på sydentur m sosialhjelp?

[Gjest ikkenicke]

Hva skjer hvis ei jente på 23 som ikke får seg jobb og går på sosialhjelp drar på restplasstur til syden?

[Gjest tror jeg]

Hun blir solbrent..

[Gjest ikkenicke]

Hun blir solbrent..

fordi hun ikke har råd til solkrem mener du?

[bb71]

Tja...kommer an på hvor hun drar da...

[tiliti]

Hun blir blakk

[Gjest må klare seg selv da.]

regner med at ho blir varm og svett.

[Gjest quando]

Sosialkontoret har ikke gjort jobben sin hvis hun har penger nok til syden-tur.

[Gjest santorini]

REIS !

[Lillemus]

Tja... Jeg stusser litt på at du på sosialhjelp har råd til restplass til syden? Er klar over at du kan få veldig billige turer, men alikevel.

[Gjest amparro]

Hvis hun har råd til det trenger hun vel ikke sosialhjelp!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest znikkznakk]

Hun har vel ikke noen særlig utgifter til lån ol. da.

Hun får dekket utgifter til livsopphold. Aner ikke hva satsene er i dag, men det er sikkert noen kroner.

Når man er 23 år og arbeidsledig, har man rett på stønad fra sosialkontoret. Det kan også være at hun får dekket andre utgifter, som vi/du ikke vet noe om, eller ikke har krav på å vite noe om.

Det er opp til det enkelte lokale sosialkontor å vurdere.

Om vedkommende ikke har jobb, og kanskje ikke foreldre som bidrar med penger, har hun krav på sosialhjelp.

Hvordan skal hun ellers overleve?

[Gjest ikkenicke]

Sånn jeg ser det (dette er familie) - hun får ikke jobb, men hun prøver _virkelig_ ikke heller. Hun skulle fått hjelp fra aetat eller noen som fotfulgte henne til hun fikk livet sitt på beina igjen, hun har gått glipp av både utdannelse, selvrespekt og jobb. Og nå er hun så glad, for hun får dekket husleie og får 4000 ti mat, og da har hun råd til å dra på sydentur.....

Jeg syns bare det er så synd at hun ikke får et skikkelig tupp i rævva og lærer å klare seg selv snart, for sin egen del. Nå lærer hun jo at det er mye enklere å leve på sosialhjelp enn å fortsette å finne seg en jobb der hun må stå opp om morran.

Og hun skulle også fått psykologhjelp til å mestre det å stå opp og søke jobb. MEn hun får _ingen_ hjelp noe sted, bare penger. Hun har ikke fått noen som helst hjelp når hun har droppet ut av alt som er av skoler heller, har ikke fullført noen form for videregående, bare prøvd tre ganger!!!!!

Jeg syns det er trist, og lurte på om sosialkontoret kanskje oppdager at hun drar til syden, og begynner å stille krav og følger opp litt mer i stedet heretter. Men det er vel å drømme om for mye. Samfunnet svikter, familien svikter, jeg svikter vel også, men hva kan man gjøre???????

[Gjest amparro]

Sånn jeg ser det (dette er familie) - hun får ikke jobb, men hun prøver _virkelig_ ikke heller. Hun skulle fått hjelp fra aetat eller noen som fotfulgte henne til hun fikk livet sitt på beina igjen, hun har gått glipp av både utdannelse, selvrespekt og jobb. Og nå er hun så glad, for hun får dekket husleie og får 4000 ti mat, og da har hun råd til å dra på sydentur.....

Jeg syns bare det er så synd at hun ikke får et skikkelig tupp i rævva og lærer å klare seg selv snart, for sin egen del. Nå lærer hun jo at det er mye enklere å leve på sosialhjelp enn å fortsette å finne seg en jobb der hun må stå opp om morran.

Og hun skulle også fått psykologhjelp til å mestre det å stå opp og søke jobb. MEn hun får _ingen_ hjelp noe sted, bare penger. Hun har ikke fått noen som helst hjelp når hun har droppet ut av alt som er av skoler heller, har ikke fullført noen form for videregående, bare prøvd tre ganger!!!!!

Jeg syns det er trist, og lurte på om sosialkontoret kanskje oppdager at hun drar til syden, og begynner å stille krav og følger opp litt mer i stedet heretter. Men det er vel å drømme om for mye. Samfunnet svikter, familien svikter, jeg svikter vel også, men hva kan man gjøre???????

Jeg synes det du skriver blir helt feil! Noen mennesker lar seg bare ikke hjelpe, sånn er verden. Noen ønsker ikke å jobbe, orker ikke å jobbe, "hæler" ikke å jobbe osv. Det er en del av livet det også. Noen vil leve på sos.hjelp eller trygd og synes det der helt greit. Kanksje denne personene er en av dem. Det betyr ikke at samfunnet svikter eller at det er alle andre det er noen galt med. Hun kan være GLAD for at at hun bor i Norge og får et sted og bo og penger å leve for. Hadde hun bodd i hvilket som helst annet land måtte hun har gjort noe for penga!! Hun har til og med råd til en billig tur til syden - hvorfor skal hun gidde å jobbe??

"Alle" i dette landet klager jo over for lave satser til sos.hjelp. Folk klarer ikke å leve av det osv. Men folk klarer tydligvis å komme seg til sydenpå billigtur.

Noe er jævelig galt et eller annet sted.....

[ikke fast nick]

Sånn jeg ser det (dette er familie) - hun får ikke jobb, men hun prøver _virkelig_ ikke heller. Hun skulle fått hjelp fra aetat eller noen som fotfulgte henne til hun fikk livet sitt på beina igjen, hun har gått glipp av både utdannelse, selvrespekt og jobb. Og nå er hun så glad, for hun får dekket husleie og får 4000 ti mat, og da har hun råd til å dra på sydentur.....

Jeg syns bare det er så synd at hun ikke får et skikkelig tupp i rævva og lærer å klare seg selv snart, for sin egen del. Nå lærer hun jo at det er mye enklere å leve på sosialhjelp enn å fortsette å finne seg en jobb der hun må stå opp om morran.

Og hun skulle også fått psykologhjelp til å mestre det å stå opp og søke jobb. MEn hun får _ingen_ hjelp noe sted, bare penger. Hun har ikke fått noen som helst hjelp når hun har droppet ut av alt som er av skoler heller, har ikke fullført noen form for videregående, bare prøvd tre ganger!!!!!

Jeg syns det er trist, og lurte på om sosialkontoret kanskje oppdager at hun drar til syden, og begynner å stille krav og følger opp litt mer i stedet heretter. Men det er vel å drømme om for mye. Samfunnet svikter, familien svikter, jeg svikter vel også, men hva kan man gjøre???????

Send et anonymt tips til sosialkontoret. Kan være de setter pris på å få vite slike ting.

Ellers burde noen ta en alvorsprat eller to med henne.