forvilet mormor

[jehn]

Min eldste datter har vært gjennom et samlivsbrudd for ca. 1 år siden.Jeg hadde ventet på dette lengre tid da jeg hadde mistanke om mishandling, noe jeg senere fikk bekreftet De har en datter på 6 år. Saken er nå at faren til mitt barnebarn "bruker " barnet. Det er vanskelig å forklare hvordan barnets far har vært og er, men han er typen som på en måte"mobber" sitt eget barn, noe som har gjort henne veldig usikker og vil hele tiden "please" sin far. Når hun er hos sin mor snakker hun mye om hvor synd det er på pappa som er alene. Han sverter mor ved en hver anledning, så som mor hadde en venn som hun traff kun når hun var uten datter, dette laget far et nummer av og kallte henne en "hore" i barnets nærvær.Barnet har ingen tegn til sorg, men jeg trot hun bare er snill jente, for at ikke foreldrene skal krangle. Jeg vet ikke om jeg burde gjøre noe, melde fra til noen eller hva. Barnet er hos oss flere ganger i mnd. Hun snakker da mye om pappa som er alene og at det er synd på han..

[Gjest frykt og depresjon som senvirkning]

Det får meg til å tenke tilbake... Mine foreldre havnet stadig i krangel, de forstod hverandre ikke. Jeg ble "megleren" i huset... Jeg forbannet meg selv hvis jeg hadde vært ute med venner og fikk høre etterpå at de hadde kranglet/slåss. Jeg følte det var mitt ansvar å forhindre krangler. Jeg ble en beskytter. Det høres ut som at barnebarnet ditt har blitt nettopp det.

Jeg anbefaler sterkt at hun får noen å prate med om disse følelsene og tankene hun har rundt foreldrenes skilsmisse og at hun får vite at hun ikke MÅ passe på pappaen sin. Det er mor som har hovedomsorgen? Da ville jeg snakket med ho om å kontakte helsestasjonen eller lege for å se hvordan hun kan kvitte seg med disse tankene. Barn er sånn, tar en rolle når foreldrene ikke klarer det selv.

Ønsker deg lykke til! Og du er snill og god som bekymrer deg for henne!!

[Gjest santorini]

Barnet trenger først og fremst en nøytral person å snakke med.En som ikke tar noens parti.Helsesøster?Lege?BUP?

Så må dere som er hennes nære familie være hennes trygge voksne, de hun kan stole på og som ikke på noen måter fyrer opp under det faren gjør og sier.Jeg tror familien trenger profesjonell hjelp.

[Sofline]

Barnet trenger noen utenfra å snakke med som kan forklare litt om tingene.

[jehn]

Det får meg til å tenke tilbake... Mine foreldre havnet stadig i krangel, de forstod hverandre ikke. Jeg ble "megleren" i huset... Jeg forbannet meg selv hvis jeg hadde vært ute med venner og fikk høre etterpå at de hadde kranglet/slåss. Jeg følte det var mitt ansvar å forhindre krangler. Jeg ble en beskytter. Det høres ut som at barnebarnet ditt har blitt nettopp det.

Jeg anbefaler sterkt at hun får noen å prate med om disse følelsene og tankene hun har rundt foreldrenes skilsmisse og at hun får vite at hun ikke MÅ passe på pappaen sin. Det er mor som har hovedomsorgen? Da ville jeg snakket med ho om å kontakte helsestasjonen eller lege for å se hvordan hun kan kvitte seg med disse tankene. Barn er sånn, tar en rolle når foreldrene ikke klarer det selv.

Ønsker deg lykke til! Og du er snill og god som bekymrer deg for henne!!

tusen takk for et klokt svar. jeg ser på de fleste svarene at det lønner seg å kontakte prof. hjelp. min datter går på familievernkontoret og denkontakten hun har der mener det ikke er nødvendig. bare min datter snakker om ting og setter ord på sorgen til sitt barn.Men jeg kommer til å anbefale datter og kontakte prof hjelp,. det er godt å få noen utenfra og dele min frustrasjon med. tuaen takk til dere 3 som har svart meg..