kjæreste med barn fra før.

[Anaïs]

Jeg har forståelse for huff også, jeg. Har en tendens til å utrykke meg litt skjevt noen ganger her jeg og!

Jeg skal uansett ikke late som jeg er noen ekspert på dette, i og med at barnet i min situasjon er så lite, men jeg vet litt om det å være den nye kjæresten og det er tidvis ikke lett. Man kan ha fryktelig fine intensjoner om hvordan man skal takle det og så plutselig dukker det opp irrasjonelle tanker og følelser. Men er mannen du er forelsket i god på å balansere mellom alle rollene og er flink til å bekrefe din rolle, så kan dette gå kjempefint!

Nettopp! Og det er nesten ens egne irrasjonelle tanker som er vanskeligst à forholde seg til, da en selvfölgelig var full av gode intensjoner og prinsipper i begynnelsen...

[Yia]

Nettopp! Og det er nesten ens egne irrasjonelle tanker som er vanskeligst à forholde seg til, da en selvfölgelig var full av gode intensjoner og prinsipper i begynnelsen...

Her må det tidvis jobbes hardt for at disse irasjonelle tankene skal holde seg på avstand. Heldigvis er min kjære god på å sette ting på riktig plass når jeg er på bærtur. :-)

[Anaïs]

Her må det tidvis jobbes hardt for at disse irasjonelle tankene skal holde seg på avstand. Heldigvis er min kjære god på å sette ting på riktig plass når jeg er på bærtur. :-)

Ja, det er bra, men viktig ogsà at han setter seg inn i hvordan du har det... Noen ganger kan bare det à föle seg forstàtt löse opp frustrasjonene.

Det virker dog for meg som om du takler dette her kjempefint og er alt annet enn egoistisk.

[Yia]

Ja, det er bra, men viktig ogsà at han setter seg inn i hvordan du har det... Noen ganger kan bare det à föle seg forstàtt löse opp frustrasjonene.

Det virker dog for meg som om du takler dette her kjempefint og er alt annet enn egoistisk.

Var det til meg eller Leopoldine? :-) Det virker i alle fall som hun tenker nøye igjennom dette og det er veldig bra. Man bør ikke stupe inn i et forhold med noen som har barn uten å gjøre seg opp noen tanker først.

[Gjest Leopoldine]

Ja, det er bra, men viktig ogsà at han setter seg inn i hvordan du har det... Noen ganger kan bare det à föle seg forstàtt löse opp frustrasjonene.

Det virker dog for meg som om du takler dette her kjempefint og er alt annet enn egoistisk.

takk for støtten, fint å få svar fra noen som forstår hva dette dreier seg om. Barna skal ha en sentral plass i den nye familien, men ikke slik at det ikke blir noe annet om betyr noe.

[Anaïs]

Var det til meg eller Leopoldine? :-) Det virker i alle fall som hun tenker nøye igjennom dette og det er veldig bra. Man bør ikke stupe inn i et forhold med noen som har barn uten å gjøre seg opp noen tanker først.

Den var til deg; skjönte det slik at hun ikke har har blitt samboer ennà.

Men tenkte ogsà pà Leopoldine som kanskje kommer til bli stemamma da jeg svarte deg. Skjönner godt at hun stiller seg alle disse spörsmàlene.

Nàr denne problemstillingen dröftes i media og ellers (bortsett fra i disse to tràdene her heldigvis!) höres det omtrent ut som om det kun skal tas hensyn til barna og foreldrene; stemoren eller stefaren har stort sett à glemme seg selv, egne fölser, ambisjoner, etc.

Har ofte irritert meg grönn over den innstillingen. DEILIG à fà det ut her!:-)

[Yia]

Den var til deg; skjönte det slik at hun ikke har har blitt samboer ennà.

Men tenkte ogsà pà Leopoldine som kanskje kommer til bli stemamma da jeg svarte deg. Skjönner godt at hun stiller seg alle disse spörsmàlene.

Nàr denne problemstillingen dröftes i media og ellers (bortsett fra i disse to tràdene her heldigvis!) höres det omtrent ut som om det kun skal tas hensyn til barna og foreldrene; stemoren eller stefaren har stort sett à glemme seg selv, egne fölser, ambisjoner, etc.

Har ofte irritert meg grönn over den innstillingen. DEILIG à fà det ut her!:-)

I så fall sier jeg hjertelig takk! Jeg også lar meg irritere over mangel på forståelse. Det er en hel ny enhet som skal dannes, og det er ikke lett for noen av de involverte, men fokus ligger gjerne på at dette er vanskelig for foreldrene. Klart det er tøft for dem, men det kan være veldig vanskelig å være den nye kjæresten også, man møter på utfordringer man ikke engang ante fantes. Jeg vet at min kjære synes dette er vanskelig, så jeg er ikke blind for det heller.

Heldigvis lærer man mye om seg selv! Og du har helt rett, det hjelper å lufte saker og ting her!

[Gjest Leopoldine]

enkel og greit. det jeg ville frem til er om vi kan ha et samliv oss i mellom eller om samlivet vårt kretser rundt hans tideligere samliv. Vil han prøve å kompansere at han gikk fra mamma slik at han blir en superpappa for barna sine på bekostning av vårt samliv. Vil prisen jeg må betale være høyere enn det jeg får igjen? Kan jeg forvente at han setter vår familie og vårt samliv som det viktigeste. En familie der barna han er hjertlig velkommen og må forholde seg til vårt samliv og slik vi har det i vårt hjem. Er jeg urealistisk eller egoistisk som jenter sånn.

[Gjest Leopoldine]

enkel og greit. det jeg ville frem til er om vi kan ha et samliv oss i mellom eller om samlivet vårt kretser rundt hans tideligere samliv. Vil han prøve å kompansere at han gikk fra mamma slik at han blir en superpappa for barna sine på bekostning av vårt samliv. Vil prisen jeg må betale være høyere enn det jeg får igjen? Kan jeg forvente at han setter vår familie og vårt samliv som det viktigeste. En familie der barna han er hjertlig velkommen og må forholde seg til vårt samliv og slik vi har det i vårt hjem. Er jeg urealistisk eller egoistisk som jenter sånn.

egoistisk som tenker sånn mener jeg. Barna hans skal ha en sentral plass i hjemmet selvfølgelig.

[Ugga Bugga]

Hei

Jeg ville ikke involvert meg med en mann som har barn fra før, rett og slett fordi jeg ikke ser på det som en ideell familiesituasjon. Jeg ønsker ikke å frivillig gå inn i en situasjon med mine, dine og våre barn. Greit, jeg skjønner at det kan bli sånn etter hvert hvis samlivet går skeis, men det er ikke det jeg ville valgt som førstevalg, for å si det sånn.

I tillegg må man tenke på barna opp i det hele. Det er kanskje lurt å vente med å møte dem eller involvere seg i dem til du vet at dette er en mann du ønsker å dele livet med. For jeg synes ikke det er rettferdig mot barn å introdusere dem for nye stemødre og stefedre til stadighet, de trenger tross alt trygghet og stabilitet.

[Gjest Leopoldine]

Hei

Jeg ville ikke involvert meg med en mann som har barn fra før, rett og slett fordi jeg ikke ser på det som en ideell familiesituasjon. Jeg ønsker ikke å frivillig gå inn i en situasjon med mine, dine og våre barn. Greit, jeg skjønner at det kan bli sånn etter hvert hvis samlivet går skeis, men det er ikke det jeg ville valgt som førstevalg, for å si det sånn.

I tillegg må man tenke på barna opp i det hele. Det er kanskje lurt å vente med å møte dem eller involvere seg i dem til du vet at dette er en mann du ønsker å dele livet med. For jeg synes ikke det er rettferdig mot barn å introdusere dem for nye stemødre og stefedre til stadighet, de trenger tross alt trygghet og stabilitet.

Helt enig med deg, jeg var også fast bestemt på å ikke innlede enn mann med barn fra før. om ikke et samliv er komplisert nok, så har man barn som ikke er dine å forholde seg til. ingen situasjon som jeg har drømt om, skulle ønske han var fri og frank og at han bare hadde meg og våre fremtidige barn å forholde seg til, men slik er det ikke. Likevel er jeg helt sikker på at jeg har møtt drømmemannen, har aldri møtt noen jeg har så like tanker om familie og samliv med. Han er en jeg virkelig føler støtte og interesse fra. Jeg og han må finne ut om vi virkelig vil satse 100% på oss, før barna hans blir involvert. Vi kommer til å være kjærester en stund til, minst 1,5år før vi flytter sammen, trolig blir det 2,5 år p.g.a mine studier.

[Ugga Bugga]

Helt enig med deg, jeg var også fast bestemt på å ikke innlede enn mann med barn fra før. om ikke et samliv er komplisert nok, så har man barn som ikke er dine å forholde seg til. ingen situasjon som jeg har drømt om, skulle ønske han var fri og frank og at han bare hadde meg og våre fremtidige barn å forholde seg til, men slik er det ikke. Likevel er jeg helt sikker på at jeg har møtt drømmemannen, har aldri møtt noen jeg har så like tanker om familie og samliv med. Han er en jeg virkelig føler støtte og interesse fra. Jeg og han må finne ut om vi virkelig vil satse 100% på oss, før barna hans blir involvert. Vi kommer til å være kjærester en stund til, minst 1,5år før vi flytter sammen, trolig blir det 2,5 år p.g.a mine studier.

OK. Da har du jo en del tid på deg, og du kan se det litt an. Hvis du fortsatt er overbevist om at han er drømmemannen din om 2 år, så er det i og for seg ikke noe i veien for å satse på det.

Du er jo klar over ulempene allerede, så det blir jo opp til deg å vurdere om fordelene oppveier ulempene.

[Ulrikke]

Jeg var i din situasjon for noen år siden... Hadde aldri tenkt å involvere meg i en mann med barn fra før, så på det som altfor komplisert...

Men sånn ble det ikke, da... Ja, jeg var vel 28 jeg også da... Jeg møtte en mann som hadde tre barn - de var da 1, 2 og 6 år gamle.

For meg har det hele tiden vært en selvfølge at ungene kommer først. Jeg sier ikke at det var like gøy i starten - men jeg var heldigvis fornuftig nok til å forstå at de trengte (og trenger) pappa'n sin mer enn jeg trenger kjærsten min til enhver tid...

Du kan ikke forvente at han skal prioritere samlivet med deg foran ungene. Hadde min samboer gjort det, så hadde jeg aldri i verden turt å få barn med ham selv (vi har fått en datter som er 12 uker i dag). En god pappa er en som prioriterer ungene sine først! Jeg er ikke i tvil om at jeg, hvis jeg måtte velge mellom en ny kjæreste og datteren min, selvfølgelig ville valgt datteren...

Jeg gikk altså fra å være singel og barnløs, til å være stemor til tre. En dans på roser? Nei, så klart ikke. Jeg legger ikke skjul på at ting har vært vanskelig innimellom. Men verdt det? Helt klart!! Ungene er nå 5, 6 og 10 år, og jeg er kjempeglad i dem - og de i meg... De forguder lillesøsteren sin, og det er så godt å se

Mitt tips er vel: dersom du ikke godtar at han prioriterer ungene før deg, så bør du trekke deg ut av dette forholdet. Men det at han faktisk har ungene som førsteprioritet er egentlig bare bra! Jeg tror du vet det, hvis du bare tenker etter... Sett deg selv i omvendt posisjon, at du hadde et barn og fikk en ny kjæreste... Jeg føler meg ganske sikker på at du ville sagt at barnet ditt kom først...

Når det er sagt: du kan selvfølgelig forlange at mamma'n til ungene ikke kan snu opp ned på deres hverdag når dere IKKE har ungene, ved å bytte om på avtaler uten grunn, styre og stelle som hun selv vil...DET blir feil (nå er sannsynligvis mamma'n en helt oppegående mamma, sånn som mamma'n til "mine" barn - jeg bare sier at i forhold til SÅNNE ting kan du og kjæresten din sette krav... Men sånn ellers vil ungene hans alltid komme før deg - sånn er det bare...)

Hvis du velger dette forholdet, så blir ting kanskje ikke akkurat sånn som du hadde forestilt deg at de skulle bli - men det kan faktisk bli annerledes på en veldig ok måte!!

[Gjest Leopoldine]

Jeg var i din situasjon for noen år siden... Hadde aldri tenkt å involvere meg i en mann med barn fra før, så på det som altfor komplisert...

Men sånn ble det ikke, da... Ja, jeg var vel 28 jeg også da... Jeg møtte en mann som hadde tre barn - de var da 1, 2 og 6 år gamle.

For meg har det hele tiden vært en selvfølge at ungene kommer først. Jeg sier ikke at det var like gøy i starten - men jeg var heldigvis fornuftig nok til å forstå at de trengte (og trenger) pappa'n sin mer enn jeg trenger kjærsten min til enhver tid...

Du kan ikke forvente at han skal prioritere samlivet med deg foran ungene. Hadde min samboer gjort det, så hadde jeg aldri i verden turt å få barn med ham selv (vi har fått en datter som er 12 uker i dag). En god pappa er en som prioriterer ungene sine først! Jeg er ikke i tvil om at jeg, hvis jeg måtte velge mellom en ny kjæreste og datteren min, selvfølgelig ville valgt datteren...

Jeg gikk altså fra å være singel og barnløs, til å være stemor til tre. En dans på roser? Nei, så klart ikke. Jeg legger ikke skjul på at ting har vært vanskelig innimellom. Men verdt det? Helt klart!! Ungene er nå 5, 6 og 10 år, og jeg er kjempeglad i dem - og de i meg... De forguder lillesøsteren sin, og det er så godt å se

Mitt tips er vel: dersom du ikke godtar at han prioriterer ungene før deg, så bør du trekke deg ut av dette forholdet. Men det at han faktisk har ungene som førsteprioritet er egentlig bare bra! Jeg tror du vet det, hvis du bare tenker etter... Sett deg selv i omvendt posisjon, at du hadde et barn og fikk en ny kjæreste... Jeg føler meg ganske sikker på at du ville sagt at barnet ditt kom først...

Når det er sagt: du kan selvfølgelig forlange at mamma'n til ungene ikke kan snu opp ned på deres hverdag når dere IKKE har ungene, ved å bytte om på avtaler uten grunn, styre og stelle som hun selv vil...DET blir feil (nå er sannsynligvis mamma'n en helt oppegående mamma, sånn som mamma'n til "mine" barn - jeg bare sier at i forhold til SÅNNE ting kan du og kjæresten din sette krav... Men sånn ellers vil ungene hans alltid komme før deg - sånn er det bare...)

Hvis du velger dette forholdet, så blir ting kanskje ikke akkurat sånn som du hadde forestilt deg at de skulle bli - men det kan faktisk bli annerledes på en veldig ok måte!!

takk for godt svar. Jeg har uttrykkt meg veldig dårlig ser jeg for han skal jo selvfølgelig være en god pappa for barna sine, det skal i hvertfall ikke jeg stå i veien for. Men jeg vil også forvente at vi kan bygge et liv sammen der barna hans er velkommen og føler seg inkludert.

Dette er helt nytt for meg så eg tenker mye og får ikke bestandig frem det jeg ønsker. mye av grunnen til at jeg ønsker å bli kjent med han er holdningen hans rund barn og familie og at det er viktig å bygge en god og stabil plattform.

Hvordan har samlivet mellom dere vært. Hadde det vært annerledes om han ikke hadde hatt barn?

[Gjest Stemor nå]

Han kommer antagelig til å sette ungene først. Og det er greit nok. Det som er viktig for deg er at du får greie på hvilken plass du har.

Og du må forvente at dette koster. Nå tenker jeg ikke på penger, men på energi.

Jeg ble sammen med min mann da hans guttunge var 5. Nå er han 14. Han hadde vanlig samvær, nå bor gutten nesten halv tid hos oss.

Jeg er lei for å si det, men jeg hadde aldri gjort det igjen. Det tapper all energi hos meg:-(

Barna kommer også til å være med på ferier, familiesammenkomster m.m.m.m.

Så tenk deg om både en og to ganger før du involverer deg. Du må nemlig også ta din del av barneoppdragelsen her.....

[Gjest Leopoldine]

Han kommer antagelig til å sette ungene først. Og det er greit nok. Det som er viktig for deg er at du får greie på hvilken plass du har.

Og du må forvente at dette koster. Nå tenker jeg ikke på penger, men på energi.

Jeg ble sammen med min mann da hans guttunge var 5. Nå er han 14. Han hadde vanlig samvær, nå bor gutten nesten halv tid hos oss.

Jeg er lei for å si det, men jeg hadde aldri gjort det igjen. Det tapper all energi hos meg:-(

Barna kommer også til å være med på ferier, familiesammenkomster m.m.m.m.

Så tenk deg om både en og to ganger før du involverer deg. Du må nemlig også ta din del av barneoppdragelsen her.....

takk for svar. Jeg forventer og ønsker at han skal ha et godt og nært forhold til barna sine, noe som han har nå. Men jeg håper at han ikke prøver å kompansere ovenfor barna sine at han og mamma ikke bor sammen. Jeg kommer til å kreve at han satser særiøst på samlivet vårt samtidig som han selvfølgelig er pappa for barna sine. men jeg ønsker ikke å bygge samlivet vårt rundt barna hans, men de er hjertlig velkommen. Vi kommer ikke til å flytte sammen før om 1,5-2,5 år p.g.a studier, men jeg flytter ikke til han for enhver pris, fordi man har jo sine drømmer og forventninger til livet.

[Gjest Leopoldine]

Han kommer antagelig til å sette ungene først. Og det er greit nok. Det som er viktig for deg er at du får greie på hvilken plass du har.

Og du må forvente at dette koster. Nå tenker jeg ikke på penger, men på energi.

Jeg ble sammen med min mann da hans guttunge var 5. Nå er han 14. Han hadde vanlig samvær, nå bor gutten nesten halv tid hos oss.

Jeg er lei for å si det, men jeg hadde aldri gjort det igjen. Det tapper all energi hos meg:-(

Barna kommer også til å være med på ferier, familiesammenkomster m.m.m.m.

Så tenk deg om både en og to ganger før du involverer deg. Du må nemlig også ta din del av barneoppdragelsen her.....

forresten, hva var det som tappet deg mest for energi?

[Gjest Stemor nå]

forresten, hva var det som tappet deg mest for energi?

Jeg tror det som tapper meg mest er alt det umulige han gjør. Han ødelegger, følger ikke opp og tar lite hensyn til andre.

Dette er milevis fra hva jeg synes er akseptabelt, og vi har derfor svært ofte diskusjoner som er mindre hyggelig.

I tilleg sliter gubben den tiden sønnen er hos oss, så stemningen i huset generelt er mye dårligere.

[Ulrikke]

takk for godt svar. Jeg har uttrykkt meg veldig dårlig ser jeg for han skal jo selvfølgelig være en god pappa for barna sine, det skal i hvertfall ikke jeg stå i veien for. Men jeg vil også forvente at vi kan bygge et liv sammen der barna hans er velkommen og føler seg inkludert.

Dette er helt nytt for meg så eg tenker mye og får ikke bestandig frem det jeg ønsker. mye av grunnen til at jeg ønsker å bli kjent med han er holdningen hans rund barn og familie og at det er viktig å bygge en god og stabil plattform.

Hvordan har samlivet mellom dere vært. Hadde det vært annerledes om han ikke hadde hatt barn?

Samlivet oss imellom hadde nok vært annerledes hvis han ikke hadde hatt barn, ja - uten at jeg vet på hvilken måte, for det har jeg aldri prøvd Men vi lever jo på en måte to liv, ett uten barn, og ett når ungene hans er her... Men det har jeg på følelsen at også "bio"-foreldre gjør som har delt omsorg... De fleste både savner og nyter når barna er hos den andre

Jeg har hatt det forholdsvis enkelt her. Pappa'n vil ikke være noen "sirkuspappa"... Han synes det er helt greit at ungene kjeder seg (misforstå meg rett da, han går jo ikke INN for at de skal det, men han er ikke sånn som må underholde dem hele tida heller. Vi flyr ikke rundt på kino, badeland, lekeparker osv osv når de er hos oss - det hører veldig til unntaket... Men vi tilbringer så klart tid med dem, er ute med dem osv...

Jeg mener at man kan forlange at ting ikke snus på hodet i heimen når ungene er der - annet enn det de selv bidrar til da, hehe... Tre unger snur jo opp ned på det meste innimellom Men jeg mener at man ikke skal gå fra "vanlig" familie til "sirkusfamilie" i det ungene trer over dørstokken... Man legger tilrette for ungene, og selvfølgelig tilbringer man tid med dem og gjør ting de liker - men ikke at ting for enhver pris må være ustyrtelig festlig hele tiden, hvis du skjønner hva jeg mener

[Gjest Leopoldine]

Samlivet oss imellom hadde nok vært annerledes hvis han ikke hadde hatt barn, ja - uten at jeg vet på hvilken måte, for det har jeg aldri prøvd Men vi lever jo på en måte to liv, ett uten barn, og ett når ungene hans er her... Men det har jeg på følelsen at også "bio"-foreldre gjør som har delt omsorg... De fleste både savner og nyter når barna er hos den andre

Jeg har hatt det forholdsvis enkelt her. Pappa'n vil ikke være noen "sirkuspappa"... Han synes det er helt greit at ungene kjeder seg (misforstå meg rett da, han går jo ikke INN for at de skal det, men han er ikke sånn som må underholde dem hele tida heller. Vi flyr ikke rundt på kino, badeland, lekeparker osv osv når de er hos oss - det hører veldig til unntaket... Men vi tilbringer så klart tid med dem, er ute med dem osv...

Jeg mener at man kan forlange at ting ikke snus på hodet i heimen når ungene er der - annet enn det de selv bidrar til da, hehe... Tre unger snur jo opp ned på det meste innimellom Men jeg mener at man ikke skal gå fra "vanlig" familie til "sirkusfamilie" i det ungene trer over dørstokken... Man legger tilrette for ungene, og selvfølgelig tilbringer man tid med dem og gjør ting de liker - men ikke at ting for enhver pris må være ustyrtelig festlig hele tiden, hvis du skjønner hva jeg mener

takk for svar. Jeg har fått så mange fine svar på innlegget mitt selvom jeg kanskje ikke uttrykte slik jeg ville. Barna hans kommer jo selvfølgelig først når det gjelder oppmerksomhet og kjærlighet, det er det ingen tvil om. Jeg vet at han har dårlig samvittighet ovenfor ungene, fordi han flyttet fra dem. Det jeg var litt redd for er at han skal kompansere dette, ved å skjemme bort ungene, la meg bli sittende med følelsen av at han har to familier. Jeg ønsker min egen kjernefamilie som får høyest prioritet av han, men barna han har fra før skal føle seg velkommen og fullverdige medlemmer av familien når de er på besøk. De skal få følelsen av å ha en pappa, men det må ikke skygge over alt annet.