Samlivsbrudd uten seperasjon

[master11]

Jeg er no inne i et samlivsbrudd som skjedde den 23 februar i år. Kona mi bare flyttet ut mens jeg var på jobb.

Jeg er 36 år og kona mi 48 år. Hun har en sønn fra et tidligere ekteskap i Estland. Denne sønnen er gift i Norge med ei norsk kvinne og de har 3 barn.

Kona mi sier at hun ikke vil være hushjelp og sjukepleier for meg. Jeg plages av angstnevrose, bruker 50 mg zoloft hver dag, men jeg er under hospitering hver dag ved ei bedrift.

Lager mat hjemme, vasker opp, vasker gulv, støvsuger gulv, men lite støv tørking og stryking av klær. Så kona tok seg av støv tørkingen og strykingen av klær, men hun likte dette ikke noe særlig.

Hun vil ikke separeres. Jeg har ikke mishandlet henne.

Hva gjør jeg for å få henne tilbake.

Kan noen gi meg et hint på dette.

Takker for svar.

[Goliath]

Synes det virker som om dere kommuniserer dårlig sammen.

Hvis det du sier er riktig så er det ingen grunn til at hun skal føle seg som hushjelp, og at det er grunnen til at hun ønsker å forlate deg.

Men jeg fikk en annen "følelse" basert på hva du skrev. Siden du ikke skrev så mye så er det fullt mulig jeg tar helt feil. Da beklager jeg. Men siden hennes sønn bor i Norge, hun er fra Estland, vil ikke bo sammen med deg men vil likevel ikke separeres.... Har du tenkt tanken om at hun "bruker" deg for å kunne bo i norge?

Jeg ville i hvert fall stillt krav til henne for å få presset frem sannheten her. Hvorfor ønsker hun ikke å separeres? Får du ikke et svar du er godt fornøyd med, så ville jeg tatt ut separasjon uten å legge for mye vekt på hennes ønsker. Det er problemfritt så lenge dere ikke har barn sammen.

La deg ikke bli utnyttet....

Mvh

[master11]

Synes det virker som om dere kommuniserer dårlig sammen.

Hvis det du sier er riktig så er det ingen grunn til at hun skal føle seg som hushjelp, og at det er grunnen til at hun ønsker å forlate deg.

Men jeg fikk en annen "følelse" basert på hva du skrev. Siden du ikke skrev så mye så er det fullt mulig jeg tar helt feil. Da beklager jeg. Men siden hennes sønn bor i Norge, hun er fra Estland, vil ikke bo sammen med deg men vil likevel ikke separeres.... Har du tenkt tanken om at hun "bruker" deg for å kunne bo i norge?

Jeg ville i hvert fall stillt krav til henne for å få presset frem sannheten her. Hvorfor ønsker hun ikke å separeres? Får du ikke et svar du er godt fornøyd med, så ville jeg tatt ut separasjon uten å legge for mye vekt på hennes ønsker. Det er problemfritt så lenge dere ikke har barn sammen.

La deg ikke bli utnyttet....

Mvh

Jeg takker for svar på mitt innlegg. Min Kona har vært gift med meg i 3 1/2 år og hun har nå fått bosettingstilattelse. Så hun kan nå være så lenge hun vil i Norge.

Jeg elsker min kone og savner henne, vil ikke separeres. Det er ikke jeg som har brutt ut av ekteskapet.

Det er nok sant at jeg tar husarbeid hjemme. Forresten jeg vart kalla for "mesterkokken" i russetida på videregående skolen.

Kona mi tar no et amo-kurs i

Ålesund for hjelpepleiere.

Hun sier også at hun ikke kan hjelpe meg med å bli frisk, for det må det offentlige gjøre noe med.

Dessuten har hun nå fått høgt blodtrykk og har blitt utslitt og syk.

Sønnen hennes har vært gjennom et samlivsbrudd nå i januar og det har nå rettet seg, for han hadde mishandlet konen sin og blei arrestert av politiet.

Siden det hadde gått greitt med sønnen til kona, så burde det være muligheter for meg også.

En bør gi kjærligheten en sjanse.

Håper noen kan gi meg gode råd.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke uvanlig at folk flytter fra hverandre uten å ta ut formell separasjon. Behovet for pause i samlivet og lysten til å være alene, for å finne seg selv, kan være grunner for det.

Slik det skjedde hos dere, mens du var på jobb, er spesielt, men heller ikke uvanlig.

Jeg forstår at du har et stort behov for kontakt med henne, for å snakke sammen og forstå hvorfor hun flyttet.

Vet du hvor hun oppholder seg? Kan du skrive et brev til henne med de spørsmål du vil stille henne. Be om et svar på brevet, f.eks. innen 1 uke.

Du kan kontakte familiekontoret der du bor for råd og hjelp.

[master11]

Hei!

Det er ikke uvanlig at folk flytter fra hverandre uten å ta ut formell separasjon. Behovet for pause i samlivet og lysten til å være alene, for å finne seg selv, kan være grunner for det.

Slik det skjedde hos dere, mens du var på jobb, er spesielt, men heller ikke uvanlig.

Jeg forstår at du har et stort behov for kontakt med henne, for å snakke sammen og forstå hvorfor hun flyttet.

Vet du hvor hun oppholder seg? Kan du skrive et brev til henne med de spørsmål du vil stille henne. Be om et svar på brevet, f.eks. innen 1 uke.

Du kan kontakte familiekontoret der du bor for råd og hjelp.

Atter en gang takker jeg for svar.

Jeg vet at kona mi har omadressert posten sin og hun bor i Ålesund området. Og jeg bor på Hareid ca 25 min. med hurtigbåt fra Ålesund.

Posten har dessverre ikke lov å si hvor den nye adressen hennes er.

Dermed har jeg fått lov til å ringe henne på mobil hver søndag mellom 2000 og 2100.

Har prøvd å ringe til familievernkontoret i Ålesund, men de sa at de bare kan megle hvis begge parter er enige om dette. Så hva kan dette offentlige kontoret hjelpe til med? Jeg trudde at de som jobber der skulle hjelpe bl.a. ekteskap i krise.

[Goliath]

Jeg takker for svar på mitt innlegg. Min Kona har vært gift med meg i 3 1/2 år og hun har nå fått bosettingstilattelse. Så hun kan nå være så lenge hun vil i Norge.

Jeg elsker min kone og savner henne, vil ikke separeres. Det er ikke jeg som har brutt ut av ekteskapet.

Det er nok sant at jeg tar husarbeid hjemme. Forresten jeg vart kalla for "mesterkokken" i russetida på videregående skolen.

Kona mi tar no et amo-kurs i

Ålesund for hjelpepleiere.

Hun sier også at hun ikke kan hjelpe meg med å bli frisk, for det må det offentlige gjøre noe med.

Dessuten har hun nå fått høgt blodtrykk og har blitt utslitt og syk.

Sønnen hennes har vært gjennom et samlivsbrudd nå i januar og det har nå rettet seg, for han hadde mishandlet konen sin og blei arrestert av politiet.

Siden det hadde gått greitt med sønnen til kona, så burde det være muligheter for meg også.

En bør gi kjærligheten en sjanse.

Håper noen kan gi meg gode råd.

Takk for ytterligere informasjon. Jeg har også lest svaret ditt til Solveig Vennesland.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd å komme med, men det er ikke så lett i en slik situasjon.

Årsaken til at hun har flyttet fra deg kan være så mange, og da er det ikke så lett å gi noen goderåd. Det virker også som om du er usikker på hvorfor hun har flyttet.

Det er i hvert fall viktig å kunne komme i en "posisjon" som gjør at dere kan kommunisere sammen. Da tror jeg det er viktig at du er forsiktig når dere snakker sammen på telefon slik at ikke avstanden mellom dere blir enda større.

Kanskje du kan forsøke å spørre henne om hva hun ønsker at du gjør nå? Hvis du ønsker å få henne tilbake så er det viktig at du får en forståelse av hva problemet virkelig består i. For hvis du er villig til å gjøre noe / endre deg, så må du først finne ut av hva hun ønsker - og om du er villig til å etterkomme det. Og ikke minst om hun vil gi deg en mulighet til det.

Jeg ønsker deg lykke til!

Mvh

[master11]

Takk for ytterligere informasjon. Jeg har også lest svaret ditt til Solveig Vennesland.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd å komme med, men det er ikke så lett i en slik situasjon.

Årsaken til at hun har flyttet fra deg kan være så mange, og da er det ikke så lett å gi noen goderåd. Det virker også som om du er usikker på hvorfor hun har flyttet.

Det er i hvert fall viktig å kunne komme i en "posisjon" som gjør at dere kan kommunisere sammen. Da tror jeg det er viktig at du er forsiktig når dere snakker sammen på telefon slik at ikke avstanden mellom dere blir enda større.

Kanskje du kan forsøke å spørre henne om hva hun ønsker at du gjør nå? Hvis du ønsker å få henne tilbake så er det viktig at du får en forståelse av hva problemet virkelig består i. For hvis du er villig til å gjøre noe / endre deg, så må du først finne ut av hva hun ønsker - og om du er villig til å etterkomme det. Og ikke minst om hun vil gi deg en mulighet til det.

Jeg ønsker deg lykke til!

Mvh

Atter en gang takker jeg for svar. Jeg er villig til å endre på ting.

Det som blandt annet kona mi vil endre på er det med å reise med buss, kjøre bil over 2-3 km, reise med ferje uten å få panikk og gå over 100 m. Dessverre har jeg disse problemmene p.g.a. min angstlidelse.

Jeg kjører til jobb hver dag ca 2 km.

Hun kaller meg også for en skikkelig "surmøring". Så humøret mitt bør endres på. Dette skriver seg fra den tiden jeg giftet meg i Estland.

Jeg lånte 100.000,- nok til kona mi og sønnen hennes for at de kunne kjøpe en bil (Audi 2.5 TDI 94 mod.) i Estland. De gikk og leaset en bil i stedet. Så etter ca 16 mnd. måtte vi levere den bilen tilbake uten at jeg fikk noe tilbake. Kona mi skulle prøve å selge leiligheten hennes i Estland for å betale bilen, men hun klarte dessverre ikke å selge den. Hun måtte til slutt bare gi fra seg leiligheten.