Hvem skal jeg ta mest hensyn til??

[Altfor frustrert!]

hei:)

Jeg og mannen min tok ut seperasjon for 4 mnd siden. Det var hans ønske. Vi er i 30 årene og har en datter på 7 år. Vi har vært sammen i ti år, gift i 8. Han sier han ikke elsker meg mer, har ingen ggode følelser..Vi har vært sep 2 gagner tidligere, pene brudd hver gang, ingen utroskap eller lignende, vi har vært til familieterapi osv, trodde det hjalp for han, men der tok jeg feil. Denne gangen har han forøvrig funnet ny kjæreste med en gang. Det er veldig vanskelig og vondt ettersom jeg hadde troen på oss. overfor datteren vår er vi bare positive, sagt at vi ikke vil være kjærester mer osv. tror ikke hun har noen negative opplevelser rundt dette, vi setter hun i fokus hele tiden. vi bor altfor nærme hverandre nå, kan se over til verandaen til han. ideelt for datteren, pyton for meg, men jeg tenker at det går seg vel til. Datteren vår vet ikke han har ny kjæreste, det må vente til det er et stabilt forhold som vil vare. jeg går på akkord med meg selv hele tiden da jeg ønsker vi skal ha etvenneforhold eller ihvertfall et sånt foreldreforhold hvor vi gjør ting i fellesskap med datteren vår.ønsker å bli en lykkelig storfamilie på sikt hvor alle kan omgås hverandre.men dette ønsker jeg jo pga Datteren vår. jeg elsker han og vil vel alltid gjøre det, er sint og sjalu, men viser det lite, da det ikke fører noen steder. Tenker at det er like greit å hoppe i det, hilse på den nye damen (selv om jeg har lyst til å skrike å slå henne helseløs,he-he...)skjøner og at hun ikke kan klandres, men sånn tenker jo vi kvinner ofte.)bli komfortable med hverandre ettersom jeg og eksen bor rett ovenfor hverandre. Jeg ser fortsatt på hans leilighet som hjemmet mitt, æææ...pyton hele greia. Skal jeg kutte all kontakt for en stund,bortsett fra den jeg må ha pga datteren vår, eller er det fornuftig med fremgangsmåten min?kan også nevne at jeg har god kontakt med svigers og svoger osv, det vil fortsette.

[Gjest eks-kona2]

Du skal selvfølgelig ta hensyn til dine egne følelser, hva du ønsker.

Min eks har hatt samboer i over ett år, jeg nekter konsekvent å hilse på henne og forholde meg til henne. Vi har felles barn, det betyr ikke at jeg må bli venninne med hans nye samboer.

Storfamilie kan være greit når alle takler det, men jeg tror faktisk det er de færreste som får det til. Både ekser og nye kan være sjalu og synes det er vanskelig.

Følg dine følelser og hold avstand hvis det er det du føler for.

[Lillemus]

Du skal selvfølgelig ta hensyn til dine egne følelser, hva du ønsker.

Min eks har hatt samboer i over ett år, jeg nekter konsekvent å hilse på henne og forholde meg til henne. Vi har felles barn, det betyr ikke at jeg må bli venninne med hans nye samboer.

Storfamilie kan være greit når alle takler det, men jeg tror faktisk det er de færreste som får det til. Både ekser og nye kan være sjalu og synes det er vanskelig.

Følg dine følelser og hold avstand hvis det er det du føler for.

Så du er overhode ikke interessert i å bli i det minste litt kjent med den kvinnen som tilbringer en stor del av tiden sin sammen med dine barn?!

[Gjest eks-kona2]

Så du er overhode ikke interessert i å bli i det minste litt kjent med den kvinnen som tilbringer en stor del av tiden sin sammen med dine barn?!

Nei, det vil uansett ikke gjøre noen forskjell. Far og barn har krav på å være sammen med hverandre. Om han ønsker å involvere andre i dette får bli opp til han.

[Altfor frustrert!]

Så du er overhode ikke interessert i å bli i det minste litt kjent med den kvinnen som tilbringer en stor del av tiden sin sammen med dine barn?!

Jo, selvsagt vil jeg det. Når den tid kommer...men inntil da lurer jeg på om det lurt og begrense kontakt med eksen, eller kjøre på for å beholde det vennskapet vi ønsker å ha i fremtiden.Det skjærer meg langt inn i margen å tenke på han med ny dame, men til nå har jeg latet som det går greit. har egentlig gitt inntrykk av at ting er bedre for min del enn hva som er tilfelle.Måte på hvor mye tårer og snørr jeg skal vise han og. han vil jo ikke ha meg noe mer av den grunn!!uff, for en suppe. Føler meg ganske så schisofren. Hadde kanskje vært sunt å skreket til han å fortalt hva jeg egentlig tenker å føler...

[Altfor frustrert!]

Nei, det vil uansett ikke gjøre noen forskjell. Far og barn har krav på å være sammen med hverandre. Om han ønsker å involvere andre i dette får bli opp til han.

Joda, sant det. Juridisk er det sånn, men synes likevel det er særdeles dårlig av ny dame å sette seg på bakbeina sånn. man har tross alt mange års samarbeid foran seg. Det kan faktisk bli ganske ålreit dersom man klarer å omgås hvwerandre tror jeg, selv om det er de færreste som klare det asom du har nevnt:)jeg håper jeg er en av de som klarer det. men det forutsetter jo en viss vilje fra andre siden og. ikke lett

[Altfor frustrert!]

Nei, det vil uansett ikke gjøre noen forskjell. Far og barn har krav på å være sammen med hverandre. Om han ønsker å involvere andre i dette får bli opp til han.

jeg er ny her inne. Håper jeg sender svarene mine til riktig innlegg sted.dersom noen svar virker helt malplasserte,gi meg et hint:)

[Anaïs]

Så du er overhode ikke interessert i å bli i det minste litt kjent med den kvinnen som tilbringer en stor del av tiden sin sammen med dine barn?!

Det er jo ikke sà enkelt à möte kjaeresten til den man elsker, uansett hvor vel man vil barnet sitt, nesten en slags tortur... Synes hun mà fà lov til à ta hensyn til egne behov.

[Anaïs]

Joda, sant det. Juridisk er det sånn, men synes likevel det er særdeles dårlig av ny dame å sette seg på bakbeina sånn. man har tross alt mange års samarbeid foran seg. Det kan faktisk bli ganske ålreit dersom man klarer å omgås hvwerandre tror jeg, selv om det er de færreste som klare det asom du har nevnt:)jeg håper jeg er en av de som klarer det. men det forutsetter jo en viss vilje fra andre siden og. ikke lett

Hehe, kanskje var den ment til meg men i en annen tràd? Lett à gà litt i surr her nàr temaene er sà like;-)

[cec5]

Du skal selvfølgelig ta hensyn til dine egne følelser, hva du ønsker.

Min eks har hatt samboer i over ett år, jeg nekter konsekvent å hilse på henne og forholde meg til henne. Vi har felles barn, det betyr ikke at jeg må bli venninne med hans nye samboer.

Storfamilie kan være greit når alle takler det, men jeg tror faktisk det er de færreste som får det til. Både ekser og nye kan være sjalu og synes det er vanskelig.

Følg dine følelser og hold avstand hvis det er det du føler for.

Det er nå veldig dumt siden dere har unger ilag. Stemora blir en viktig person i ungenes liv. Og ikke minst er det viktig å huske på at dere voksne er rollemodeller for ungene. Kanskje på tide og hilse på dama?! Hun kan jo være kjempegrei.

[Anaïs]

Hehe, kanskje var den ment til meg men i en annen tràd? Lett à gà litt i surr her nàr temaene er sà like;-)

Eller det jeg som rörer fullstendig? Hjelp!:-))

[Lillemus]

Joda, sant det. Juridisk er det sånn, men synes likevel det er særdeles dårlig av ny dame å sette seg på bakbeina sånn. man har tross alt mange års samarbeid foran seg. Det kan faktisk bli ganske ålreit dersom man klarer å omgås hvwerandre tror jeg, selv om det er de færreste som klare det asom du har nevnt:)jeg håper jeg er en av de som klarer det. men det forutsetter jo en viss vilje fra andre siden og. ikke lett

Det kan jo være at det er litt tidlig for henne ennå. Jeg er i din situasjon på en måte, bortsett fra at vi bor en halvtimes gange fra hverandre da.

Jeg flyttet ut like før jul 2003, vi snakket om å feire jul sammen i 2004, men stemora syntes det ble litt for tidlig (hun flyttet inn på den tiden etter ett års forhold). Helt greit for meg.

Men vi var sammen på "akedag" og på middag hos dem i romjula 2004 og de var hos meg på middag på nyttårsdagen 2005.

I fjor feiret vi 17. mai og julaften sammen alle sammen og det ble veldig koselig. ) I tillegg til at de har vært på kaffebesøk hos meg og mine søstre på hytta og på et sommersted et par ganger.

Vi har et veldig godt forhold, men venninner er vi vel ikke ettersom vi ikke omgås sånn i hverdagen.

[Altfor frustrert!]

Du skal selvfølgelig ta hensyn til dine egne følelser, hva du ønsker.

Min eks har hatt samboer i over ett år, jeg nekter konsekvent å hilse på henne og forholde meg til henne. Vi har felles barn, det betyr ikke at jeg må bli venninne med hans nye samboer.

Storfamilie kan være greit når alle takler det, men jeg tror faktisk det er de færreste som får det til. Både ekser og nye kan være sjalu og synes det er vanskelig.

Følg dine følelser og hold avstand hvis det er det du føler for.

du sier noe, men det er ikke så lett å være avisende, datteren vil spørre hvorfor vi ikke treffes, og ettersom vi har gitt henne inntrykk av at bruddet er helt uproblematisk for begge, har jeg ingen gode svar til henne...

[Lillemus]

Nei, det vil uansett ikke gjøre noen forskjell. Far og barn har krav på å være sammen med hverandre. Om han ønsker å involvere andre i dette får bli opp til han.

Men hva gjør du om barna snakker om henne da? Later du som om du ikke hører dem eller snakker du med dem om henne?

Det høres helt uvirkelig ut for meg ikke å skulle ha kontakt med den kvinnen som ser barna mine omtrent like mye som meg selv, hun ungene mine forguder og som er utrolig glade i dem.

For meg har det vært veldig viktig at vi har et godt forhold og at ungene vet med sikkerhet at de kan snakke om henne så mye de vil og at de så absolutt har lov til å være glad i henne også.

[Gjest eks-kona2]

Men hva gjør du om barna snakker om henne da? Later du som om du ikke hører dem eller snakker du med dem om henne?

Det høres helt uvirkelig ut for meg ikke å skulle ha kontakt med den kvinnen som ser barna mine omtrent like mye som meg selv, hun ungene mine forguder og som er utrolig glade i dem.

For meg har det vært veldig viktig at vi har et godt forhold og at ungene vet med sikkerhet at de kan snakke om henne så mye de vil og at de så absolutt har lov til å være glad i henne også.

Selvfølgelig kan barna snakke om henne til meg, jeg later ikke som om hun ikke eksisterer. Jeg har bare ikke lyst til å bli kjent med henne, jeg ser heller ingen grunn til at jeg skal det. Barna takler det helt fint, de får snakke om henne så mye de bare ønsker. Jeg synes det er fint at barna har flere voksenpersoner de knytter seg til, men selv har jeg ikke behov for å bli kjent med nye mennesker.

[Altfor frustrert!]

Det kan jo være at det er litt tidlig for henne ennå. Jeg er i din situasjon på en måte, bortsett fra at vi bor en halvtimes gange fra hverandre da.

Jeg flyttet ut like før jul 2003, vi snakket om å feire jul sammen i 2004, men stemora syntes det ble litt for tidlig (hun flyttet inn på den tiden etter ett års forhold). Helt greit for meg.

Men vi var sammen på "akedag" og på middag hos dem i romjula 2004 og de var hos meg på middag på nyttårsdagen 2005.

I fjor feiret vi 17. mai og julaften sammen alle sammen og det ble veldig koselig. ) I tillegg til at de har vært på kaffebesøk hos meg og mine søstre på hytta og på et sommersted et par ganger.

Vi har et veldig godt forhold, men venninner er vi vel ikke ettersom vi ikke omgås sånn i hverdagen.

Det høres ut som du er ferdig med fyren, følelsesmessig.Ble du det fort?eller var det kanskje du som ville ut?

[Lillemus]

Det høres ut som du er ferdig med fyren, følelsesmessig.Ble du det fort?eller var det kanskje du som ville ut?

Det siste året i vårt forhold var et mareritt, han forandret seg voldsom og selv da jeg konfronterte ham med at ting ikke var som de skulle mellom oss så var han så feig at han bare slo det vekk og skyldte på stress på jobben og slikt. Typisk menn.

Jeg var grundig ferdig med ham da jeg endelig kunne flytte ut (tok litt tid med leilighetskjøp og overtakelse). Vi er fremdeles venner, samarbeider veldig godt om ungene og har daglig kontakt, men hadde det ikke vært for ungene så hadde jeg ikke orket ha noe kontakt med ham.