.

En kur akkurat da minsker antakelig sannsynligheten for infeksjon og fødsel i noen uker, og det er kanskje det som skal til for å bedre barnets sjanser ved en tidlig fødsel. Det er stor forskjell på uke 26 og uke 29.

Intravenøs antibiotika gis minst 4 timer før fødsel, for å gi barnet beskyttelse mot eventuell smitte under fødselen. Statistisk er faktisk sjansen din for miste et barn til av samme årsak, mindre nå enn forrige gang, nettopp fordi man vet du er bærer av bakterien.

For oss gikk det heldigvis mye bedre annen gang, og kunnskapen vi skaffet oss har vært med på å gjøre det andre svangerskapet mye mindre preget av frykt.

Siden du er naturlig bærer av disse bakteriene, så spiller det egentlig ingen rolle om du smitter mannen din eller ikke. I utgangspunktet mener man at dette ikke er smittsomt og overførbart, selv om jeg fant en japansk undersøkelse som tyder på det. Antibiotika behandling hjelper bare som sagt, i kort tid, og så er bakterien tilbake.

Det som er viktig, er å minimaliserer sjansen for at du utvikler infeksjonen en gang til (herunder fjerne stress, frykt osv i den grad det lar seg gjøre), få tett og god oppfølging ved neste svangerskap, om ikke annet for sin egen sjelefreds skyld, og at du får intravenøs antibiotika i tiden før fødsel. Det er også greit at barnet overvåkes litt ekstra nøye i dagene på barsel, da infeksjonen kan utvikle seg i løpet av den første leveuken.

Lykke til :-)

[Ingunn2]

Det var trist med datteren din, og da er jo skremmende å vite at man fortsatt har bakterien som forårsaket det tragiske dødsfallet (og antakelig den tidlige fødselen).

Min kone og jeg opplevde nøyaktig det samme som deg for 2 år siden, med en tidlig fødsel i uke 26, og et barn med infeksjon av gruppe B streptokokker som døde noen timer etter fødsel. Da visste vi ingenting om dette, nå vet vi ganske mye.

Først vil jeg henvise deg til dette nettstedet. De har masse særdeles relevant informasjon om dette som du kan stole på: http://www.gbss.org.uk/ (Mette Moen henviser også hit)

Når det gjelde neste svangeskap og behandling i forbindelse med dette, så gjelder omtrent følgende:

Ca 1/3 av alle kvinner er naturlige bærere av gruppe B streptokokker og har disse som en del av sin bakteriekultur, uten at de utvikler seg til en infeksjon. Dersom man behandler med antibiotika, så kommer de bare tilbake.

Denne bakterien er visst den eneste som kan overleve en "vandring" fra mors vagina, gjennom livmormunnen, gjennom fostervesken og inn i barnets lunger, der det kan utvikle seg til en infeksjon, og da gjerne med prematur fødsel som resultat. Heldigvis skjer dette svært sjelden, men når det skjer er det ofte svært alvorlig, også når barnet overlever infeksjonen (hjerneskader mm).

Man vet ikke med sikkerhet, hvorfor den utvikler seg til en truende infeksjon hos noen kvinner/fostre under svangerskapet, så det eneste man kan gjøre, er å ta det med ro, unngå stress og mas og passe på helsen så godt det lar seg gjøre.

Min kone var sykmeldt nesten hele neste svangerskap.

Behandling med antibiotika under svangerskapet er omdiskutert og det er ikke bevist at dette har noe for seg mht. sannsynligheten for å unngå infeksjon. Vi fikk det samme opplegget som dere, først en behandling i tiden etter fødsel, men bakterien kom igjen.

Deretter overtalte vi legen til å gi en oral antibiotika kur i tiden rundt uke 26 av to grunner: Den ene var det rent psykologiske- det er tøft når man kommer til den tiden hvor det gikk galt sist, den andre var at akkurat denne tiden er svært kritisk i svangeskapet, dersom man skulle føde.

En kur akkurat da minsker antakelig sannsynligheten for infeksjon og fødsel i noen uker, og det er kanskje det som skal til for å bedre barnets sjanser ved en tidlig fødsel. Det er stor forskjell på uke 26 og uke 29.

Intravenøs antibiotika gis minst 4 timer før fødsel, for å gi barnet beskyttelse mot eventuell smitte under fødselen. Statistisk er faktisk sjansen din for miste et barn til av samme årsak, mindre nå enn forrige gang, nettopp fordi man vet du er bærer av bakterien.

For oss gikk det heldigvis mye bedre annen gang, og kunnskapen vi skaffet oss har vært med på å gjøre det andre svangerskapet mye mindre preget av frykt.

Siden du er naturlig bærer av disse bakteriene, så spiller det egentlig ingen rolle om du smitter mannen din eller ikke. I utgangspunktet mener man at dette ikke er smittsomt og overførbart, selv om jeg fant en japansk undersøkelse som tyder på det. Antibiotika behandling hjelper bare som sagt, i kort tid, og så er bakterien tilbake.

Det som er viktig, er å minimaliserer sjansen for at du utvikler infeksjonen en gang til (herunder fjerne stress, frykt osv i den grad det lar seg gjøre), få tett og god oppfølging ved neste svangerskap, om ikke annet for sin egen sjelefreds skyld, og at du får intravenøs antibiotika i tiden før fødsel. Det er også greit at barnet overvåkes litt ekstra nøye i dagene på barsel, da infeksjonen kan utvikle seg i løpet av den første leveuken.

Lykke til :-)

Tusen takk for fint og meget opplysende svar, Conan!

[Gjest Edel]

Så utrolig trist da! Begynte å gråte da jeg så innlegget ditt. Fødte ei jente for 11 uker siden som også ble smittet med Strep. B. Hun fikk antibiotika fra noen timer etter fødselen pga. fostervann i lungene, og dette reddet henne kanskje? Bakterien visste de ikke om før flere dager etter fødselen etter at de hadde tatt en blodkulturprøve. Hun hadde da hatt en CRP verdi på 215. Heldigvis så virket antibiotikaen også på bakterien.

Ble ganske forbannet på alt og alle da jeg aldri hadde hørt om dette før. De kunne vel ha sjekket det rutinemessig mener jeg. Nå gikk det jo heldigvis bra med jenta mi, men har nok ikke "kommet over" det som skjedde ennå.

Her har du en nyttig link der du får svar på alt (?) du lurer på:

http://www.gbss.org.uk/

[Gjest Edel]

Det var trist med datteren din, og da er jo skremmende å vite at man fortsatt har bakterien som forårsaket det tragiske dødsfallet (og antakelig den tidlige fødselen).

Min kone og jeg opplevde nøyaktig det samme som deg for 2 år siden, med en tidlig fødsel i uke 26, og et barn med infeksjon av gruppe B streptokokker som døde noen timer etter fødsel. Da visste vi ingenting om dette, nå vet vi ganske mye.

Først vil jeg henvise deg til dette nettstedet. De har masse særdeles relevant informasjon om dette som du kan stole på: http://www.gbss.org.uk/ (Mette Moen henviser også hit)

Når det gjelde neste svangeskap og behandling i forbindelse med dette, så gjelder omtrent følgende:

Ca 1/3 av alle kvinner er naturlige bærere av gruppe B streptokokker og har disse som en del av sin bakteriekultur, uten at de utvikler seg til en infeksjon. Dersom man behandler med antibiotika, så kommer de bare tilbake.

Denne bakterien er visst den eneste som kan overleve en "vandring" fra mors vagina, gjennom livmormunnen, gjennom fostervesken og inn i barnets lunger, der det kan utvikle seg til en infeksjon, og da gjerne med prematur fødsel som resultat. Heldigvis skjer dette svært sjelden, men når det skjer er det ofte svært alvorlig, også når barnet overlever infeksjonen (hjerneskader mm).

Man vet ikke med sikkerhet, hvorfor den utvikler seg til en truende infeksjon hos noen kvinner/fostre under svangerskapet, så det eneste man kan gjøre, er å ta det med ro, unngå stress og mas og passe på helsen så godt det lar seg gjøre.

Min kone var sykmeldt nesten hele neste svangerskap.

Behandling med antibiotika under svangerskapet er omdiskutert og det er ikke bevist at dette har noe for seg mht. sannsynligheten for å unngå infeksjon. Vi fikk det samme opplegget som dere, først en behandling i tiden etter fødsel, men bakterien kom igjen.

Deretter overtalte vi legen til å gi en oral antibiotika kur i tiden rundt uke 26 av to grunner: Den ene var det rent psykologiske- det er tøft når man kommer til den tiden hvor det gikk galt sist, den andre var at akkurat denne tiden er svært kritisk i svangeskapet, dersom man skulle føde.

En kur akkurat da minsker antakelig sannsynligheten for infeksjon og fødsel i noen uker, og det er kanskje det som skal til for å bedre barnets sjanser ved en tidlig fødsel. Det er stor forskjell på uke 26 og uke 29.

Intravenøs antibiotika gis minst 4 timer før fødsel, for å gi barnet beskyttelse mot eventuell smitte under fødselen. Statistisk er faktisk sjansen din for miste et barn til av samme årsak, mindre nå enn forrige gang, nettopp fordi man vet du er bærer av bakterien.

For oss gikk det heldigvis mye bedre annen gang, og kunnskapen vi skaffet oss har vært med på å gjøre det andre svangerskapet mye mindre preget av frykt.

Siden du er naturlig bærer av disse bakteriene, så spiller det egentlig ingen rolle om du smitter mannen din eller ikke. I utgangspunktet mener man at dette ikke er smittsomt og overførbart, selv om jeg fant en japansk undersøkelse som tyder på det. Antibiotika behandling hjelper bare som sagt, i kort tid, og så er bakterien tilbake.

Det som er viktig, er å minimaliserer sjansen for at du utvikler infeksjonen en gang til (herunder fjerne stress, frykt osv i den grad det lar seg gjøre), få tett og god oppfølging ved neste svangerskap, om ikke annet for sin egen sjelefreds skyld, og at du får intravenøs antibiotika i tiden før fødsel. Det er også greit at barnet overvåkes litt ekstra nøye i dagene på barsel, da infeksjonen kan utvikle seg i løpet av den første leveuken.

Lykke til :-)

Opplevde det samme som dere, men jenta mi overlevde heldigvis. Hun ble også født på termin. Men jeg har lest at risikoen for senskader er veldig liten når infeksjonen skjer ved fødsel, det er når den kommer etter et par dager at risikoen for senskader er størst. Da helst om barnet får hjernehinnebetennelse. Risikoen for senskader er da ca 30%. Men altså veldig liten for de som overlever en tidlig infeksjon (under fødsel). Så jeg har slått meg til ro med dette jeg. Fant denne informasjonen på den linken som du nevnte.

[Gjest Edel]

Opplevde det samme som dere, men jenta mi overlevde heldigvis. Hun ble også født på termin. Men jeg har lest at risikoen for senskader er veldig liten når infeksjonen skjer ved fødsel, det er når den kommer etter et par dager at risikoen for senskader er størst. Da helst om barnet får hjernehinnebetennelse. Risikoen for senskader er da ca 30%. Men altså veldig liten for de som overlever en tidlig infeksjon (under fødsel). Så jeg har slått meg til ro med dette jeg. Fant denne informasjonen på den linken som du nevnte.

Har ikke inntrykk av at min lege vil sykemelde meg ved neste svangerskap. Vet ikke om jeg orker tanken på et nytt heller, kommer til å være livredd! Nå døde jo ikke datteren min, men kanskje bare fordi hun fikk antibiotika rett etter fødsel pga. forurenset fostervann i lungene. Antibiotikaen virket altså også heldigvis på Strep. B bakterien. Man vet jo ikke hvordan det hadde gått ellers. Dette er veldig skremmende å tenke på.

[Mette Moen, Gynekolog]

Du har fått god informasjon med henvisning til nyttig link.

De fleste leger vil ikke behandle under graviditeten, men bare når fødselen går i gang. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at din lege vil sette deg på en kur tidlig i svangerskapet, det er ikke vanlig praksis. Vi vet jo at streptokokkene kommer tilbake ganske fort etter en kur. Grunnen til at man er restriktiv til behandling er dels at man kan utvikle resistente (motstandsdyktige )bakterier som ikke lett lar seg behandle. Man kan også med antibiotika gi mulighet for andre mikrober å vokse frem.

[Mette Moen, Gynekolog]

Du har fått god informasjon med henvisning til nyttig link.

De fleste leger vil ikke behandle under graviditeten, men bare når fødselen går i gang. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at din lege vil sette deg på en kur tidlig i svangerskapet, det er ikke vanlig praksis. Vi vet jo at streptokokkene kommer tilbake ganske fort etter en kur. Grunnen til at man er restriktiv til behandling er dels at man kan utvikle resistente (motstandsdyktige )bakterier som ikke lett lar seg behandle. Man kan også med antibiotika gi mulighet for andre mikrober å vokse frem.