å døpe, eller ikke døpe!

[Åsemor]

Vi døpte barna våre, selv om ingen av oss er kristne. Det satte spesielt besteforeldrene stor pris på. De er ikke så hyperkristne at det gjør noe de heller, men de syntes allikevel det var en riktig ting å gjøre.

Det er lettere for ungene å melde seg ut av statskirken hvis de finner ut at de vil det, enn å gå til det skritt å døpe seg som voksen.

"Det er lettere for ungene å melde seg ut av statskirken hvis de finner ut at de vil det, enn å gå til det skritt å døpe seg som voksen."

Det tror jeg absolutt ikke.

[Tonette]

"Den dagen barna er store nok, så er det enklere å melde seg ut av Statskirken enn inn."

Øhh...den må du definere, gitt. Hvor i all verden har du det fra? Staskirken jukser jo til og med med medlemmene, og melder utmeldte folk inn igjen etter at de har meldt seg ut. (Ja, dette har skjedd.)

Og når det gjelder dåp før konfirmasjonen: Hvis h*n faktisk ønsker å konfirmere seg av en riktig årsak, så er det ikke noe problem å døpe seg også. Og er de ikke interessert i å døpe seg, så er sjangsen stor for at de heller ikke vil konfirmere seg av de rette årsakene. Er det kun pengene det er snakk om, så blir det ett fett om det er i kirken, humanetisk forbund eller evt. andre alternativer.

Å konfirmere seg kun for pengene er faktisk direkte blasfemisk, og jeg skjønner ikke at "ekte" kristne kan godta slikt. Det at det er "tradisjon" med både barnedåp og konfirmasjon gjør det ikke riktig av den grunn.

"........................................."

Min kusine ville gjerne konfirmere seg kristelig, men hun var ikke døpt. Det er ikke bare bare for en 14-åring å døpe seg på egenhånd heller, når foreldrene ikke støttet henne. Så det ble til at hun valgte borgerlig konfirmasjon.

Jeg var døpt, og hadde egentlig ikke lyst til å konfirmere meg i det hele tatt. For mine foreldre var borgerlig konfirmasjon ikke et alternativ. Det ble ramaskrik da jeg sa at jeg ikke ville konfirmere meg, og det endte med at jeg gjorde det for familiens skyld. Jeg var selvsagt glad for pengene og gavene jeg fikk.

[Åsemor]

Min kusine ville gjerne konfirmere seg kristelig, men hun var ikke døpt. Det er ikke bare bare for en 14-åring å døpe seg på egenhånd heller, når foreldrene ikke støttet henne. Så det ble til at hun valgte borgerlig konfirmasjon.

Jeg var døpt, og hadde egentlig ikke lyst til å konfirmere meg i det hele tatt. For mine foreldre var borgerlig konfirmasjon ikke et alternativ. Det ble ramaskrik da jeg sa at jeg ikke ville konfirmere meg, og det endte med at jeg gjorde det for familiens skyld. Jeg var selvsagt glad for pengene og gavene jeg fikk.

Men om du ikke hadde vært døpt og familien hadde pushet på så hadde det ikke vært noe problem å døpe seg.

Jeg tror det vanskeligste er å gå mot familien sin, om det er å enten la være å konfirmere seg, eller å døpe og konfirmere seg.

De jeg døpte meg sammen med da jeg var 14 år hadde ingen problemer med det. Men de som overhodet ikke er kristne, og hadde meldt seg ut så fort de fikk muligheten dersom det f.eks var en medlemskontigent i statskirken, de har ikke meldt seg ut.

[Tonette]

Dummeste jeg har hørt.

Min kusine hadde lyst til å døpe seg for å bli konfirmert i kirken. Men det var ikke så lett for henne å gjøre det da hun ikke hadde støtte hos foreldrene.

Det er nok lettere når man er så voksen at man ikke lenger er like påvirket av foreldrenes mening.