Hjelp jeg og barna får (og blir) stefamilie!

[Mirill]

Jeg er alene med to barn, etter at jeg og barnas far valgte å gå hvert til vårt for et par år siden. Selv om brudd alltid er vondt har dette (alt tatt i betraktnig)gått svært fint både for oss og ungene. Vi bare skeld fra hverandre og gjorde hverandre triste, så etter 10 år innså vi at vi ville få det bedre hver for oss. Vi har god kontakt og begge ønsker alt godt for den andre, så ungene har det fint og er trygge i situasjonen.

I sommer møtte jeg en venn fra ungdomstida mi, og guess what??? Love happend!! Det er fantastisk å oppleve slik sterk og varm kjærlighet, aldri har jeg vært så lykkelig, ivaretatt og elsket. Jeg føler meg så utrolig heldig og priviligert:) Det har gått fint med ungene også, de syntes han er super og de har det så fint sammen. Han har også to barn som jeg har fått god kontakt med.

Til høsten blir vi samboere noe vi gleder oss veldig til, samtidig er vi litt redde for at hverdagen skal ta oss med et brak. Vi får av ulike årsaker ikke prøvd oss ut først før vi står der med hus og gjeld og full pakke. Det er litt av en utfordring å slå to små familier sammen til en stor.. Vi tenker mye på veien som ligger foran oss, at den vil bestå av noen bakker og hull, men gleden over å vite at vi snart skal slippe å måtte si "hadet" til hverandre hele tiden, mildner urotankene. Bare det å være fra hverandre et par dager oppleves som et uoverstigelig savn, så godt å ha noen en hører til hos - så vondt å være fra..

Vi ønsker virkelig å forberede oss som best vi kan på situasjonen, for vi vil så gjerne få til å leve sammen livet ut. Et blikk rundt oss samt egne erfaringer, forteller oss at den slags ikke er en klar selvfølge.. Selv om livet er rosenrødt om dagen vet vi begge at kjærligheten ikke kan tas for gitt og at årene som kommer vil kreve mye av oss. Vi har snakket om å kontakte et familiekontor eller evt. melde oss på kurs for "nyfamilier", men tenkte også det kunne vært nyttig å høre fra de av dere som selv sitter med erfaringer fra samme livssituasjon..,

For hva om to av barna ikke tåler hverandre? Hva gjør man da?? (2 gutter på 5 og 6 år, med meningers mot og et sterkt behov for å markere seg..Slik de krangler nå vitner ikke akkurat om kommende familieidyll)Og hvordan setter man grenser for hverandres barn, om man nå gjør det i det hele tatt? Og hvordan ordner man det best økonomisk? Dine og mine unger, dine og mine penger, din og min og vår konto? Blir glad for tips og råd:)

Beste hilsen fra

[Sofline]

Barna bør i hvertfall ha felles grenser. Det går ikke hvis noen av barna får være lenger oppe/spise mer godteri osv. enn de andre.

[leda]

Dethadde kasnkje ikke vært dumt å gå til forebyggende familierådgivning? Min søster var i samme situasjon som deg for noen år siden, og de valgte å ta noen samtaler med familierådgiver før de flyttet sammen. De er fremdeles sammen og har det godt.