hvorfor ikke?

[bul]

Utrolig mange ganger har jeg lurt på hvorfor jeg ikke tok livet mitt for et år siden. Jeg var godt over 100% klar for å forlate verden...

På rommet mitt har jeg gjemt godt over 200 piller av ulike slag. mest smertestillende, men også piller jeg får p.g.a. leddgikt.

Jeg kan også få tak i mange flere hvis jeg ser i medisinskapet.

Jeg skjønner ikke hva som stopper meg, for jeg har så og si ingenting å leve for. Riktignok går alt bedre med mat og sånn, men jeg er stressa og sliten.

Det skulle vært mye enklere å bare ta alle pillene og bli ferdig med det!

*koz*

[Gjest Luiza]

Ja, jeg tenkt slik også.

men, en god vennine fortalte meg at det kan hende at man blir pumpet, og overleve...

så da hva er vits, egetlig?

så jeg sluttet å tenke slik.

men har fortsatt mine antidepressive, antipsykotiska, kalium tabletter inni i veska mi...

bare i tilfelig at jeg "go for it"...og bestemer meg.

vet hvordan du har det...

klems,

[Gjest motisaz]

sånn tenkte jeg og..hadd epillene klare. Innerst inne trodde jeg aldri at jeg ville ta de..men skulle likosm ha de på lur..hvis ting toppet seg. Og ting toppet seg..og jeg trykket ned alle pillene... 150 stk..hdde en god følelse..var sikker på at jeg snart var død..men det er ikke sånn..ble henta i ambulanse..og kjørt i hui og hast til sykehset av en gjeng gretne leger og sykepleierre...de tenker vel slik at de har bedre ting å foreta seg enn å redde folk som vil dø...kom på syehuset ble pumpe..føltes som i en evighet..fordi det var så mange piller de måtte hale ut.. så ble jeg liggende på sykehuset i tre dager på intensiven..med slanger i armene...og overvåking hele døgnet..masse blodprøver..armene mine var helt opphovnet...det var ingen god opplevelse! så..ikke ta de pillene..ikke gjør det.. det samme vil skje med som med meg...syns du det hørtes gøy ut?? det vr ikke, jeg lover deg.

men jeg forstår hvordan du tenker..for jeg tenkte også sånn..

*klemmer*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære bul! Innlegget ditt er på grensen av hva som er ønskelig på dette forumet. Kan ikke se at det er direkte relatert til vårt tema om spiseforstyrrelser. Suicidaltanker (selvmordstanker) og hvordan man evt. gjør slutt på livet hører vel mer hjemme under forum for psykiatri, selv om vi vet at mange som lider av spiseforstyrrelser i perioder kan få slike tanker som du beskriver i innlegget ditt. Håper du får hjelp til å klare å se at det er verd å kjempe for det livet du har fått!