En utblåsning bare

[skorpionfisken]

Det er ikke noe jeg får gjort med det, men nå er jeg så forbannet at en plass må det ut. Så her kommer det:

Jeg er så sint på min samboers ekskone at jeg kunne kvælt henne. Det gjør jeg selvfølgelig ikke derfor kommer frustrasjonen her.

Hun har "lånt" ca 1000,- fra sin 8 år gamle sønn og akter ikke å levere det tilbake i overskuelig framtid. Han hadde spart veldig lenge for å kjøpe dyrt sportsutstyr. Nå hadde han råd og pengene er borte. Vi stiller opp og gir ham det, men hun burde skjemmes!

Hun har ikke leggetider på ham, så han klarer ikke stå opp for å gå på skolen. Da lar hun ham være hjemme for "jeg klarer vel ikke å vekke ham, han er jo så sur og vanskelig på morran!". Han er aldri sur og vanskelig på morran her, og heller ikke vanskelig å legge om kvelden.

Hun kaller ham en helvetes unge.

Hun må for min del kalle min samboer en "helvetes forpult drittsekk" om hun mener han er det, men helst rett til ham og ikke via sønnen som hun nå gjør.

[Gjest KariKruskakli]

Guri, hun høres ikke ut som hun er i stand til å ta vare på barn i det hele.

Enten hadde jeg tatt kontakt med skolen og fortalt hvordan det ligger an, at mor ikke hverken gidder å legge barnet eller å vekke barnet.

Eller så hadde jeg tatt kontakt med barnevernet.

Synes det du beskriver hørses alvorlig ut.

[Lillemus]

Send en bekymringsmelding til barnevernet. Og snakk med skolen om saken kanskje?

[Gjest Flystripa]

Ehhh, dette er faktisk en bekymringsmelding verdig. Dette er alvorlig.

[petter smart]

Dere har jo faktisk en viss dokumentasjon på at hun ikke klarer å ta seg av sønnen sin, ved at ahn uteblir fra skolen når hun har han, men ikke når dere har han. Det er ikke nok i seg selv, men burde i alle fall få barnevernet til å sjekke henne.

[Gjest pittpottnøtt]

Det er så mange som sier "snakk med barnevernet" i slike saker..

Det er mye riktigere å ta opp slike ting med de det gjelder på en saklig måte først.

Kanskje det er bedre å snakke om dine bekymringer om barnet til moren,-for så å si at kanskje barnevernet kunne ha blitt koblet inn i saken...

Eller kanskje det i bunn og grunn moren som trenger hjelp her...

Det kan gjøre til at du "vekker" opp moren til å tenke anneledes opp i mot hva hun gjør med barnet.

Det er mange som trenger en oppvekker...komme på normal kurs i forhold til barna sine.

Kanskje det er bedre å starte der i stedet for å koble inn barnevernet med en gang?

Kanskje det er det beste for barna i slike situasjoner også?

[Gjest KariKruskakli]

Det er så mange som sier "snakk med barnevernet" i slike saker..

Det er mye riktigere å ta opp slike ting med de det gjelder på en saklig måte først.

Kanskje det er bedre å snakke om dine bekymringer om barnet til moren,-for så å si at kanskje barnevernet kunne ha blitt koblet inn i saken...

Eller kanskje det i bunn og grunn moren som trenger hjelp her...

Det kan gjøre til at du "vekker" opp moren til å tenke anneledes opp i mot hva hun gjør med barnet.

Det er mange som trenger en oppvekker...komme på normal kurs i forhold til barna sine.

Kanskje det er bedre å starte der i stedet for å koble inn barnevernet med en gang?

Kanskje det er det beste for barna i slike situasjoner også?

Synes du det høres ut som en mor det går an å prate fornuft til?

Jeg tror hun trenger en litt alvorligere vekker enn det skorpionfisken kan gi henne.

[skorpionfisken]

Guri, hun høres ikke ut som hun er i stand til å ta vare på barn i det hele.

Enten hadde jeg tatt kontakt med skolen og fortalt hvordan det ligger an, at mor ikke hverken gidder å legge barnet eller å vekke barnet.

Eller så hadde jeg tatt kontakt med barnevernet.

Synes det du beskriver hørses alvorlig ut.

Vi har prøvd i forhold til skolen. De er lite meddelsomme, og synes ikke fraværet er sååå stort. Det verste er at hun ikke legger skjul på grunnene når gutten er borte, så jeg synes de burde reagere. I meldingsboka står det tett i tett med meldinger fra mor om at han ikke var på skolen på grunn av "forsovelser", "ville ha fri i dag", "klarte ikke stå opp". "mor var syk (som forklaring på at sønn ikke skulle på skolen)" i tilegg til reelle sykdommer som øreverk og halsonde og feber, som mirakuløst bedres i løpet av dagen og så er han frisk som en fisk etter skoletid. osv... Det eneste som ikke står der er at han glemte å gå på skolen i går... Det er tydeligvis forskjell på skoler. Mine barns skole hadde reagert for lenge siden.

Ellers sier de at gutten er grei og snill fungerer bra på skolen. De har hørt at hans mor klage over hvor vanskelig han er, men skjønner ikke hva hun mener. På skolen er han overhodet ikke vanskelig. Vi synes heller ikke han er vanskeligere enn unger flest.

Min samboer har tenkt på barnevernet men er redd det da blir værre for ham. Vi har tenkt på å flytte ham hit for når hun er sint på ham så pakker hun sakene hans og ber ham flytte hit (akkurat som om det er en straff). Men når det kommer til stykket vil hun ikke at han skal flytte likevel, pengene følger jo gutten og hun er avhengig av bidrag og barnetrygd så en sånn flytting krever rettsak.

All rettslig erfaring tilsier at hvis mor skal miste omsorgen ufrivillig til far så må hennes manglende omsorgsevne bevises.

Det er ikke alt vi vet (og det er ikke lite) som vi kan bevise. Det blir påstand mot påstand. Mer krig og ufred og mer bråk for gutten.

Vi må derfor bare satse på å gjøre det best mulig når han er hos oss, og håpe at det veier opp for dårlige forhold hjemme. Han ser i allefall at det finnes andre måter å leve på.

[skorpionfisken]

Send en bekymringsmelding til barnevernet. Og snakk med skolen om saken kanskje?

Ja, men det er lettere i teori enn i praksis.

Se svaret til KariKruskakli

[Mrs. Wallace]

Stakkars, stakkars guttunge.

Selvsagt blir du forbannet på sånt. og ja, dersom det er så galt at hun både stjeler sparepengene hans, lar være å sende ham på skolen og kaller ham stygge ting, synes jeg absolutt at barnevernet bør få en bekymringsmelding.

Har samboeren din snakket med skolen om dette? Hva sier de der om fraværet hans?

[Prozak]

Det er så mange som sier "snakk med barnevernet" i slike saker..

Det er mye riktigere å ta opp slike ting med de det gjelder på en saklig måte først.

Kanskje det er bedre å snakke om dine bekymringer om barnet til moren,-for så å si at kanskje barnevernet kunne ha blitt koblet inn i saken...

Eller kanskje det i bunn og grunn moren som trenger hjelp her...

Det kan gjøre til at du "vekker" opp moren til å tenke anneledes opp i mot hva hun gjør med barnet.

Det er mange som trenger en oppvekker...komme på normal kurs i forhold til barna sine.

Kanskje det er bedre å starte der i stedet for å koble inn barnevernet med en gang?

Kanskje det er det beste for barna i slike situasjoner også?

Dette hørtes vel ut som en situasjon hvor akkurat det ikke var et alternativ lenger, vel?

"............................................."

[Prozak]

Vi har prøvd i forhold til skolen. De er lite meddelsomme, og synes ikke fraværet er sååå stort. Det verste er at hun ikke legger skjul på grunnene når gutten er borte, så jeg synes de burde reagere. I meldingsboka står det tett i tett med meldinger fra mor om at han ikke var på skolen på grunn av "forsovelser", "ville ha fri i dag", "klarte ikke stå opp". "mor var syk (som forklaring på at sønn ikke skulle på skolen)" i tilegg til reelle sykdommer som øreverk og halsonde og feber, som mirakuløst bedres i løpet av dagen og så er han frisk som en fisk etter skoletid. osv... Det eneste som ikke står der er at han glemte å gå på skolen i går... Det er tydeligvis forskjell på skoler. Mine barns skole hadde reagert for lenge siden.

Ellers sier de at gutten er grei og snill fungerer bra på skolen. De har hørt at hans mor klage over hvor vanskelig han er, men skjønner ikke hva hun mener. På skolen er han overhodet ikke vanskelig. Vi synes heller ikke han er vanskeligere enn unger flest.

Min samboer har tenkt på barnevernet men er redd det da blir værre for ham. Vi har tenkt på å flytte ham hit for når hun er sint på ham så pakker hun sakene hans og ber ham flytte hit (akkurat som om det er en straff). Men når det kommer til stykket vil hun ikke at han skal flytte likevel, pengene følger jo gutten og hun er avhengig av bidrag og barnetrygd så en sånn flytting krever rettsak.

All rettslig erfaring tilsier at hvis mor skal miste omsorgen ufrivillig til far så må hennes manglende omsorgsevne bevises.

Det er ikke alt vi vet (og det er ikke lite) som vi kan bevise. Det blir påstand mot påstand. Mer krig og ufred og mer bråk for gutten.

Vi må derfor bare satse på å gjøre det best mulig når han er hos oss, og håpe at det veier opp for dårlige forhold hjemme. Han ser i allefall at det finnes andre måter å leve på.

Det høres åpenbart ut som en vanskelig situasjon, slik du beskriver den. MEN - hvis dette er, eller eskalerer og blir (evt. vedvarer) så ille at det går ut over guttungen på en alvorlig måte, så _kan_ man bare ikke la det fortsette. Er det ille nok, så er likevel det å sette i gang en sak en mulighet til å gjøre ting bedre.

".........................................."

[Gjest rådgivning]

Vi har prøvd i forhold til skolen. De er lite meddelsomme, og synes ikke fraværet er sååå stort. Det verste er at hun ikke legger skjul på grunnene når gutten er borte, så jeg synes de burde reagere. I meldingsboka står det tett i tett med meldinger fra mor om at han ikke var på skolen på grunn av "forsovelser", "ville ha fri i dag", "klarte ikke stå opp". "mor var syk (som forklaring på at sønn ikke skulle på skolen)" i tilegg til reelle sykdommer som øreverk og halsonde og feber, som mirakuløst bedres i løpet av dagen og så er han frisk som en fisk etter skoletid. osv... Det eneste som ikke står der er at han glemte å gå på skolen i går... Det er tydeligvis forskjell på skoler. Mine barns skole hadde reagert for lenge siden.

Ellers sier de at gutten er grei og snill fungerer bra på skolen. De har hørt at hans mor klage over hvor vanskelig han er, men skjønner ikke hva hun mener. På skolen er han overhodet ikke vanskelig. Vi synes heller ikke han er vanskeligere enn unger flest.

Min samboer har tenkt på barnevernet men er redd det da blir værre for ham. Vi har tenkt på å flytte ham hit for når hun er sint på ham så pakker hun sakene hans og ber ham flytte hit (akkurat som om det er en straff). Men når det kommer til stykket vil hun ikke at han skal flytte likevel, pengene følger jo gutten og hun er avhengig av bidrag og barnetrygd så en sånn flytting krever rettsak.

All rettslig erfaring tilsier at hvis mor skal miste omsorgen ufrivillig til far så må hennes manglende omsorgsevne bevises.

Det er ikke alt vi vet (og det er ikke lite) som vi kan bevise. Det blir påstand mot påstand. Mer krig og ufred og mer bråk for gutten.

Vi må derfor bare satse på å gjøre det best mulig når han er hos oss, og håpe at det veier opp for dårlige forhold hjemme. Han ser i allefall at det finnes andre måter å leve på.

Be barnets far bestille time på familierådgivningskontoret for å ta opp problemene der med en nøytral tredjepart til stede.

[UndrendePåDetMeste]

Slikt skal ikke barn oppleve! Finnes det ingen offentlig instans du kan få brukt for å skremme henne da? Om barnevernet er det rette, vil ikke jeg uttale meg om, men om du kunne fått kranglet deg til at skolen innklaler til møte, så kanskje hun får en skikkelig vekker? Ansate i skolen har taushetsplikt, så du kan godt la de få vite hva som faktisk forgår når gutten "forsover seg" hele tiden.