Våkner opp så bitter igjen.

[Gjest Bitter igjen.]

En ny dag som egenlig skal bli bra.

Men jeg våkner opp bitter,-igjen.Bitter og lite lyst til å le og ha det gøy.

Har det sånn så ofte.Altfor mange vonde minner om utroskap over lengre tid fra mannen min.

Gleder meg til denne bitterheten gir seg.

Hvor lang tid må jeg regne med å bruke for å komme på et normalt nivå igjen?

[Craven]

Jeg tok min samboer i utroskap, et forhold hun hadde hatt i lang tid bak min rygg.

Jeg fikk et formidabelt sjokk, ingenting i mitt liv kan sammenlignes med det. Og bitterheten, sorgen og raseriet var sterk - lenge.

For mitt vedkommende tok det 15 måneder å komme over det rent akutte, altså der jeg ikke konstant gikk og tenkte på dette.

Så tok det ytterligere ett år å legge dette helt bak seg.

Men fortsatt nå - tre år etter - dukker det opp i spesielle situasjoner, som når vi ser en film som omhandler utroskap eller ved krangler der jeg blir forbannet og vil ta sårende igjen.

Vi er altså fortsatt sammen.

Hvorfor fort dette går, kommer selvsagt an på deg som person. Men også hvordan han takler dette (om dere fortsatt er sammen), dvs viser han EKTE anger og lar deg styre samtalene rundt dette uten aldri å gi uttrykk for at han er lei av å høre om dette. Min samboer viste virkelig ekte anger, sa seg aldri lei av gnålet rundt utroskapen og det var en helt avgjørende bit for at vi klarte å legge dette bak oss og fortsatt er sammen.

[skorpionfisken]

For noen går bitterheten fort over, for andre går den aldri over. De blir gamle og alene og skylder alt på det andre (exen) har gjort mot dem. Min ex svigermor var gift for tredje gang, og sutret ennå over hva hennes første mann gjorde. Det var patetisk det.

Jeg kjente på bitterheten og det var ikke godt. Men jeg kom fram til at det var bare jeg som hadde vondt av den. Jeg fikk rast fra meg, fikk vise sinne og sorg og fortvilelse. Det hjalp. Jeg fikk også gradvis venne meg til den nye situasjonen. Nye "sjokk" kom etter at jeg hadde bearbeidet det forrige ferdig og vent meg til tanken på at sånn var det.

Mulig det hjalp at det kom en kjekk ny mann min vei etter noen måneder.

Nå er det overhodet ingen bitterhet. Bare gleder meg på deres vegne og koser meg med sambo.

[fuji1365380447]

Hvor lang tid er nok veldig individuelt.

Men jeg har lyst til å gi deg noen tanker: Når man graver seg ned i bitterhet og sorg og elendighet, så er det bare deg selv det rammer.

Det han har gjordt mot deg er sikkert grusomt, men det du nå gjøre mot deg selv er ennå verre. Det er bare DU som har makt til å gjøre livet ditt bedre. Ingen makt eller mennske kan påføre deg glede, og dermed kan du tenke at de kan heller ikke påføre deg et liv i bitterhet.

Bitterhet er et VALG. Du må velge å legge dette bak deg, du må velge å fokusere på det som er positivt, du må velge å gå videre med livet ditt. Hvis ikke så velger du å la et annet menenskes handling definere ditt liv.

Jeg sier ikke at et slikt valg er enkelt - men jeg sier at det er bare du som kan gjøre det!

[Oda K]

Så rart å lese det lille innlegget ditt. Jeg våknet nemlig med akkurat de samme tankene i dag. Jeg tenker ofte at nå må jeg skjerpe meg, nå må jeg slå av ”bryteren” og bare begynne å ha det bra igjen. Men det ser ikke ut som om det funker på den måten. Jeg er visst ikke en ballong som bare sprekker og så kommer alt det vonde ut, men kanskje heller sånn at ballongen har et lite hull og ut der pipler for håpentligvis det vonde sakte ut, hvis du skjønner metaforen min. Og inne i hodet mitt så er på en måte forholdet vårt på et nullpunkt den dagen jeg fant ut om utroskapen for 4 måneder siden, for fra den dagen er hanliksom ikke utro og en person med hemmeligheter for meg mer, men bare min, og så gjelder det å fylle framtiden derfra med hyggelige opplevelser jeg kan tenke på som bare våre. Fortiden føler jeg på mange måter bare er grums nå, og jeg blir paranoid av å tenke på at han har hatt et liv jeg ikke har visst om. Jeg har valgt å tro på klisjeen om at ”tid leger sår”, men det er søren meg ikke alltid så lett. Jeg er utrolig sliten av å være en trist og bitter person og føler at det påvirker mitt forhold til andre rundt meg også. Hadde vært interessant å utveksle erfaringer med en i samme situasjon.

[Gjest titti61]

Jeg har det som deg,vanskelig og vondt Er midt oppi dette å finne tilbake etter utroskap

vi elsker hverandre utrolig nok Er så lei av å ha det vondt HJELP !

[Tonette]

Jeg har heldigvis klart å unngå å bli bitter i forskjellige vonde situasjoner. Jeg har tenkt positivt, og tenkt at det er kanskje en mening med det hele?

F.eks: Min ekskjæreste gikk ut på byen og fant seg ny dame mens jeg var hjemme med min dødsyke far. Jeg hadde det tungt og leit, og følte meg forferdelig sviktet av han da dette skjedde. Selvfølgelig ble jeg bitter med det samme. Men jeg tenkte at det kunne komme noe godt ut av dette også. For etter at han sviktet meg på denne måten visste jeg at det var slutt for alltid, og jeg kunne komme meg ut av det turbulente forholdet.

Etter et par måneder hadde jeg lagt bitterheten bak meg, og jeg hadde tilgitt han sånn at vi kunne fortsatt være venner. Men for all del, det var ikke aktuelt å komme sammen med han igjen.

Etter et halvt år traff jeg han som jeg nå er gift med. Så nå er jeg veldig glad for det som skjedde. Hvis ikke, så hadde jeg kanskje ikke truffet min mann.