kjæreste med barn fra før/mange fine svar

[Gjest Leopoldine]

Jeg har lagd et innlegg om det å få en kjæreste med barn fra før. Jeg har fått mange gode svar på innlegget og faktisk ingen spydige svar. Dette ser ut til å være en ganske vanlig problemstilling.

Jeg ønsker at han skal ha et godt forhold til barna sine og at de skal føle seg velkommen hos oss. Jeg vet at barna er alt for han og at han har dårlig samvittighet for at han gikk fra mamma til barna. Han føler seg som en drittsekk som lot barna oppleve dette, og ikke beit tenna sammen for barnas skyld. Hvordan kommer dette til å prege vårt samliv? Jeg er redd for at hans dårlige samvittighet skal resultere i at barna blir bortskjemte.

hvilke rolle skal jeg ha ovenfor barna?

Jeg tror selv at det er viktig at jeg får et godt forhold til barna, men at jeg ikke skal blande meg inn så mye. Hovedansvaret ligger jo hos foreldrene til barna.

Ingen forhold eller familier er like. Men når barna er på besøk, er det regler som gjelder for vår hjem som skal være gjeldene eller er det de reglene de er vant med hjemme hos mamma som er gjeldende. Nå er ikke dette et veldig stort problem akkurat nå, men jeg ønsker å oppdra barnet mitt når det kommer sammen med han og ikke med hensyn til hva han og ekskona har blitt enige om. Jeg er redd det skal bli oppfattet negativt, dersom jeg setter andre grenser for barna enn det de er vant til hjemme hos mamma.

er det urealistisk av meg å forvente at vi reiser på ferie bare vi i den nye familien, eller bør man alltid ha med barna han har fra før. Er litt redd for at barna hans skal bli lei seg og tro at han er ikke er like glad i dem, noe som kan føre til dårlig samvittighet hos pappa.

Til slutt, noe jeg leste i en annen tråd. Bør jeg alltid delta i aktiviteter han har med barna? Kan jeg noen ganger finne på noe alene, uten å føle med som en selvsentrert egoist, eller bør jeg alltid være med.

er det vanlig at det alltid skal skje noe spesielt hos oss når de er på besøk, eller kan vi ha en vanlig helg der det ikke skjer så mye. Er redd det skal bli mye stress og viktig å finne på en masse hele helga.

[Lillemus]

Det høres ut som om du tenker godt gjennom dette og det er kjempebra!

Mine barn har nå hatt en stemor i godt og vet ett år og det funker veldig godt. Hun gjør mye med barna hun også selv om hovedansvaret ligger på pappan. Men om han er bortreist er hun gjerne alene med barna en dag, ikke noe problem. Pappan gjør ting alene med ungene og de gjør ting sammen alle fire. Hun har også en gang "lånt" Lillemor da hennes familie skulle ha "jentedag" (alle guttene var på fotballkamp), kjempekoselig synes jeg. )

Ikke vær redd for å involvere deg med ungene, men pass på så du ikke overdriver og tar hele styringa. )

Når det gjelder regler har barn ingen problemer med å forholde seg til at disse reglene gjelder hos mamma og disse hos pappa og Leopoldine. Og helgene hos dere skal ikke være fulle av artigheter fra fredag kveld til mandag morgen! Lev som normalt, men dra gjerne på turer og slikt, men det er ikke meningen at de helgene skal være tivoli og sirkus fra ende til annen.

[tonie]

Hvordan fars dårlige samivttighet vil komme til å prege samlivet tror jeg kommer veldig an på hvordan dere vil fungere som stefamilie. Ser han at barna knytter seg til deg, og at du virker tilfreds vil jeg tro at han slapper mer av, og at skyldfølelsen vil blekne med tida. Hvis alt derimot _ikke_ går så bra tror jeg nok at farens samvittighet kan gi utslag i slike ting som du nevner.

Det er veldig viktig at du får et godt forhold til barna. Dere skal leve sammen, og alle i familien må føle at de er betydningsfulle og har en naturlig plass i hjemmet. Det er klart at det er foreldrene som har hovedansvaret, men dette skal bli ditt hjem også. Jeg tror det blir uhyre vanskelig å bli trygg og lykkelig hvis du føler at du ikke har noe du skulle sagt angående hvordan dere skal ha det hjemme, regler etc. Klart du må få bestemme slikt selv! :-) Om ungene får lov til å rase oppe til midnatt hos moren kan de ikke regne med å få det hos dere. Mammas regler gjelder hos mamma. Dog er det jo klart at det er en fordel at begge hjemmene har en del grunnleggende fellesregler og jobber i samme retning, og jeg er ganske sikker på at hvis man strekker seg litt for å komme hverandre i møte når det gjelder oppdragelse og regler er det en kjempefordel for begge parter, og ikke minst for ungene.

Klart du kan dra og gjøre egne ting innimellom!:-) Det er bare positivt det vel, såfremt det ikke er så ofte at barna tror at du ikke vil treffe dem. De har sikkert veldig godt av å få være litt alene med far selv om de liker deg kjempegoodt.

Jeg synes ikke det er galt å reise på ferie uten barna hans av og til, men det kommer litt an på settingen. Drar dere til Disney World med deres felles barn, og det å dra dit har vært hans barns store drøm i alle år...Ja, du ser den? Da blir det enklere å dra på voksenferie. Det blir lettere å forsvare.

Det er vanlig at det alltid skal skje en himla masse i skilsmissfamilier der foreldrene har dårlig samvittighet, så du må bare ståsette deg og forberede deg på at barna vil være unaturlig mye i sentrum i begynnelsen. Og så skal de jo vennes til deg, og da er det jo en fordel at det skjer under særdeles festlige omstendigheter. Du skal jo bli superstemor, alle barns beste venninne, ikke sant? Been there, done that;-) Forhåpentligvis vil det bli roligere etterhvert som dere blir kjent med hverandre, hvis ikke hans barn er av typen som skal underholdes og aktiviseres døgnet rundt, da.

Hvis du vil ha denne mannen synes jeg du skal stå på. Det går sikkert mye bedre enn du hadde trodd. Bare det at du skriver inn her og spør og graver forteller jo at du er villig til å jobbe for å få det til. Lykke til hva du enn gjør!:-)

[Gjest Leopoldine]

Hvordan fars dårlige samivttighet vil komme til å prege samlivet tror jeg kommer veldig an på hvordan dere vil fungere som stefamilie. Ser han at barna knytter seg til deg, og at du virker tilfreds vil jeg tro at han slapper mer av, og at skyldfølelsen vil blekne med tida. Hvis alt derimot _ikke_ går så bra tror jeg nok at farens samvittighet kan gi utslag i slike ting som du nevner.

Det er veldig viktig at du får et godt forhold til barna. Dere skal leve sammen, og alle i familien må føle at de er betydningsfulle og har en naturlig plass i hjemmet. Det er klart at det er foreldrene som har hovedansvaret, men dette skal bli ditt hjem også. Jeg tror det blir uhyre vanskelig å bli trygg og lykkelig hvis du føler at du ikke har noe du skulle sagt angående hvordan dere skal ha det hjemme, regler etc. Klart du må få bestemme slikt selv! :-) Om ungene får lov til å rase oppe til midnatt hos moren kan de ikke regne med å få det hos dere. Mammas regler gjelder hos mamma. Dog er det jo klart at det er en fordel at begge hjemmene har en del grunnleggende fellesregler og jobber i samme retning, og jeg er ganske sikker på at hvis man strekker seg litt for å komme hverandre i møte når det gjelder oppdragelse og regler er det en kjempefordel for begge parter, og ikke minst for ungene.

Klart du kan dra og gjøre egne ting innimellom!:-) Det er bare positivt det vel, såfremt det ikke er så ofte at barna tror at du ikke vil treffe dem. De har sikkert veldig godt av å få være litt alene med far selv om de liker deg kjempegoodt.

Jeg synes ikke det er galt å reise på ferie uten barna hans av og til, men det kommer litt an på settingen. Drar dere til Disney World med deres felles barn, og det å dra dit har vært hans barns store drøm i alle år...Ja, du ser den? Da blir det enklere å dra på voksenferie. Det blir lettere å forsvare.

Det er vanlig at det alltid skal skje en himla masse i skilsmissfamilier der foreldrene har dårlig samvittighet, så du må bare ståsette deg og forberede deg på at barna vil være unaturlig mye i sentrum i begynnelsen. Og så skal de jo vennes til deg, og da er det jo en fordel at det skjer under særdeles festlige omstendigheter. Du skal jo bli superstemor, alle barns beste venninne, ikke sant? Been there, done that;-) Forhåpentligvis vil det bli roligere etterhvert som dere blir kjent med hverandre, hvis ikke hans barn er av typen som skal underholdes og aktiviseres døgnet rundt, da.

Hvis du vil ha denne mannen synes jeg du skal stå på. Det går sikkert mye bedre enn du hadde trodd. Bare det at du skriver inn her og spør og graver forteller jo at du er villig til å jobbe for å få det til. Lykke til hva du enn gjør!:-)

Tusen takk for et langt og godt svar. Jeg vil e hva folk sier om dette, fordi jeg er så usikker. Har brent meg før på dårlige forhold, men det er en annen sak. Jeg kommer selvfølgelig til å diskutere disse problemstillingene med min evnt. femtidige mann. Jeg ønsker ikke å hoppe inn i noe å tro at alt kommer til å løse seg, det har jeg gjort før. Trenger å få vite litt om hva seg er på vei inn i og hva jeg bør kunne vente meg i den nye situasjonen.

[Gjest Leopoldine]

Det høres ut som om du tenker godt gjennom dette og det er kjempebra!

Mine barn har nå hatt en stemor i godt og vet ett år og det funker veldig godt. Hun gjør mye med barna hun også selv om hovedansvaret ligger på pappan. Men om han er bortreist er hun gjerne alene med barna en dag, ikke noe problem. Pappan gjør ting alene med ungene og de gjør ting sammen alle fire. Hun har også en gang "lånt" Lillemor da hennes familie skulle ha "jentedag" (alle guttene var på fotballkamp), kjempekoselig synes jeg. )

Ikke vær redd for å involvere deg med ungene, men pass på så du ikke overdriver og tar hele styringa. )

Når det gjelder regler har barn ingen problemer med å forholde seg til at disse reglene gjelder hos mamma og disse hos pappa og Leopoldine. Og helgene hos dere skal ikke være fulle av artigheter fra fredag kveld til mandag morgen! Lev som normalt, men dra gjerne på turer og slikt, men det er ikke meningen at de helgene skal være tivoli og sirkus fra ende til annen.

takk for godt svar. Jeg trenger innspill som jeg kan reflektere over.

[Gjest Leopoldine]

Hvordan fars dårlige samivttighet vil komme til å prege samlivet tror jeg kommer veldig an på hvordan dere vil fungere som stefamilie. Ser han at barna knytter seg til deg, og at du virker tilfreds vil jeg tro at han slapper mer av, og at skyldfølelsen vil blekne med tida. Hvis alt derimot _ikke_ går så bra tror jeg nok at farens samvittighet kan gi utslag i slike ting som du nevner.

Det er veldig viktig at du får et godt forhold til barna. Dere skal leve sammen, og alle i familien må føle at de er betydningsfulle og har en naturlig plass i hjemmet. Det er klart at det er foreldrene som har hovedansvaret, men dette skal bli ditt hjem også. Jeg tror det blir uhyre vanskelig å bli trygg og lykkelig hvis du føler at du ikke har noe du skulle sagt angående hvordan dere skal ha det hjemme, regler etc. Klart du må få bestemme slikt selv! :-) Om ungene får lov til å rase oppe til midnatt hos moren kan de ikke regne med å få det hos dere. Mammas regler gjelder hos mamma. Dog er det jo klart at det er en fordel at begge hjemmene har en del grunnleggende fellesregler og jobber i samme retning, og jeg er ganske sikker på at hvis man strekker seg litt for å komme hverandre i møte når det gjelder oppdragelse og regler er det en kjempefordel for begge parter, og ikke minst for ungene.

Klart du kan dra og gjøre egne ting innimellom!:-) Det er bare positivt det vel, såfremt det ikke er så ofte at barna tror at du ikke vil treffe dem. De har sikkert veldig godt av å få være litt alene med far selv om de liker deg kjempegoodt.

Jeg synes ikke det er galt å reise på ferie uten barna hans av og til, men det kommer litt an på settingen. Drar dere til Disney World med deres felles barn, og det å dra dit har vært hans barns store drøm i alle år...Ja, du ser den? Da blir det enklere å dra på voksenferie. Det blir lettere å forsvare.

Det er vanlig at det alltid skal skje en himla masse i skilsmissfamilier der foreldrene har dårlig samvittighet, så du må bare ståsette deg og forberede deg på at barna vil være unaturlig mye i sentrum i begynnelsen. Og så skal de jo vennes til deg, og da er det jo en fordel at det skjer under særdeles festlige omstendigheter. Du skal jo bli superstemor, alle barns beste venninne, ikke sant? Been there, done that;-) Forhåpentligvis vil det bli roligere etterhvert som dere blir kjent med hverandre, hvis ikke hans barn er av typen som skal underholdes og aktiviseres døgnet rundt, da.

Hvis du vil ha denne mannen synes jeg du skal stå på. Det går sikkert mye bedre enn du hadde trodd. Bare det at du skriver inn her og spør og graver forteller jo at du er villig til å jobbe for å få det til. Lykke til hva du enn gjør!:-)

jeg og han er i to forskjellige faser i livet. Jeg er 28 år og student ferdig i 2008. Han er 37år og har vært gift i 10 år og har 3barn. Så vi kommer ikke til å få barn før om minst 4år, da vil barna hans være 10 og 11 år. da tror jeg det er viktig at han bruker tid alene med sine barn fordi det vil være så stor avstand på barna at det ikke vil bli så mange aktiviteter de kan gjøre sammen. Selvfølgelig vil det være stunder der hele familien både store og små finner på ting. Viktig at barna får "eie" pappa de få dagene de er på besøk, for de andre barna har pappa resten av måneden.

[Yia]

Det høres ut som om du tenker godt gjennom dette og det er kjempebra!

Mine barn har nå hatt en stemor i godt og vet ett år og det funker veldig godt. Hun gjør mye med barna hun også selv om hovedansvaret ligger på pappan. Men om han er bortreist er hun gjerne alene med barna en dag, ikke noe problem. Pappan gjør ting alene med ungene og de gjør ting sammen alle fire. Hun har også en gang "lånt" Lillemor da hennes familie skulle ha "jentedag" (alle guttene var på fotballkamp), kjempekoselig synes jeg. )

Ikke vær redd for å involvere deg med ungene, men pass på så du ikke overdriver og tar hele styringa. )

Når det gjelder regler har barn ingen problemer med å forholde seg til at disse reglene gjelder hos mamma og disse hos pappa og Leopoldine. Og helgene hos dere skal ikke være fulle av artigheter fra fredag kveld til mandag morgen! Lev som normalt, men dra gjerne på turer og slikt, men det er ikke meningen at de helgene skal være tivoli og sirkus fra ende til annen.

Jeg synes du har en fantastisk holdning til dine barns stemor, det står det respekt av! Hadde flere tenkt som deg innbilder jeg meg at mange familier hadde hatt det betrakelig lettere!

*tar av meg hatten*

[Lillemus]

Jeg synes du har en fantastisk holdning til dine barns stemor, det står det respekt av! Hadde flere tenkt som deg innbilder jeg meg at mange familier hadde hatt det betrakelig lettere!

*tar av meg hatten*

Takk for det. ) Jeg bestemte meg fort for at ingen - o g aller minst mine barn! - skal kunne komme i ettertid og anklage meg for å ha vært vrang, sur og egoistisk. Har hørt og sett mange nok drittsekker av noen mødre som ikke tenker på hva de overfører til ungene sine i en slik situasjon og det ville jeg for enhver pris unngå.

I tillegg var stemora en uskyldig part oppe i alt dette så jeg ser ingen grunn til å klandre henne for noe som helst. Jeg var i grunnen fullstendig ferdig med ham før hun kom inn i bildet.