jeg er gravid

[Gjest funlighy]

nå dør jeg. nettopp funnet ut at jeg er gravid. 6 måneder. og ahr ike vist det. Trodde bare jeg var litt feit. Jeg vil ikke ha ungen. Vurderer å stikke mseg selv i magen . ta gift et eller anet. Jeg vil ikke ha DET.

Jeg er skikkelig suicidal for tida. Jeg vil ikke bli mor. aldri.. jeg nekter..

nå er jeg så fortvilet at jeg ikke vet hva.

Alt er så jævlig og jeg vil bare dø

[Gjest skulle ønske jeg kunne hjelpe deg!]

Du må finne deg noen å snakke med, du trenger hjelp!

Venninne?

Foreldrene dine?

På nettet?

http://www.aan.no/index.html

*forsiktig klem*

[Lillemus]

Ta kontakt med legen din for hjelp snarest mulig!

[Gjest Thekla84]

Det var en uvanlig situasjon! I 6 mnd også? Ikke gjør noe du kommer til å angre på nå hvertfall. ta en tur til legen og forklar situasjonen. Ta også kontakt med Amatea (Amatea Hordaland 55 30 70 40) som er rådgivningskontor for gravide! De vil garantert hjelpe deg med å finne en løsning!

Lykke til!

[Gjest kroppogsjel]

Ta kontakt med noen som vet hvordan de kan hjelpe deg! psykiatrisk legevakt? fastlegen din? amathea!

[Gjest mamma mia mamma]

Du må jo ha hatt et greit svangerskap i hvertfall, vektøkningen min har ikke vært stor de første seks mnd i noen av svangerskapene, men ekstremt lavt blodtrykk, kvalme, bekkenløsning osv, ville gjort meg overbevist om graviditet uavhengig av positive tester og uteblitt mens..

Du får gå til legen på mandag morgen og sjekke at alt er vel.

[Gjest funlighty]

Du må finne deg noen å snakke med, du trenger hjelp!

Venninne?

Foreldrene dine?

På nettet?

http://www.aan.no/index.html

*forsiktig klem*

har hatt mistanke hele tida da. men fortrengt det. Er bare 17. jeg så idiot , fortjener å dø

[Gjest skulle ønske jeg kunne hjelpe deg!]

har hatt mistanke hele tida da. men fortrengt det. Er bare 17. jeg så idiot , fortjener å dø

_Ingen fortjener det_.

Har du ikke noen du kan snakke med?

Foreldrene dine?

Du bør ikke være aleine med disse tankene her...

[Gjest lykke til]

har hatt mistanke hele tida da. men fortrengt det. Er bare 17. jeg så idiot , fortjener å dø

jeg tror at du skal fortelle foreldrene dine det.Ikke sikkert at dem reagerer som du tror.Du er jo barnet til dem og dem elsker deg sikkert

[Sofline]

Du får gå til legen på mandag. Adopsjon er et alternativ hvis du ikke vil ha barnet. Ta en tur på legevakta hvis det er så ille som du sier du har det nå.

[Gjest Always have hope!]

har hatt mistanke hele tida da. men fortrengt det. Er bare 17. jeg så idiot , fortjener å dø

Hei funlighy,

Ikke fortvil. Det er alltids en utvei, det er bare å finne den. Du bør kanskje snakke med foreldrene dine eller noen du står nær. Ikke gjør noe som du kommer til å angre på.

Jenta mi ikke tenk negativt. Jeg vet at det sikkert ikke er lett for deg akkurat nå. Men du må ikke miste håpet.

Si det til foreldrene dine. Dem har sikkert en utvei.

Lykke til.

[Gjest Mom33]

Hei!

Er du her nå?

Lurer litt hvor i landet du bor, jeg, for det finnes mange du kan ta kontakt med for å få litt hjelp.

Husk at den lille inni deg ikke har gjort noe galt, og fortjener ikke noen straff.

Går du på skolen? Har du noen du kan snakke med om dette, i kveld?

Klem!

[Gjest Zitasun]

Om du ennå har sterke selvmordstanker så gjør følgende:

1. Gå til nærmeste telefon.

2. Kontakt legevakt og gjør klart at du er i krise

3. Eller ring Kirkens SOS 815 33 300

4. Døgnåpen hjelpetelefon: 810 30 030. Mental helse

5. Angstringen 22 22 35 30

[Idéfix]

Hei!

Jeg er sikker på at alt du tenker og tror nå, ikke blir i nærheten så jævlig som du føler at det kommer til å bli!

Har selv en venninne som ble mor som 17 åring, og det har gått riktig riktig bra!

Håper du finner noen å prate med og når det første sjokket har gitt seg, kanskje du finner ut at du kan glede deg litt også?

Lykke til!

[Reg@l]

har hatt mistanke hele tida da. men fortrengt det. Er bare 17. jeg så idiot , fortjener å dø

Hei! Ingen er så dumme at de fortjener og dø, det tror jeg du også vet innerst inne :-) Jeg kjenner jenter som har fått barn da de var på samme alder som deg, og yngre. De har klart seg veldig bra. Det er nok veldig mye som virker skremmende akkurat nå, men det blir bra. Tro meg. Snakk med noen du stoler på, det er mye tyngre å bære på slike hemmeliheter alene. Ser du har fått telefonnumre til bl.a Amathea, prøv å ta kontakt med dem. De er der for å hjelpe jenter i din situasjon.

Lykke til!

[Gjest Luskelita]

Hei du! Dette kunne jeg har skrevet selv for 19 -20 år siden :-) Da var jeg på din alder, og gravid etter en vill fest. Jeg hadde omtrent kun fornavnet på barnefaren, ikke utdanning, ikke jobb, bodde på hybel, ekstremt strenge foreldre....OG trodde livet mitt var slutt!!

Men vet du - livet ordner seg - ofte til det beste!! Tro det eller ei! Foreldrene mine tok det etterhvert bedre enn jeg kunne forestille meg, utdanning tok jeg etterhvert (det er utrolig hvor mye energi man har som ung mor i forhold til om man blir mor i voksen alder), bolig, jobb, venner og uteliv...alt ordnet seg.

Jenta mi og jeg har hatt et fantastisk liv!! Hun er i dag ei veltilpasset, moden, ansvarsbevisst, sosial og populær jente på snart 19 år. SOM er overlykkelig over at hun har en ung mor! Dette snakker hun ofte om, og venninnene hennes sier det også ofte; at det er så gøy at jeg er så ung :-)

Hun har ikke hatt noen kontakt med faren sin, sånn at avlastning opp gjennom årene har vært mine foreldre og søsken + at jeg ordnet meg med fast barnevakt som jeg kunne kontakte av og til.

Økonomisk har det vært trangt ja!! Men det er utrolig hvordan man tilpasser seg. Jeg vil påstå at vi har vært lykkelige selv om vi til tider har vært fattige! Det er først de siste årene etter at jeg har tatt videreutdanning og avansert jobbmessig at vi har god råd.

Skjønner du hva jeg forsøker å si deg her? Alt kan se helt svart ut, men tro meg; det ordner seg! I dag er jeg OVERLYKKELIG over at jeg faktisk ble gravid den gangen, livet mitt har pga det vært mye rikere og innholdsrikt med min datter - selv om jeg har vært alene om ansvaret.

Jeg skriver her som om du kommer til å beholde barnet, og siden du er 6 måneder på vei så er det vel sånn det blir(?) Adopsjon er nevnt i noen innlegg her, men...jenta mi; dette greier du!! Du vil bli overrasket over hvordan omgivelsene dine mottar deg og barnet ditt når det blir født. Du kommer ALDRI til å angre på at du fikk barnet ditt, det er jeg helt sikker på.

Lykke til!

[Gjest funlighy]

Hei du! Dette kunne jeg har skrevet selv for 19 -20 år siden :-) Da var jeg på din alder, og gravid etter en vill fest. Jeg hadde omtrent kun fornavnet på barnefaren, ikke utdanning, ikke jobb, bodde på hybel, ekstremt strenge foreldre....OG trodde livet mitt var slutt!!

Men vet du - livet ordner seg - ofte til det beste!! Tro det eller ei! Foreldrene mine tok det etterhvert bedre enn jeg kunne forestille meg, utdanning tok jeg etterhvert (det er utrolig hvor mye energi man har som ung mor i forhold til om man blir mor i voksen alder), bolig, jobb, venner og uteliv...alt ordnet seg.

Jenta mi og jeg har hatt et fantastisk liv!! Hun er i dag ei veltilpasset, moden, ansvarsbevisst, sosial og populær jente på snart 19 år. SOM er overlykkelig over at hun har en ung mor! Dette snakker hun ofte om, og venninnene hennes sier det også ofte; at det er så gøy at jeg er så ung :-)

Hun har ikke hatt noen kontakt med faren sin, sånn at avlastning opp gjennom årene har vært mine foreldre og søsken + at jeg ordnet meg med fast barnevakt som jeg kunne kontakte av og til.

Økonomisk har det vært trangt ja!! Men det er utrolig hvordan man tilpasser seg. Jeg vil påstå at vi har vært lykkelige selv om vi til tider har vært fattige! Det er først de siste årene etter at jeg har tatt videreutdanning og avansert jobbmessig at vi har god råd.

Skjønner du hva jeg forsøker å si deg her? Alt kan se helt svart ut, men tro meg; det ordner seg! I dag er jeg OVERLYKKELIG over at jeg faktisk ble gravid den gangen, livet mitt har pga det vært mye rikere og innholdsrikt med min datter - selv om jeg har vært alene om ansvaret.

Jeg skriver her som om du kommer til å beholde barnet, og siden du er 6 måneder på vei så er det vel sånn det blir(?) Adopsjon er nevnt i noen innlegg her, men...jenta mi; dette greier du!! Du vil bli overrasket over hvordan omgivelsene dine mottar deg og barnet ditt når det blir født. Du kommer ALDRI til å angre på at du fikk barnet ditt, det er jeg helt sikker på.

Lykke til!

Tusen takk for fint svar. Men jeg føler meg ikke klar for det her. Er helt sikker på at foreldrene mine ikke ville se på det som et stort problem. Men det er det jeg som gjør.

så adopsjon er alternativet mitt.