kjæreste med barn fra før.

[Gjest Leopoldine]

Jeg har nettopp møtt drømmemannen, men har et "problem" han har 3 barn på 6 og 7 år fra før. Jeg er 28år og har ikke barn. Jeg var fast bestemt på å aldri involvere meg med en mann med barn fra før, men nå ser det ut til at det blir slik. Jeg er veldig usikker på om jeg skal ta steget fult ut eller om jeg skal vente med det. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal kunne kreve av han, kan jeg kreve at han setter vårt samliv som nr.1.(han betaler bra med bidrag og har barna 2 hver helg +++)så de lider ingen nød, og slik skal det være. Men kan jeg forvente at han setter samlivet vårt som det viktigeste. er jeg egoistisk?

Hvor mye bør jeg involvere meg i barna?

Samtidig som jeg virker pesimistisk her, så har jeg stor tro på at han vil bygge en ny fremtid med meg og sørge for at vi lager best mulig rammer rundt vår familie. Jeg er kjempe usikkker nå?

Er det noen som kunne svart meg sånn generelt om hvordan man kan takle en slik situasjon best mulig?

Jeg er redd jeg ikke skal takle å bo i hus med 3 viltre unger, når jeg er vant til å være alene, redd overgangen blir stor.

Håper noen svarer.

[Gjest togli]

Ungene hans må selvsagt komme først!

Jeg ville aldri ha involvert meg med en mann som mente noe annet var viktigere enn ens egne unger....

[Anaïs]

Nà kommer du til à fà pryl her:-)

Vel, ut ifra egen erfaring ville jeg sagt: TA BEINA I NAKKEN!

Men, kan absolutt hende dette blir bra for deg, umulig à gi fornuftige ràd... Elsker du ham virkelig sà vil du angre pà at du ikke prövde, vaer dog obs pà at det vil bli mange prövelser...

[Gjest Mom33]

Nà kommer du til à fà pryl her:-)

Vel, ut ifra egen erfaring ville jeg sagt: TA BEINA I NAKKEN!

Men, kan absolutt hende dette blir bra for deg, umulig à gi fornuftige ràd... Elsker du ham virkelig sà vil du angre pà at du ikke prövde, vaer dog obs pà at det vil bli mange prövelser...

Jeg tror nok man skal ta beina PÅ nakken, ikke I nakken...

:-)

Forøvrig har jeg overhode ingen erfaring med problemstillingen, jeg var så utrolig heldig å møte en barneløs mann relativt sent i min produktive periode i livet.

Samtidig er jeg nok enig med Togli: En mann som ikke synes sine egne barn har 1. prioritet i livet ville jeg nok neppe hatt så mye med å gjøre...

[Gjest Leopoldine]

Nà kommer du til à fà pryl her:-)

Vel, ut ifra egen erfaring ville jeg sagt: TA BEINA I NAKKEN!

Men, kan absolutt hende dette blir bra for deg, umulig à gi fornuftige ràd... Elsker du ham virkelig sà vil du angre pà at du ikke prövde, vaer dog obs pà at det vil bli mange prövelser...

har du eksempler på erfaringer?

[Anaïs]

Jeg tror nok man skal ta beina PÅ nakken, ikke I nakken...

:-)

Forøvrig har jeg overhode ingen erfaring med problemstillingen, jeg var så utrolig heldig å møte en barneløs mann relativt sent i min produktive periode i livet.

Samtidig er jeg nok enig med Togli: En mann som ikke synes sine egne barn har 1. prioritet i livet ville jeg nok neppe hatt så mye med å gjøre...

Hehe, riktig, begynner à bli virkelig trött og tenker pà et annet spràk, takk...

[Gjest Mom33]

Hehe, riktig, begynner à bli virkelig trött og tenker pà et annet spràk, takk...

Vel, jeg er litt på en snurr, så da går det vel opp i opp!

:-)

Mente ikke å være spydig eller noe, altså, det var bare en litt morsom setning.

[Anaïs]

har du eksempler på erfaringer?

En lang historie, var sammen med en herlig mann som hadde en liten datter fra för, var kjempeforelsket og tenkte at jeg ville takle dette helt fint, men gjorde altsà ikke det bestandig.

Selvfölgelig skal det vaere slik at faren setter barna först, men ikke alltid like lett for den nye kjaeresten à hele tiden màtte gà rundt med den tanken at "jeg kommer i annen rekke".. Det kan ogsà föles litt tungt at fortiden aldri forsvinner, uansett hvor hyggelig eks-konen/ kjaeresten màtte vaere; alt dette og mye, mye annet...

En slik situasjon er sikkert annerledes og lettere à leve med om man har barn fra för, men det hadde altsà ikke jeg.

Uansett er dette noe man har valgt, og mà akseptere, sà klart - derfor bör man tenke seg godt om för det er for sent à snu...

[Anaïs]

Vel, jeg er litt på en snurr, så da går det vel opp i opp!

:-)

Mente ikke å være spydig eller noe, altså, det var bare en litt morsom setning.

Ja, sà etter at du hadde bemerket det at det ble litt komisk:-)

[Gjest Leopoldine]

En lang historie, var sammen med en herlig mann som hadde en liten datter fra för, var kjempeforelsket og tenkte at jeg ville takle dette helt fint, men gjorde altsà ikke det bestandig.

Selvfölgelig skal det vaere slik at faren setter barna först, men ikke alltid like lett for den nye kjaeresten à hele tiden màtte gà rundt med den tanken at "jeg kommer i annen rekke".. Det kan ogsà föles litt tungt at fortiden aldri forsvinner, uansett hvor hyggelig eks-konen/ kjaeresten màtte vaere; alt dette og mye, mye annet...

En slik situasjon er sikkert annerledes og lettere à leve med om man har barn fra för, men det hadde altsà ikke jeg.

Uansett er dette noe man har valgt, og mà akseptere, sà klart - derfor bör man tenke seg godt om för det er for sent à snu...

takk for svar. Jeg er på vei inn i forholdet, men det er ike for seint å snu. Jeg skriver for å kanskje finne ut av det. Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle det.

[Anaïs]

takk for svar. Jeg er på vei inn i forholdet, men det er ike for seint å snu. Jeg skriver for å kanskje finne ut av det. Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle det.

Skjönner deg godt... Lykke til:-)

[jaime]

Det kommer jo veldig an på din egen innstilling til slike vesener egentlig...hvis du ikke ønsker å bo sammen med og bidra med å oppdra barn, er det neppe noen god idé for noen av partene, dette forholdet. Han må sette dem først, derom er det ingen tvil.

Nå vet jeg ikke on du er barnfri eller tenker å få flere barn sammen med ham hvis forholdet varer, men i såfall må du også takle det å gi stebarna like mye oppmerksomhet som egne biologiske barn, osv osv.

Jeg hadde aldri taklet noe slikt, men jeg er barnfri og *veldig* lite begeistret for unger, så ingen skal noen gang behøve å få meg som ond stemor.

[Sofline]

Ønsker du deg barn selv? Og i såfall hvor mange? Hvis du gjør det bør du kanskje finne ut om det er noe for ham å få fler...

Du kan ikke kreve at han setter deg foran barna sine. Det er to forskjellige ting som ikke kan sammenlignes. Men at han har barn, bør ikke bety at han vil elske deg mindre enn om han ikke hadde barn.

[Yia]

Du kan aldri forvente at han skal prioritere samlivet med deg fremfor samvær med barna. Unger kommer først! Jeg er i et forhold med en som har barn, nå er vel og merke barnet så lite ennå at det er ikke stort jeg har med det å gjøre ennå.

Jeg tror ikke at barnet kommer til å by på så mange utfordringer sammelignet med hva moren til barnet er. Utfordringen her er som nevnt i et tidligere svar, at henne blir du aldri kvitt. Man må takle at kjæresten har flere roller og det kan tidvis være litt tøft.

Hvor involvert du skal være i hans barn bør du bestemme sammen med mannen, det kan være han har noen synspunkter på det. Det varierer også sterkt fra forhold til forhold.

Det byr på mye på godt og vondt å ha et forhold til noen som har barn, men jeg synes til nå det er verdt det, jeg da. Jeg synes unger er vidunderlige skapninger og gleder meg til å bli kjent med barnet til min kjære.

[Gjest Leopoldine]

Ønsker du deg barn selv? Og i såfall hvor mange? Hvis du gjør det bør du kanskje finne ut om det er noe for ham å få fler...

Du kan ikke kreve at han setter deg foran barna sine. Det er to forskjellige ting som ikke kan sammenlignes. Men at han har barn, bør ikke bety at han vil elske deg mindre enn om han ikke hadde barn.

Jeg har ikke barn men ønsker meg det senere, men ikke for enhver pris. I utgangspunktet ønsker jeg meg 3 barn, men dersom jeg får barn med han blir det 1 eller 2 ,fordi han må ha tid og overskudd til å følge opp alle 4-5 barna på en god måte. Ingen av barna skal føle at pappa bryr seg mindre om seg enn andre barn han har. Det jeg mener med å sette samlivet som nr.1 er å skape et godt liv rundt både meg og han, men også selvfølgelig barna hans og barna våre. Jeg ser nå at innlegget bar preg av at når jeg kom inn i livet hans kunne barna hans dra dit pepperen gror, det var ikke meningen. Han elsker de barna over alt og har så mye kjærlighet å gi, det er det jeg har falt for hos han. Han er også fast bestemt på å starte på nytt å skape et godt liv.

[Gjest Leopoldine]

Du kan aldri forvente at han skal prioritere samlivet med deg fremfor samvær med barna. Unger kommer først! Jeg er i et forhold med en som har barn, nå er vel og merke barnet så lite ennå at det er ikke stort jeg har med det å gjøre ennå.

Jeg tror ikke at barnet kommer til å by på så mange utfordringer sammelignet med hva moren til barnet er. Utfordringen her er som nevnt i et tidligere svar, at henne blir du aldri kvitt. Man må takle at kjæresten har flere roller og det kan tidvis være litt tøft.

Hvor involvert du skal være i hans barn bør du bestemme sammen med mannen, det kan være han har noen synspunkter på det. Det varierer også sterkt fra forhold til forhold.

Det byr på mye på godt og vondt å ha et forhold til noen som har barn, men jeg synes til nå det er verdt det, jeg da. Jeg synes unger er vidunderlige skapninger og gleder meg til å bli kjent med barnet til min kjære.

huff, det var ikke det jeg mente. Barna hans skal alltid være velkommen hos oss og de skal aldri mangle noe. Jeg vet han elsker barna sine og vil alltid sørge for deres ve og vel og slik skal det være. Barna skal føle at de har en pappa som er der for de, det skal i hvertfall ikke jeg stå i veien for.

Men samtidig så må vi bygge et godt samliv oss i mellom slik at det blir bra for barna å komme til oss.

[Yia]

huff, det var ikke det jeg mente. Barna hans skal alltid være velkommen hos oss og de skal aldri mangle noe. Jeg vet han elsker barna sine og vil alltid sørge for deres ve og vel og slik skal det være. Barna skal føle at de har en pappa som er der for de, det skal i hvertfall ikke jeg stå i veien for.

Men samtidig så må vi bygge et godt samliv oss i mellom slik at det blir bra for barna å komme til oss.

Da beklager jeg! Var egentlig ikke ment krasst heller! Blir bare litt engasjert, da det ligger nært opp til min situasjon. Er veldig begge deler å ha et slikt forhold, man må finne seg i en del og får noen bonuser og. :-)

[Yia]

huff, det var ikke det jeg mente. Barna hans skal alltid være velkommen hos oss og de skal aldri mangle noe. Jeg vet han elsker barna sine og vil alltid sørge for deres ve og vel og slik skal det være. Barna skal føle at de har en pappa som er der for de, det skal i hvertfall ikke jeg stå i veien for.

Men samtidig så må vi bygge et godt samliv oss i mellom slik at det blir bra for barna å komme til oss.

Og nå fikk du bedre frem at du har et reflektert forhold til det hele!

[Gjest Leopoldine]

Da beklager jeg! Var egentlig ikke ment krasst heller! Blir bare litt engasjert, da det ligger nært opp til min situasjon. Er veldig begge deler å ha et slikt forhold, man må finne seg i en del og får noen bonuser og. :-)

den huffen var beregnet på meg selv, fordi jeg hadde ordlagt med så dårlig i innlegget. Jeg er glad for alle svar jeg får fra noen som vet hva detdreier seg om. Jeg har ikke noe i mot barna hans.

[Yia]

den huffen var beregnet på meg selv, fordi jeg hadde ordlagt med så dårlig i innlegget. Jeg er glad for alle svar jeg får fra noen som vet hva detdreier seg om. Jeg har ikke noe i mot barna hans.

Jeg har forståelse for huff også, jeg. Har en tendens til å utrykke meg litt skjevt noen ganger her jeg og!

Jeg skal uansett ikke late som jeg er noen ekspert på dette, i og med at barnet i min situasjon er så lite, men jeg vet litt om det å være den nye kjæresten og det er tidvis ikke lett. Man kan ha fryktelig fine intensjoner om hvordan man skal takle det og så plutselig dukker det opp irrasjonelle tanker og følelser. Men er mannen du er forelsket i god på å balansere mellom alle rollene og er flink til å bekrefe din rolle, så kan dette gå kjempefint!