Er så utrolig trist og lei meg nå

[Gjest har bare lyst å grine.....]

Kjæresten min gjennom 1,5 år gjorde det slutt igår.

Vi har aldri bodd sammen, da begge har barn på hver vår kant og vi har tatt det ganske rolig.

Men de siste månedene har vi snakket om mulighetene for å flytte sammen, snakket om våre følelser, forventninger og mulige løsninger.

Hans eks-kone har vært et problem, derfor har vi vært ganske diskret med tanke på barna, men jeg trodde dette hadde roet seg og at ting så lysere ut.

Så kommer bomben...han forteller meg at hans barn ikke vil komme til ham mer (de er 4 og 6 år), fordi deres mor sier masse stygge ting om meg og om faren, at han ikke bryr seg om de, at han bare vil være sammen med meg og hater dem osv osv...

Han var nå så fortvilet, han var sikker på å miste barna om han fortsatte forholdet med meg. Ikke nok med det, så går hun rundt og utleverer meg og mitt, sprer masse usannheter, dette kom for en dag her forleden da det viser seg at jeg jobber sammen med ei hun kjenner.

Mailene har gått fram og tilbake, til og med hans arbeidskollegaer er blitt involvert.

Dama er rett og slett klin sprø og han har holdt kjeft og forsøkt å holde dette i sjakk, for ikke å opprøre meg.

Jeg er så trist og lei meg, men mest forbannet over at et mennesker kan gjøre slikt mot sine egne barn.

Det er så ondskapsfullt og råttent at jeg har ikke ord.

Samtidig er jeg skuffet over min kjære, at han ikke tar tak i dette og får en slutt på det. Skal han leve alene resten av livet pga av henne.

Men jeg forstår ham også, han tenker først og fremst på barna det bør han også gjøre.

Han er verdens beste mann, for en gangs skyld hadde jeg flaks og traff en mann som mange bare kan drømme om..endelig var det min tur liksom...så har han desverre en eks som gjør alt for å ødelegge.

Sitter på jobb, men greier ikke jobb, tårene bare presser på....vonde tanker raser rundt i hodet...slike ekser burde straffes

[ShitDiddelyDo]

Herregud for et kvinnemenneske.

Ja, slike mennesker burde straffes. Ei heller burde de ha unger.

[Mary Poppins]

Herregud damen er jo klin gær'n!!! Kjenner jeg blir sint inni meg over at det finnes så jævlige mennesker, denne damen burde straffes hardt!!! Men jeg synes ikke du skal gi opp!

Hvorfor gjør hun dette? Vil hun ha han tilbake? Eller takler hun bare ikke at andre er lykklige?

[Gjest har bare lyst å grine.....]

Herregud damen er jo klin gær'n!!! Kjenner jeg blir sint inni meg over at det finnes så jævlige mennesker, denne damen burde straffes hardt!!! Men jeg synes ikke du skal gi opp!

Hvorfor gjør hun dette? Vil hun ha han tilbake? Eller takler hun bare ikke at andre er lykklige?

Dama er sprø, jeg har både hørt og sett henne i aksjon tidligere, og jeg har blitt helt satt ut.

Jeg har så lyst til å gjøre noe, men vet ikke hva. Stakkars stakkars unger..jeg har hatt spesielt god kontakt med eldstebarnet hans...og han gir uttrykk for at han liker meg og det vi gjør sammen...

Og etterpå sier han at han ikke skal si det til mamma, for hun blir så sint.

Det skjærer meg i hjertet at noen kan gjøre slikt mot sine egne barn.

Jeg kom inn i bildet 1 år etter bruddet, bruddet skjedde pga av hennes ukontrollerte sinne og sjalusi.

Selv har jeg hatt ganske store konflikter ifm skilsmisse og barnefordeling, men aldri aldri har det slått meg å bruke barna på en slik ondskapsfull måte.

Jeg ønsker ikke å gi opp, men tror desverre at denne kampen er jeg nødt til å tape.

Jeg ville gjort alt annerledes enn hva min kjære har gjort til nå, men han må løse det på sin måte. Jeg har forsøkt å gi noen råd,basert på egne erfaringer, men det er han som angripe dette.

Å blande seg vil gjøre det ennå vanskeligere for ham.

Føler meg bare så forferdelig maktesløs.

I min situasjon er det heller ikke lett å få fatt i "de gode", og det er så utrolig sårt å miste det pga av en sånn unødvendig årsak.

Barnemishandling, det er det det er!!! Men, hva kan man gjøre med det??

[Gjest pittpottnøtt]

Hei du!

Jeg syns forferdelig synd på deg!

Dette er tøft,-at en person som denne dama kan ha så stor makt.

Det verste syns jeg at din kjæreste lar dette skje både med barna, og at han er villig til å gå fra deg.

Han er rett og slett redd for denne personens makt og hva hun kan finne på å gjøre.

Det beste han kunne ha gjort,-er rett og slett å vise at hun ikke lenger har makt over han.

Barna kommer til han allikevel.

De vil etterhvert gjennomskue denne taktikken som deres mor utøver.

Bare ikke la denne maktpersonen få ødelegge livet som dere prøver å bygge opp sammen.

For det er det hun prøver på...

[u100103805]

>>seg at jeg jobber sammen med ei hun kjenner. Mailene har gått fram og tilbake, til og med hans arbeidskollegaer er blitt involvert

Det tyder på at hun har flere likesinnede i sitt system.

Hvorfor tar de ikke avstand til henne ?

Å nei, slike kvinnfolk finnes det flusst av. Mannen går som en dott i årevis, og er han så uforsiktig at han planter en par blåveiser på et slik menneske så er han voldsmann. Mannen i dag skal holde kjeft, og ta i mot.

Har sett nok av kvinnfolk som med sin psykiske terror knuser mannen sakte med sikkert.

Ordene er sagt, og dem lagres i hodet og blir ikke borte med det første, og når slikt får gjenta seg uhemmet over tid, så er det en mann som er ødelagt.

Du skal være glad for at han forsvinner, det er en mann som er ødelagt for all framtid.

Fyren er ikke snill, han er bare oppdratt til en dott uten meninger, han er psykisk knust, og barna er blitt likedan. De holder kjeft å frykt for sin mor.

Meld inn familien til barnevernet, og fortell hvordan barna er i dette froholdet du har fått et glimt av.

[Craven]

Herregud for et kvinnemenneske.

Ja, slike mennesker burde straffes. Ei heller burde de ha unger.

Dette forteller bare hvilken makt hovedomsorgspersonen har til å ødelegge for eksen med ungene som våpen.

Men det er viktig å huske at hun ikke kan forhindre samvær, i alle fall ikke juridisk. Og at er det tak i han reagerer han med å gjøre henne oppmerksom på dette via advokat og evnt tar ut stevning mot dama for å ta fra henne omsorgen om det settes slik på spissen.

Det er forferdelig at hans liv skal styres av eksen på denne måten lenge etter bruddet. Og hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å snakke med ham for å sette mot i ham for å ta opp kampen mot henne. Det er visse ting her i livet ingen bør finne seg i.

[Hawkwind]

Dette forteller bare hvilken makt hovedomsorgspersonen har til å ødelegge for eksen med ungene som våpen.

Men det er viktig å huske at hun ikke kan forhindre samvær, i alle fall ikke juridisk. Og at er det tak i han reagerer han med å gjøre henne oppmerksom på dette via advokat og evnt tar ut stevning mot dama for å ta fra henne omsorgen om det settes slik på spissen.

Det er forferdelig at hans liv skal styres av eksen på denne måten lenge etter bruddet. Og hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å snakke med ham for å sette mot i ham for å ta opp kampen mot henne. Det er visse ting her i livet ingen bør finne seg i.

...men nå er det jo da også slik at en del ubalanserte hurper av denne typen som trådstarter her beskriver, kan finne på å gjøre de utroligste ting for å sabotere.

Uten moralske skrupler for å bruke barna som våpen.

Beskyldninger om mishandling og overgrep er kjente virkemidler i slike saker, eksempelvis.

Og konsekvensene av det er jo vel kjent...

At dette også har fått som en mer generell konsekvens at slike beskyldninger ikke tas alvorlig nok i faktiske tilfeller er en annen, og svært uheldig, konsekvens.

Men det temaet tilhører ikke denne debatten - men følte for å presisere litt her før jeg ble druknet i sinte og frustrerte svar ;-)

[Gjest har bare lyst å grine.....]

Dette forteller bare hvilken makt hovedomsorgspersonen har til å ødelegge for eksen med ungene som våpen.

Men det er viktig å huske at hun ikke kan forhindre samvær, i alle fall ikke juridisk. Og at er det tak i han reagerer han med å gjøre henne oppmerksom på dette via advokat og evnt tar ut stevning mot dama for å ta fra henne omsorgen om det settes slik på spissen.

Det er forferdelig at hans liv skal styres av eksen på denne måten lenge etter bruddet. Og hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å snakke med ham for å sette mot i ham for å ta opp kampen mot henne. Det er visse ting her i livet ingen bør finne seg i.

Som hovedsomsorgsperson, det ser jeg jo selv at jeg har. Samtidig vet jeg også at samværforelder har sterke rettigheter når det gjelder samvær.

Det er iallfall min erfaring, i mitt møte med rettsvesen og offentlige instanser.

En ting er hva hun sier til barna, det er ille og det burde få konsekvenser.

En annen ting er at hun sier hun vil flytte til en helt annen kant av landet om forholdet vedvarer.

Det vil i praksis si at han mister ungene.

Dette er en mann som aldri har avlyst ett eneste samvær, han er helt knust om det går mer enn 1 uke uten at han ser ungene.

Han er på mange måter ”dumsnill” i mine øyne, samtidig forstår jeg dilemmaet hans.

Jeg mener han burde tatt opp kampen uavhengig av meg og satt standarden for hva hun kan tillate seg og hva han vil akseptere, jeg tror at med meg inne i bildet forsterker problemene seg.

Kan også legge til at hans nasjonalitet muligens kan være en ulempe i en sånn sak, da hun lett kan spille på fordommer, dette vet han og hun vil ikke ta fem flate øre for å bruke det mot ham.

Tanken på rettsak, advokater og slikt er fremmedord for ham, i hans øyne vil det bare være ennå mer konfliktskapende…jeg sliter virkelig med å få ham til å forstå at han muligens må utsette seg selv og barn for litt smerte i en kortere periode, for å oppnå bedre tider i etterkant…

Jeg vet han koblet inn advokat en gang på min oppfordring, det bedret seg en tid, men så var det tilbake til start.

Selv mener jeg noe så absurd som å opp et lydbånd med henne i aksjon og de gråtende barna, for så å spille det av for henne og bruke det som et pressmiddel.

Dette vil være en trussel for hennes ”fasade” og vil muligens være med på å dempe henne litt….men han vil ikke….

Jeg har nok muligens tapt denne kampen.....

[petter smart]

Hei du!

Jeg syns forferdelig synd på deg!

Dette er tøft,-at en person som denne dama kan ha så stor makt.

Det verste syns jeg at din kjæreste lar dette skje både med barna, og at han er villig til å gå fra deg.

Han er rett og slett redd for denne personens makt og hva hun kan finne på å gjøre.

Det beste han kunne ha gjort,-er rett og slett å vise at hun ikke lenger har makt over han.

Barna kommer til han allikevel.

De vil etterhvert gjennomskue denne taktikken som deres mor utøver.

Bare ikke la denne maktpersonen få ødelegge livet som dere prøver å bygge opp sammen.

For det er det hun prøver på...

Det er slett ikke sikkert barna vil komme til han. Mange barn er blitt hjernevasket/manipulert til å hate den ene forelderen (av den andre) etter et brudd. Og dersom barna sier at de ikke vil til far så står hun mye sterkere i å nekte han samvær. Det er tragisk, men det er neppe stort å gjøre her.

[Gjest har bare lyst å grine.....]

Det er slett ikke sikkert barna vil komme til han. Mange barn er blitt hjernevasket/manipulert til å hate den ene forelderen (av den andre) etter et brudd. Og dersom barna sier at de ikke vil til far så står hun mye sterkere i å nekte han samvær. Det er tragisk, men det er neppe stort å gjøre her.

Du har helt rett Petter Smart.

Barna er såpass små og lette å manipulere at det kan bli meget vanskelig for far å rette opp dette når skaden først har funnet sted.

Cluet må jo ligge i å forhindre det, men vanskelig å vite hvordan, hvis det i det hele tatt er mulig.

[Anaïs]

Du har nà kun hans versjon... Synes forövrig han er en smule fjott som lar ex-konen bestemme over privatlivet hans; kanskje like greit for deg at dette tar slutt nà i.o.m at han ikke viser mer styrke; dette er jo et problem som kan oppstà igjen uttallige ganger om dama er sà gal som han sier, han burde absolutt, for sin egen og barnas skyld, ikke la slikt passere.

Föler virkelig med deg, ikke alle takler steforeldersituasjonen like bra som du beskriver her, ikke sikkert han er sà heldig igjen, om han gir deg opp...

[Gjest har bare lyst å grine.....]

Du har nà kun hans versjon... Synes forövrig han er en smule fjott som lar ex-konen bestemme over privatlivet hans; kanskje like greit for deg at dette tar slutt nà i.o.m at han ikke viser mer styrke; dette er jo et problem som kan oppstà igjen uttallige ganger om dama er sà gal som han sier, han burde absolutt, for sin egen og barnas skyld, ikke la slikt passere.

Föler virkelig med deg, ikke alle takler steforeldersituasjonen like bra som du beskriver her, ikke sikkert han er sà heldig igjen, om han gir deg opp...

Jeg tror ham når han sier det er så ille.

Jeg tror han er så redd for å miste ungene at han blir totalt handlingslammet.

Han tør ikke gjøre noe uten å være sikker på at det ikke vil gå utover samværet med barna, eller at barna ikke skal oppleve noe vondt.

Som sagt, trusselen om flytting ligger der, og der har han jo ikke noe så stille opp med. Personlig tror jeg ikke det vil skje, men han tror det og det er lite jeg kan gjøre med det.

Han stiller såpass mye opp for ungene sine at jeg tror hun vil få trøbbel om hun skal flytte fra all mulighet for avlastning.

Men hva har en far å stille opp med. Er det noen som har gode råd for hva man konkret kan gjøre?

Han har snakket med henne uttallige ganger, han har tatt det opp via advokat en gang, og de har vært hos familievernkontoret.