Hjelp meg å sortere tankene!

[Gjest Kan jeg virkelig..?]

Jeg føler meg så fortvilet!

Jeg er gift med en barndomskjæreste. Min beste venn. Sexlivet vårt har aldri vært noe å skryte av. Det er kjedelig, aldri noe nytt. Jeg må lukke øynene og tenke på andre, ellers føler jeg at jeg har sex med "broren min". Han virker fornøyd. Han krever visst ikke mer enn sex i misjonærstillingen en gang i uka.

Vi har tre barn.

Nå har jeg forelsket meg i en annen. En fantastisk mann. Jeg er kåt døgnet rundt, sånn har jeg aldri følt meg før. Det er veldig fysisk, alt det jeg har savnet. Samtidig har vi flotte samtaler som aldri går i stå.

Jeg kan velge å bli værende gift. Jeg har det jo fint, men lengselen er sterk og har alltid vært det. Jeg lengter etter det jeg vet at jeg går glipp av, når jeg er gift med bestevennen min, samtidig som jeg nyter godt av å leve i et harmonisk og trygt forhold.

Jeg kan gå. Bryte opp barnas hjem. Om det ikke blir med den mannen jeg er forelsket i, så har jeg muligheten til å møte en annen. Det er ikke på grunn av EN person jeg vil gå, men fordi han har fått meg til å innse at det jeg drømmer om går an. Jeg savner et godt sexliv voldsomt og merker at det tærer på meg å stadig ha sympatisex med ham jeg er gift med uten at det gir meg noe.

Hjelp meg å sortere tankene!

[Gjest VascoDaGama]

Håper inderlig at det er noen ungdommer som er kjærester, og som har fremtidsplaner, som leser innlegget ditt.

[Gjest VascoDaGama]

Kanskje tenåringer er et mer riktig begrep i mitt svar, enn ungdommer.

[Gjest prust]

Håper inderlig at det er noen ungdommer som er kjærester, og som har fremtidsplaner, som leser innlegget ditt.

Det trenger da ikke å gå slik om man blir sammen tidlig?

[Gjest VascoDaGama]

Det trenger da ikke å gå slik om man blir sammen tidlig?

Neida, det finnes noen ytterst få unntak. Men det er på ingen måte regelen.

[Gjest prust]

Neida, det finnes noen ytterst få unntak. Men det er på ingen måte regelen.

Tror at 80% av våre vennepar ble sammen før de var 23, og bare ett av dem er skilt. Vi er alle i 30-årene.

Mannen min og jeg ble sammen da vi var 19 og 20 år.

[Gjest VascoDaGama]

Tror at 80% av våre vennepar ble sammen før de var 23, og bare ett av dem er skilt. Vi er alle i 30-årene.

Mannen min og jeg ble sammen da vi var 19 og 20 år.

Her var det snakk om "barndomskjæreste", dvs en kjæresteforhold som starter i de unge tenårene. Slik par har ikke verdens beste odds.

I tillegg vil jeg si at det ikke er noen "prestasjon" at et forhold innledet da paret er rundt 19-20 år, fortsatt varer når folk er i 30-årene. Da er de fortsatt inne i småbarnsperioden, hvor alt går av bare farten.

Smellen for slike par kommer i perioden 38-45 år.

[Gjest prust]

Her var det snakk om "barndomskjæreste", dvs en kjæresteforhold som starter i de unge tenårene. Slik par har ikke verdens beste odds.

I tillegg vil jeg si at det ikke er noen "prestasjon" at et forhold innledet da paret er rundt 19-20 år, fortsatt varer når folk er i 30-årene. Da er de fortsatt inne i småbarnsperioden, hvor alt går av bare farten.

Smellen for slike par kommer i perioden 38-45 år.

Takk for gode fremtidsutsikter :-)

[Gjest VascoDaGama]

Her var det snakk om "barndomskjæreste", dvs en kjæresteforhold som starter i de unge tenårene. Slik par har ikke verdens beste odds.

I tillegg vil jeg si at det ikke er noen "prestasjon" at et forhold innledet da paret er rundt 19-20 år, fortsatt varer når folk er i 30-årene. Da er de fortsatt inne i småbarnsperioden, hvor alt går av bare farten.

Smellen for slike par kommer i perioden 38-45 år.

Slik er livet. Tror neppe at fenomenet var noen stor overraskelse for deg. Så naiv er du ikke.

[Gjest VascoDaGama]

Takk for gode fremtidsutsikter :-)

Slik er livet. Tror neppe at fenomenet var noen stor overraskelse for deg. Så naiv er du ikke.

[Cillimor]

Hei.

Har du prøvd å snakke med mannen din om sexlivet deres, kansje han føler det samme.

Sex er sefølgelig viktig i et forhold, men du beskriver mye annet godt dere har sammen.

Kansje dette er tiden til å overraske mannen din med noe nytt...?

De fleste er med på det meste, det er kansje verd å prøve... Det er mulig du vil tenne på mannen din ved å møte han seksuelt på andre premisser en de dere har nå.

Det er mulig å søke hjelp hos fagfolk også. Dersom du i første omgang ikke vil fortelle det til mannen din kan du jo ta ett par samtaler alene å få noen råd og tips

Uassett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til, håper ekteskapet ditt er mulig å redde

[pablito]

Det er et fryktelig dilemma du er oppe i.

På den ene siden har du et godt og trygt familieliv, og du har din beste venn hos deg. Du har også barna hos deg. Dette er jo veldig verdifullt.

På den andre siden ser du muligheten til et annet liv der du får levet ut mer av dine seksuelle behov.

Spørsmålet er om du må gi avkall på det trygge og gode hvor du sannsynligvis også mister din beste venn og det daglige samvær med barna.

Det er mange som kan være flotte sexpartnere og samtalepartnere, særlig i begynnerfasen når alt er nytt og uopplevd. Når dette er over er man tilbake i hverdagen med alle dens utfordringer.

Du vil måtte håndtere dine barns reaksjoner, finne ut av samværsformer etc. Dette er jo for mange veldig opprivende.

Hvis du synes du egentlig har det godt, med unntak av sexlivet, må du være uhyre forsigtig med å ta noen avgjørende valg nå.

Kanskje du trenger litt mer rom for deg selv, det er ikke forbudt å leve ut noen erotiske drømmer.

Mange her på DOL er veldig fordømmende overfor slikt, men jeg mener du har lov til å bestemme over din egen kropp og hvem du vil gi den til. Jeg synes ikke det er umoralsk, men det kan være løsningen for mange som er i en slik situasjon. Det kan til og med være med på å "sprite opp" et kjedelig sexliv på hjemmefronten. Det er nemlig ikke sikkert at du totalt sett vil få det noe bedre i et annet forhold. Du kan til og med få det værre, men kanskje på andre områder.

Å velge feil er fort gjort. Å bryte opp en helt ok familie bare fordi man savner bra sex er for dumt. Synes nå jeg. Ønsker deg all mulig lykke til!

[lillabilla]

Slik er livet. Tror neppe at fenomenet var noen stor overraskelse for deg. Så naiv er du ikke.

"Sånn er livet" er det dummeste jeg hører! Akkurat som at vi ikke har noe valg og at det ikke går ann å klare noe/gjøre noe annerledes, selv om mange andre før deg ikke har klart det!

Syns du er utrolig generaliserende og snever i tankegangen!

Det livet du lever er ikke levd før, og samme hva andre har gjort før deg, trenger ikke dette å være en regel for at det er sånn det skal være...

kanskje mange par gir opp og...tenker at det ikke er noe å jobbe for..fordi "det er nesten ingen som klarer å holde på et forhold over tid..."

Tror ikke man bør være så opptatt av hva "regelen" sier om forhold....du lever ditt liv...og kan ikke sammenligne det med andres!

[Gjest VascoDaGama]

"Sånn er livet" er det dummeste jeg hører! Akkurat som at vi ikke har noe valg og at det ikke går ann å klare noe/gjøre noe annerledes, selv om mange andre før deg ikke har klart det!

Syns du er utrolig generaliserende og snever i tankegangen!

Det livet du lever er ikke levd før, og samme hva andre har gjort før deg, trenger ikke dette å være en regel for at det er sånn det skal være...

kanskje mange par gir opp og...tenker at det ikke er noe å jobbe for..fordi "det er nesten ingen som klarer å holde på et forhold over tid..."

Tror ikke man bør være så opptatt av hva "regelen" sier om forhold....du lever ditt liv...og kan ikke sammenligne det med andres!

De teoretiske ambisjonene dine høres ut til å være de aller beste. Håper du kan omsette de til en effekt i praksis. Det er som regel der flaskehalsen ligger. Det er ikke alltid VILJEN heller er sterk nok til "å jobbe" heller, når man kommer inn i en viss fase.

[lillabilla]

De teoretiske ambisjonene dine høres ut til å være de aller beste. Håper du kan omsette de til en effekt i praksis. Det er som regel der flaskehalsen ligger. Det er ikke alltid VILJEN heller er sterk nok til "å jobbe" heller, når man kommer inn i en viss fase.

Jeg syns bare det er feil å si at "sånn er det"!

Alle må jo leve livet sitt...og ta problemene når de kommer!

Jeg tror man kommer langt med vilje og kommunikasjon!

[Gjest VascoDaGama]

Jeg syns bare det er feil å si at "sånn er det"!

Alle må jo leve livet sitt...og ta problemene når de kommer!

Jeg tror man kommer langt med vilje og kommunikasjon!

Minner om at så og si alle som ender opp med skilsmisse, har hatt en prosess med sterk vilje og kommunikasjon i forkant.

Du snakker som om brudd er noe som folk ikke kjemper for å unngå.