Tattoo- hvor på kroppen?

[Prozak]

"Godt du ikke ble fornærma da ;-) Men noe sier meg snodig nok at du ble en smule fornærma likevel"

;-) Ja man kan jo lett stille seg det spørsmålet ettersom han iler slik til og forsvarer tatoveringer! ;-)

"Ja man kan jo lett stille seg det spørsmålet ettersom han iler slik til og forsvarer tatoveringer!"

Nå er du barnslig, er du ikke? Hva annet har jeg gjort enn å kommentere bruken av ordet "harry" - som utrolig mange tydeligvis er overmåtes glad i å bruke?

"..........................................."

[favn]

Nei, jeg LURER faktisk ordentelig på hva slags idiotforklaring?! (fra legene altså..ikke fra fuji..;-))

Det har jeg forøvrig fått svar på, de har noen hypotetiske hvis atter og omatter..(link fra tonie)

Jeg synes faktisk det må være mere enn i orden å lure på den slags tullball, enten en nå synes tatoveringer er pent eller stygt, rent personlig.

Det virker som du har bestemt deg i utgangspunktet, så da spiller det neppe noen rolle om andre, både leg og lerd fraråder med føre-var som argument.

Imidlertid ville i alle fall jeg reflektert over hvorvidt det er spesielt lurt å tilføre kropp og blod en slags 'blekk' eller hva nå det nå er tatovereren stikker inn.

[morsan]

"Ja man kan jo lett stille seg det spørsmålet ettersom han iler slik til og forsvarer tatoveringer!"

Nå er du barnslig, er du ikke? Hva annet har jeg gjort enn å kommentere bruken av ordet "harry" - som utrolig mange tydeligvis er overmåtes glad i å bruke?

"..........................................."

Overforbruk av enkelt-adjektiver er en uting, men "harry" stiller ikke i en annen bås enn adjektiver flest (som f eks "barnslig" (sic!)). Om folk vil bruke "harry" på ditten eller datten må de gjerne det for meg.

[favn]

stygt som juling!

Som gubben sier; "som å tagge en Mercedes"

Rocky, en tegneseriefigur med svensk opphav, sier at tatoveringer på jenter er som å tagge en herregård for å 'pynte den opp'.

[Prozak]

"Nå er jeg usikker på hva du prøver på her, egentlig. Hvis du ikke tror at jeg hverken blir fornærmet, eller legger noen vekt på slike uttalelser, så legger jeg heller ikke noe vekt på det."

Og nå er jeg usikker på hva du mener :-)

"Og hvorfor dette med "rett til å si meningene"? Har jeg kommentert at du ikke skal få si meningene dine? I såfall vet du noe jeg ikke vet."

Jeg oppfattet deg som om du ble en smule irritert på min nedrakking på tattoveringer som blodharry, siden du ilte til med å fortelle om dine dårlige erfaringer med de som bruker det begrepet ;-)

"Og nei - jeg blir ikke fornærmet av hva du mener. Hvorfor skulle jeg det?"

Du spør meg, jeg spør deg!

"Og som sagt - mange som har slike meninger er jeg meget godt fornøyd med å være annerledes enn."

Du er nå litt søt! Og jeg blir altså ikke fornærma over at du er glad du ikke er en sånn som meg, som ikke liker tatoveringer ;-)

Smaken er heldigvis som baken - delt...

"Og nå er jeg usikker på hva du mener :-)"

Nei, det er du ikke. Tenk. Du antyder at jeg lyver når jeg sier at at jeg ikke blir fornærmet, men heller tvert imot, når folk bruker slike generaliseringer.

"Jeg oppfattet deg som om du ble en smule irritert på min nedrakking på tattoveringer som blodharry, siden du ilte til med å fortelle om dine dårlige erfaringer med de som bruker det begrepet ;-)"

"Ilte til"? Jeg leste innlegget ditt, slik som man gjerne gjør i et forum, og svarte på generaliseringen din. Jeg gidder ikke irritere meg over slikt, men det er klart slike ovenfra-ned holdninger kan virke provoserende. Men jeg tar det som sagt som et kompliment, med tanke på hvilken type mennesker som oftest bruker ordet "harry" om andre. Værre er det ikke. Og nei - jeg vet ikke hvilken type person du er (legg merke til at jeg sier "som oftest").

"Du spør meg, jeg spør deg!"

Uhm...nei - du påsto at jeg ble fornærmet, som svar på at jeg sa at jeg ikke ble det. Slikt kan minne om forsøk på hersketeknikk, uten at jeg mener det kommer inn i blidet her. Ergo - du har fått svar to ganger, på samme sak, og det er selvfølgelig ikke noen grunn til at jeg skal svare enda en gang på det.

"........................................."

[laguna1365380434]

Det virker som du har bestemt deg i utgangspunktet, så da spiller det neppe noen rolle om andre, både leg og lerd fraråder med føre-var som argument.

Imidlertid ville i alle fall jeg reflektert over hvorvidt det er spesielt lurt å tilføre kropp og blod en slags 'blekk' eller hva nå det nå er tatovereren stikker inn.

Er det noen som høres ut som om man har bestemt seg i utgangspunktet så er det deg, favn.

Jeg stiller faktisk bare spørsmål ved en forklaring jeg syntes og synes høres mere enn tvilsom ut.

Jeg har lagt merke til at om du synes noe tar du argumenter ganske vilkårlig fra hvor som helst for å bygge opp under det du mener fra før, enten det nå går på pur etikk eller på estetikk..Estetiske argumenter på etiske spørsmål og vice versa.. Det kler deg ganske dårlig, jeg trode i utgangspunktet du var i stand til å vite forskjell på snørr og barter.

Jeg tror du egentlig kan bedre.

[Prozak]

Overforbruk av enkelt-adjektiver er en uting, men "harry" stiller ikke i en annen bås enn adjektiver flest (som f eks "barnslig" (sic!)). Om folk vil bruke "harry" på ditten eller datten må de gjerne det for meg.

Uhm...poenget var...? Det var du som forsøkte å latterliggjøre meg her, og dermed du som bør svare. Og det var nettopp _det_ jeg kalte barnslig, ikke noe annet.

"......................................"

[morsan]

Uhm...poenget var...? Det var du som forsøkte å latterliggjøre meg her, og dermed du som bør svare. Og det var nettopp _det_ jeg kalte barnslig, ikke noe annet.

"......................................"

Jeg bare smilte av snøs kommentar - that's it! ;-)

Jeg ser ikke på det som latterliggjøring, men jeg kan jo ikke bestemme over dine følelser, så hvis det er slik du velger å føle det, så er jo det synd for deg.

Når man er en enslig svale mot hele røkla er det ikke alltid så lett at ens argumentasjon fremtrer som helt verdinøytral, selv om man kanskje tror det selv.

[snø]

"Og nå er jeg usikker på hva du mener :-)"

Nei, det er du ikke. Tenk. Du antyder at jeg lyver når jeg sier at at jeg ikke blir fornærmet, men heller tvert imot, når folk bruker slike generaliseringer.

"Jeg oppfattet deg som om du ble en smule irritert på min nedrakking på tattoveringer som blodharry, siden du ilte til med å fortelle om dine dårlige erfaringer med de som bruker det begrepet ;-)"

"Ilte til"? Jeg leste innlegget ditt, slik som man gjerne gjør i et forum, og svarte på generaliseringen din. Jeg gidder ikke irritere meg over slikt, men det er klart slike ovenfra-ned holdninger kan virke provoserende. Men jeg tar det som sagt som et kompliment, med tanke på hvilken type mennesker som oftest bruker ordet "harry" om andre. Værre er det ikke. Og nei - jeg vet ikke hvilken type person du er (legg merke til at jeg sier "som oftest").

"Du spør meg, jeg spør deg!"

Uhm...nei - du påsto at jeg ble fornærmet, som svar på at jeg sa at jeg ikke ble det. Slikt kan minne om forsøk på hersketeknikk, uten at jeg mener det kommer inn i blidet her. Ergo - du har fått svar to ganger, på samme sak, og det er selvfølgelig ikke noen grunn til at jeg skal svare enda en gang på det.

"........................................."

"Nei, det er du ikke. Tenk. Du antyder at jeg lyver når jeg sier at at jeg ikke blir fornærmet, men heller tvert imot, når folk bruker slike generaliseringer."

Joda, det var jeg, jeg forstod overhode ikke hva du mente. Men nå gjør jeg det. Og ja, jeg leste innlegget ditt som om du var fornærma selv om du sa at du ikke var det. Det betyr ikke at jeg tror du bevisst gikk inn for å lyve.

"Jeg gidder ikke irritere meg over slikt, men det er klart slike ovenfra-ned holdninger kan virke provoserende."

Min holdning til tattoveringer er ikke mer ovenfra og ned enn din holdning til dem som bruker Harry-begrepet. Blææææh! ;o)

"Uhm...nei - du påsto at jeg ble fornærmet, som svar på at jeg sa at jeg ikke ble det. Slikt kan minne om forsøk på hersketeknikk, uten at jeg mener det kommer inn i blidet her."

Hersketeknikk, ja... Vel, ikke vet jeg hva det var et forsøk på, men for å være helt ærlig så sitter jeg enda igjen med et inntrykk av at du blir litt fornærma over at det er en så massiv motstand mot tattoveringer i denne tråden. Beklager, men det er altså inntrykket du skaper. Og nå forsøker jeg IKKE å herske, jeg sier bare hva magefølelsen min sier etter å ha lest innleggene dine.

Men altså, jeg kjenner mange kanonhyggelige blodharry folk, altså. Med og uten tattiser ;o)

[Prozak]

OK, jeg får ta ditt ord for det når det gjelder tattisen, og selvsagt så finnes det dem som på svært begrensede områder kan si at deres personlige smak ikke er influert av mote.

Men "mote" (i vid forstand) sniker seg innpå oss enten vi vil det eller ikke - alle blir påvirket i større eller mindre grad, og så tror man selv at man bare "er seg selv".

Synes det kom fint fram i boka til Jens Pikenes' alter ego, den om "med smak skal hjemmet bygges", der det vises ulike bilder fra en families stue - fra 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet. De sier selv at de ikke er påvirket av mote - at de bare har fukgt sin personluge smak.

Men det er lett å se at trender har influert, selv om det absolutt ikke er de kuuuleste trendene fra interiørmagasiner akkurat! ;-)

Men det er da forskjell på det faktum at absolutt alt vi ser rundt oss og opplever påvirker oss på en eller annen måte, eller på et eller annet plan - og det å gå å risse inn en tegning på kroppen fordi "alle" rundt deg har det?

Ingen er fri for påvirkning av omverdenen. Men det er forskjell på det og å gjøre noe som i perioder gjøres av mange.

"..........................................."

[Prozak]

Jeg bare smilte av snøs kommentar - that's it! ;-)

Jeg ser ikke på det som latterliggjøring, men jeg kan jo ikke bestemme over dine følelser, så hvis det er slik du velger å føle det, så er jo det synd for deg.

Når man er en enslig svale mot hele røkla er det ikke alltid så lett at ens argumentasjon fremtrer som helt verdinøytral, selv om man kanskje tror det selv.

Jeg kan ikke se at jeg er en "enslig" svale her :-)

At jeg ikke er på samme åndelige, materielle, praktiske, estetiske etc. nivå som godt voksne småbarnsmødre, er ingen overraskelse for meg.

"............................................"

[Prozak]

"Nei, det er du ikke. Tenk. Du antyder at jeg lyver når jeg sier at at jeg ikke blir fornærmet, men heller tvert imot, når folk bruker slike generaliseringer."

Joda, det var jeg, jeg forstod overhode ikke hva du mente. Men nå gjør jeg det. Og ja, jeg leste innlegget ditt som om du var fornærma selv om du sa at du ikke var det. Det betyr ikke at jeg tror du bevisst gikk inn for å lyve.

"Jeg gidder ikke irritere meg over slikt, men det er klart slike ovenfra-ned holdninger kan virke provoserende."

Min holdning til tattoveringer er ikke mer ovenfra og ned enn din holdning til dem som bruker Harry-begrepet. Blææææh! ;o)

"Uhm...nei - du påsto at jeg ble fornærmet, som svar på at jeg sa at jeg ikke ble det. Slikt kan minne om forsøk på hersketeknikk, uten at jeg mener det kommer inn i blidet her."

Hersketeknikk, ja... Vel, ikke vet jeg hva det var et forsøk på, men for å være helt ærlig så sitter jeg enda igjen med et inntrykk av at du blir litt fornærma over at det er en så massiv motstand mot tattoveringer i denne tråden. Beklager, men det er altså inntrykket du skaper. Og nå forsøker jeg IKKE å herske, jeg sier bare hva magefølelsen min sier etter å ha lest innleggene dine.

Men altså, jeg kjenner mange kanonhyggelige blodharry folk, altså. Med og uten tattiser ;o)

"Min holdning til tattoveringer er ikke mer ovenfra og ned enn din holdning til dem som bruker Harry-begrepet. Blææææh! ;o)"

Med en forskjell: Den karakteristikken gir jeg som svar på en bevisst handling fra den "type" mennesker. Deres karakteristikk er gjerne basert på hvordan folk ser ut, fremstår etc. - ikke hva de sier eller mener.

"........................................"

[Prozak]

Er du i trassalderen?

;-)

"Er du i trassalderen?"

Åh! Bedre bekreftelse kan hun vel ikke få på påstanden sin. "Jasså? Du setter spørsmålstegn ved noe øvrigheten ikke vil forklare eller utdype? Du trasser!"

"............................................"

[Prozak]

Er det noen som høres ut som om man har bestemt seg i utgangspunktet så er det deg, favn.

Jeg stiller faktisk bare spørsmål ved en forklaring jeg syntes og synes høres mere enn tvilsom ut.

Jeg har lagt merke til at om du synes noe tar du argumenter ganske vilkårlig fra hvor som helst for å bygge opp under det du mener fra før, enten det nå går på pur etikk eller på estetikk..Estetiske argumenter på etiske spørsmål og vice versa.. Det kler deg ganske dårlig, jeg trode i utgangspunktet du var i stand til å vite forskjell på snørr og barter.

Jeg tror du egentlig kan bedre.

"Jeg har lagt merke til at om du synes noe tar du argumenter ganske vilkårlig fra hvor som helst for å bygge opp under det du mener fra før, enten det nå går på pur etikk eller på estetikk"

Jfr. tidligere betegnelse på akademikere :-)

"............................................."

[laguna1365380434]

"Jeg har lagt merke til at om du synes noe tar du argumenter ganske vilkårlig fra hvor som helst for å bygge opp under det du mener fra før, enten det nå går på pur etikk eller på estetikk"

Jfr. tidligere betegnelse på akademikere :-)

"............................................."

;-) *lol*

[Prozak]

Ja, det er absolutt det som kan leses ut av forrige innlegg! ;-)

*LOL*

Du er tøtsji på dette skjønner jeg! :-)

Men det er alltid problemet med ting som blir veldig moderne: Plutselig så blir det så ekstremt ut som det aldri ville ha blitt hvis det aldri hadde vært hypa så mye fra før.

Nei, jeg er ikke touchy på dette. Men det var et relevant spørsmål, iom. at hovedargumentet ditt var en utdyping av hvor utrolig "ute" det var.

Den eneste fornuftige konkludsjonen, uansett hva det er, må selvføglelig være at det er uinteressant om noe er "ute" eller "inne", så lenge man selv liker det. Er det ekstremt, så får man heller stikke seg ut - hvis det er viktig nok for en.

Når det gjelder tatovering generelt, så er det selfølgelig ikke snakk om at det er hverken ute eller inne. Det som er "ute", er å ta tatoveringer på de grunnlag som mange gjorde for noen år siden, og de typiske motivene som ble masserprodusert i enorme mengder. De som driver med tatovering i utgangspunktet - enten tatovører eller de som er opptatt av det på annen måte, er selvfølgelig ikke interessert i å bli karakterisert ut i fra at enkelte folks eneste kunnskaper om noe er basert på en gjeng mer eller mindre fjollete tenåringer som fant ut at dette var "kult" i en periode.

Nøyaktig det samme gjelder f.eks piercing. Jeg skal vedde på at første gang du hørte om det, så hadde f.eks jeg vist om det i mange år. Men hvis jeg hadde hatt fullt av piercinger, og du hadde sett meg, så hadde du sannsynligvis konkludert med at jeg var en av disse som ble revet med i den motebølgen - basert på din manglende kunskap om "fenomenet" (eller hva man skal kalle slikt).

"..........................................."

[morsan]

Men det er da forskjell på det faktum at absolutt alt vi ser rundt oss og opplever påvirker oss på en eller annen måte, eller på et eller annet plan - og det å gå å risse inn en tegning på kroppen fordi "alle" rundt deg har det?

Ingen er fri for påvirkning av omverdenen. Men det er forskjell på det og å gjøre noe som i perioder gjøres av mange.

"..........................................."

Ja, jeg er absolutt ikke uenig i det.

Men jeg tror at ganske mange av oss - og helt sikkert også meg selv - TROR at vi ikke er påvirket av omverdenen på visse felter.

Da jeg var barn var tatoveringer noe man bare så på menn som hadde seilt til sjøs i sun ungdom. det var skuter og ankre og hjerter - først og fremst på underarmene.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har "fulgt med" på utviklingen når det gjelder tatoveringer, men på et eller annet tidspunkt har det skjedd en endring mht hvem som tatoverer seg, hvor på kroppen, hvilke motiver etc.

Og dersom man er "tdlig på'n" er det jo ikke sikkert at man med sikkerhet kan si at man var "først ute", vhis du skjønner.

For å bevege oss bort fra tatoveringer til en annen greie som har blitt ekstremt moderne etterhvert, nemlig kuskinn på gulvet!

For mange år siden var jeg på et slakteri og kjøpte et ugarva kuskinn, fant en garver (kunne ikke bare søke i vei på internett da), og styrte noe fælt for å få dette skinnet garva. det bel lagt på gulvet i stua, og vi følte det var spennende og uvanlig å ha et slikt "gulvteppe".

Så går det noen år, og først finner kuskinnene veien til de eksklusive forretningene til en dyr pris, og etter enda noen år får man kjøpt dem til 1900 på Teppeland!!

Klart det føles litt ergelig at det som før var noe spesielt nå har blitt hypermoderne, og snart vil det være fullstendig ut. Det synes jeg er dumt.

Men det var dog ikke jeg som "fant opp" å ha kuskinn på gulvet! Jeg så det hos noen andre, og ble inspirert. Og de så det kanskje hos noen andre igjen osv osv.

Så "selv jeg" var påvirket av andre når det gjaldt dette, selv om det ikke var "den gemene hop". Jeg kan absolutt ikke påstå at det å legge et kuskinn på gulvet var 100% et resultat av min egen personlige smak. Jeg visste ikke engang at jeg hadde "denne smaken" før jeg ble inspirert av noen andre! ;-)

[Prozak]

Ja, jeg er absolutt ikke uenig i det.

Men jeg tror at ganske mange av oss - og helt sikkert også meg selv - TROR at vi ikke er påvirket av omverdenen på visse felter.

Da jeg var barn var tatoveringer noe man bare så på menn som hadde seilt til sjøs i sun ungdom. det var skuter og ankre og hjerter - først og fremst på underarmene.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har "fulgt med" på utviklingen når det gjelder tatoveringer, men på et eller annet tidspunkt har det skjedd en endring mht hvem som tatoverer seg, hvor på kroppen, hvilke motiver etc.

Og dersom man er "tdlig på'n" er det jo ikke sikkert at man med sikkerhet kan si at man var "først ute", vhis du skjønner.

For å bevege oss bort fra tatoveringer til en annen greie som har blitt ekstremt moderne etterhvert, nemlig kuskinn på gulvet!

For mange år siden var jeg på et slakteri og kjøpte et ugarva kuskinn, fant en garver (kunne ikke bare søke i vei på internett da), og styrte noe fælt for å få dette skinnet garva. det bel lagt på gulvet i stua, og vi følte det var spennende og uvanlig å ha et slikt "gulvteppe".

Så går det noen år, og først finner kuskinnene veien til de eksklusive forretningene til en dyr pris, og etter enda noen år får man kjøpt dem til 1900 på Teppeland!!

Klart det føles litt ergelig at det som før var noe spesielt nå har blitt hypermoderne, og snart vil det være fullstendig ut. Det synes jeg er dumt.

Men det var dog ikke jeg som "fant opp" å ha kuskinn på gulvet! Jeg så det hos noen andre, og ble inspirert. Og de så det kanskje hos noen andre igjen osv osv.

Så "selv jeg" var påvirket av andre når det gjaldt dette, selv om det ikke var "den gemene hop". Jeg kan absolutt ikke påstå at det å legge et kuskinn på gulvet var 100% et resultat av min egen personlige smak. Jeg visste ikke engang at jeg hadde "denne smaken" før jeg ble inspirert av noen andre! ;-)

Jada - det er mange ting vi inbiller oss, men som kanskje ikke er helt slik vi tror. Imidlertid må man likevel kunne akseptere at enkelte kan være veldig sikre på personlig nivå på noe, og ikke styrt av moter etc. Og det gjelder selv om alle man selv kjenner som har gjort slik og slik, har gjort det på grunn av ditt eller datt.

"............................................."

[morsan]

Nei, jeg er ikke touchy på dette. Men det var et relevant spørsmål, iom. at hovedargumentet ditt var en utdyping av hvor utrolig "ute" det var.

Den eneste fornuftige konkludsjonen, uansett hva det er, må selvføglelig være at det er uinteressant om noe er "ute" eller "inne", så lenge man selv liker det. Er det ekstremt, så får man heller stikke seg ut - hvis det er viktig nok for en.

Når det gjelder tatovering generelt, så er det selfølgelig ikke snakk om at det er hverken ute eller inne. Det som er "ute", er å ta tatoveringer på de grunnlag som mange gjorde for noen år siden, og de typiske motivene som ble masserprodusert i enorme mengder. De som driver med tatovering i utgangspunktet - enten tatovører eller de som er opptatt av det på annen måte, er selvfølgelig ikke interessert i å bli karakterisert ut i fra at enkelte folks eneste kunnskaper om noe er basert på en gjeng mer eller mindre fjollete tenåringer som fant ut at dette var "kult" i en periode.

Nøyaktig det samme gjelder f.eks piercing. Jeg skal vedde på at første gang du hørte om det, så hadde f.eks jeg vist om det i mange år. Men hvis jeg hadde hatt fullt av piercinger, og du hadde sett meg, så hadde du sannsynligvis konkludert med at jeg var en av disse som ble revet med i den motebølgen - basert på din manglende kunskap om "fenomenet" (eller hva man skal kalle slikt).

"..........................................."

NB: Mitt innlegg - som du kommenterer - var ikke til hovedinnleggeren, men en kommentar til M.Angelicas kommentar om at tattiser "begynner å bli" ute. det var til dette jeg kommenterte at vi er way beyond "begynner-å-bli-stadiet".

Det var ingen kommentar til om man burde eller ikke burde gjøre det, og ihvertfall ingen kommentar om hva _jeg_ legger vekt på i så henseende.

- - -

Du har sikkert visst om piercinger etc lenge før meg, men jeg husker godt at jeg knaksje rundt 1990-1992 kjøpte og leste en bok som heter "Modern primitives", hvor det omtales alt fra piercing til scaring til tatovering etc etc - rikt illustrert!;-)

Men dersom jeg hadde gått hen og tatovert meg etter å ha lest den, så hadde jeg jo likevel vært påvirket av omverdenen, da! ;-)

Jf tidligere innlegg om kuskinn etc.

[Gjest Elextra]

Vi meg den som 100% klarer å skille "personlig smak" fra "mote", da! Det må vel nærmest være en huleboer! ;-)

Godt poeng.

Noe sier meg at andelen som (tror de) ikke påvirkes av mote er den samme som den som (tror de) ikke påvirkes av reklame.