graviditet og tvangstanker

[mor811365380945]

Jeg er gravid i 8 uke og egentlig var dette planlagt og alt var bra. Har tidligere vært noe plaget med tvangstanker i stress-situasjoner eller i forbindelse med store overganger i livet. Disse tankene har nå kommet tilbake for fullt, og er svært plagsomme. Jeg kan få tanker om at jeg må ta ut babyen,jeg kan få en lammende følelse av klaustrofobi, -at jeg ikke orker å gå med et levende vesen i magen i 9 mnd. Det er fryktelig slitsomt, og får meg til å føle meg mislykket, som om jeg ikke var ment til å være mor. Jeg vil gjerne ha barnet, men føler meg fanget i min egen kropp, føler jeg mister kontrollen og det gir meg sterk angst. Har begynt på Cipralex, som skal dempe tvangstankene. Lurer på om dette kan hjelpe meg, og om det eventuelt finnes en annen måte å få hjelp på. mor81

[Gjest Blomsterbarnet]

Jeg hadde det på samme måte og trodde jeg skulle bli gal. Gikk regelmessig til psykolog og jordmor og fulgte barnets utvikling. Alt ble lettere etter uke 12 når jeg så babyen som var et pyttelite minimenneske pluss at det ikke lenger var noen vei ut av det. Abortgrensen er jo 12 uker. Vil legge til at jeg søkte abort, men fikk så god oppfølging at jeg heldigvis fullførte svangerskapet.

[mor811365380945]

Jeg hadde det på samme måte og trodde jeg skulle bli gal. Gikk regelmessig til psykolog og jordmor og fulgte barnets utvikling. Alt ble lettere etter uke 12 når jeg så babyen som var et pyttelite minimenneske pluss at det ikke lenger var noen vei ut av det. Abortgrensen er jo 12 uker. Vil legge til at jeg søkte abort, men fikk så god oppfølging at jeg heldigvis fullførte svangerskapet.

Takk for svar! Gikk du på noen medisiner? Hvordan taklet jordmor\ lege tankene dine? jeg er så redd for å bli oppfattet som helt gal og farlig for meg selv og mine omgivelser. Tenker også at tankene mine vil øke i takt med magen, og det er fryktelig slitsomt å tenke på..

[Gjest Blomsterbarnet]

Takk for svar! Gikk du på noen medisiner? Hvordan taklet jordmor\ lege tankene dine? jeg er så redd for å bli oppfattet som helt gal og farlig for meg selv og mine omgivelser. Tenker også at tankene mine vil øke i takt med magen, og det er fryktelig slitsomt å tenke på..

Jeg brukte også medisiner og både psykolog og jordmor taklet mine tanker bra. Men etter uke 12 ble alle tanker mer og mer borte for min del. Men så hadde jeg også hatt kjempegod oppfølging fra uke fem når alle tankene slo meg i bakken.

[mor811365380945]

Jeg brukte også medisiner og både psykolog og jordmor taklet mine tanker bra. Men etter uke 12 ble alle tanker mer og mer borte for min del. Men så hadde jeg også hatt kjempegod oppfølging fra uke fem når alle tankene slo meg i bakken.

godt å høre at det kan gå over! hvilke medisiner gikk du på? Har du vært plaget med andre tvangstanker tidligere?

Hvordan gikk det etter fødselen med ev. tanker? Stiller masse spørsmål, håper du orker svare!

[Gjest Blomsterbarnet]

godt å høre at det kan gå over! hvilke medisiner gikk du på? Har du vært plaget med andre tvangstanker tidligere?

Hvordan gikk det etter fødselen med ev. tanker? Stiller masse spørsmål, håper du orker svare!

Har aldri hatt tvangstanker tidligere og resten av svangerskapet gikk fint.Gruet litt til fødsel, men det er den fineste opplevelsen jeg har vært med på.

[phi]

godt å høre at det kan gå over! hvilke medisiner gikk du på? Har du vært plaget med andre tvangstanker tidligere?

Hvordan gikk det etter fødselen med ev. tanker? Stiller masse spørsmål, håper du orker svare!

Hei, jeg kom tilfeldigvis over innlegget ditt og tenkte jeg skulle spørre deg litt siden du er gravid.

Selv har jeg periodevise tvangstanker spesielt i situaasjoner med stress. Begynte da jeg var 19 og nå er jeg 23.

Uansett har jeg uendelig lyst på barn og drømmer om å bli gravid med mannen min. Vi har det veldig bra og har både hus og utdanning, MEN jeg er så livredd for at alt bare skal bli mislykket og at jeg blir så forstyrret av tankene at jeg ikke klarer å ta meg av barnet.

Pluss at jeg er redd for at barnet skal arvet tvangstankene mine. Vet du forresten hvor stor sannsynlighet det er for at barnet for det samme?

Lurer hvertfall på hvordan det går med deg nå?

Klems

[mor811365380945]

Hei, jeg kom tilfeldigvis over innlegget ditt og tenkte jeg skulle spørre deg litt siden du er gravid.

Selv har jeg periodevise tvangstanker spesielt i situaasjoner med stress. Begynte da jeg var 19 og nå er jeg 23.

Uansett har jeg uendelig lyst på barn og drømmer om å bli gravid med mannen min. Vi har det veldig bra og har både hus og utdanning, MEN jeg er så livredd for at alt bare skal bli mislykket og at jeg blir så forstyrret av tankene at jeg ikke klarer å ta meg av barnet.

Pluss at jeg er redd for at barnet skal arvet tvangstankene mine. Vet du forresten hvor stor sannsynlighet det er for at barnet for det samme?

Lurer hvertfall på hvordan det går med deg nå?

Klems

hei, jeg har det mye bedre nå. Er i uke 17 og tankene har mer og mer gitt seg. jeg går på cipralex, som har hjulpet meg masse. Jeg strever også med tanker om hvordan det kommer til å gå når barnet blir født. Er veldig redd for at tankene kan komme tilbake, og at jeg ikke blir en så god mor som jeg vil være. Men jeg går til psykolog på helsestasjonen og det hjelper meg. Samtidig merker jeg at gleden over at barnet vokser inni meg tar stor plass, og gleden over et barn vil ta stor plass den òg! Jeg vet ingenting om det er arvelig, men det tviler jeg egentlig på. Ingen av mine foreldre har det vertfall. Jeg føler meg trygg på de jeg har rundt meg, husk at du ikke er alene om å få et barn om du ønsker det. Familie støtter opp, og ikke minst partner! Håper du en gang blir gravid og at det går fint for deg. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg lurte også veldig på hvordan det kom til å bli før jeg ble gravid.

Klem