Gjest ononli Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 Hvordan defineres egentlig sosial angst, og hvordan bli kvitt den, (tror nemlig jeg har et lite snev av dette) Ser nedenfor at noen lider av dette, men det er ingen svar å få av psykiater. Dette er et STORT problem, og jeg ønsker svar.. Det kan omtrent beskrives slik "gutt tyve" forteller det. 0 Siter
butte Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 Når du sliter med sosial angst så unngår du som regel store menneskemengder, møterom der det sitter flere enn 2. orker ikke venterom, du stenger deg som regel inne og har alltid en million unnskyldninger for ikke å gå på kino, tuppervareparty og div slike ting.Er selv i samme situasjon så jeg kan trygt si at jeg vet hva det handler om! Den beste medisinen for meg er å få walkman i ørene å sykle meg en tur på en mil ALENE.Lykke til med klem fra meg:-)) 0 Siter
fishbone Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 Når du sliter med sosial angst så unngår du som regel store menneskemengder, møterom der det sitter flere enn 2. orker ikke venterom, du stenger deg som regel inne og har alltid en million unnskyldninger for ikke å gå på kino, tuppervareparty og div slike ting.Er selv i samme situasjon så jeg kan trygt si at jeg vet hva det handler om! Den beste medisinen for meg er å få walkman i ørene å sykle meg en tur på en mil ALENE.Lykke til med klem fra meg:-)) Kan det vere det jeg har? Jeg unngår ikke akkuratt kino,men ellers store folkemengder. Nå er tiden for sommerjobb her å jeg prøver å få mor og far til å forstå at jeg ikke orker å jobbe med folk å at jeg vil vere ALENE!!!Men neida...det forstår de ikke å mener jeg vil se ut som en enstøing da... 0 Siter
rodell Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 http://www.detnye.com/0700/fobi.html http://www.pvv.ntnu.no/~tonemol/sf/sflenker.html 0 Siter
Gjest aughii Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 Hei. Å bli kvitt sosial angst, er det ikke noe fasit svar på. Det er et gammelt ordtak som heter : "Øvelse gjør mester". Tror det passer i denne sammenhengen oxo gitt ;-) Andre folk (i sosiale sammenhenger) er jo stort sett ikke farlig. Det vet de fleste. De aller fleste har mner enn nok med seg selv, og tenker lite på hvordan andre opptrer, med mindre de skiller seg super negativ, eller super positivt ut. Å øve seg gang, på gang, på gan, på gang, på gang i å gjøre ting man ikke liker, fører til fremgang. Man må basere seg på å bruke veeeeeldig lang tid, og kanskje benytte medikamenter i tillegg, da spesielt SSRI preparater, som virker slik at man gir litt mer faen, for å si det på godt norsk ;-) Anyway, lykke til vennlig hilsen 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. mars 2001 Skrevet 9. mars 2001 Sosial angst er en sykdom hvor det sentrale er angsten for å komme i sentrum for oppmerksomheten, få følelsen av å blamere seg, komme i forlegenhet og dumme seg ut. Frykten går på hva de andre da vil tenke om en. Problemet kan være å ta ordet i en forsamling, lese høyt i klassen, henvende seg til en fremmed, spise mens andre ser på osv. Behandlingen er kognitiv psykoterapi med angsttrening. De fleste trenger en medisin i tillegg. Seroxat er førstevalg. 0 Siter
Gjest ononli Skrevet 11. mars 2001 Skrevet 11. mars 2001 Sosial angst er en sykdom hvor det sentrale er angsten for å komme i sentrum for oppmerksomheten, få følelsen av å blamere seg, komme i forlegenhet og dumme seg ut. Frykten går på hva de andre da vil tenke om en. Problemet kan være å ta ordet i en forsamling, lese høyt i klassen, henvende seg til en fremmed, spise mens andre ser på osv. Behandlingen er kognitiv psykoterapi med angsttrening. De fleste trenger en medisin i tillegg. Seroxat er førstevalg. problemet mitt er å komme i sentrum for oppmerksomhet. Jeg har tvunget meg selv til å øve på dette i mange år nå ,men synest fremdeles det er like skremmende. Den behandlingen du snakket om, hvor kan jeg henvende meg for å få den? Og ang. bruk av medisiner: Er det så veldig lurt å begynne med, med tanke på avhengighet? Jeg innbiller meg at en da ikke lenger klarer seg uten og at problemet blir enda større. Det er ingenting som hadde vært bedre for meg å få medisiner for det, hvis det kun hjalp meg til å senere klare meg uten. Altså, jeg ser på meg selv som en sosial type, har aldri problemer med å gå ut blant folk, på cafeer, snakke i tlf., det er kun det å måtte ta ordet i forsamlinger som skremmer meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.