Hvordan ser dere _egentlig_ på om noen har barn fra før?

[Gjest dropper det i dag...]

Jeg er alene om en gutt, vi trives godt sammen og har vært alene i noen år nå, han husker ikke annet faktisk!

Han er nå blitt 5 år og har begynt å bli veldig oppmerksom på at vi ikke har noen mann i huset.

Men jeg klarer ikke engasjere meg i noe nytt forhold, pga at jeg har et barn.

Jeg treffer menn, selv om det er veldig sjelden, men siden jeg aldri har barnefri er det vanskelig å opprettholde et forhold, da det innebærer at barnet og den nye mannen er nødt til å treffe hverandre ganske kjapt!

Når jeg treffer noen unnlater jeg å forelle om sønnen min, da det i utganspunktet ikke har noen betydning siden jeg ikke har planer om å gjøre noe ut av det allikevel, men det er også feil, for det virker nesten som om jeg skammer meg over det på en måte!

Men føler nå at det er på tide å komme ut av denne knipen, jeg har jo lyst å dele livet med noen og kanskje få et barn til?

Noen som har noen gode råd eller tanker å komme med?

[Gjest si det med en gang]

Jeg tror både du og eventuell ny partner må se at du kommer som et "pakketilbud".

En ide er kanskje å bli kjent med nye mennesker som den du er (småbarnsmor), feks på foreldremøter i bhg, etterhvert i skolesammenheng, på fritidsaktiviteter sammen med barnet (skikurs i helgene osv), der hvor andre småbarnsforeldre er?

Det er jo mange deltidspapper der ute.

Også når du treffer menn på byen, på jobben osv, så kan de godt få vite at du har en sønn, når de først får vite at du er singel.

Jeg ville likt å få vite så viktige ting om en person ganske raskt.

[Lillemus]

Jeg var singel en tid, men hadde profil på nettet. Der fortalte jeg selvfølgelig at jeg har to barn - det er jo kjempeviktig!

Først etter et par mailer fortalte jeg at jeg ikke kunne få flere ting, sa at dersom egne/flere barn var veldig viktig for fyren så visste han hvor landet lå.

Jeg var i utgangspunktet ute etter en mann med egne barn, men så fant jeg uten da... Han er så god at han mener det er morsomt og herlig med barn, samme hvem de er sine! )

[Lillemus]

Jeg var singel en tid, men hadde profil på nettet. Der fortalte jeg selvfølgelig at jeg har to barn - det er jo kjempeviktig!

Først etter et par mailer fortalte jeg at jeg ikke kunne få flere ting, sa at dersom egne/flere barn var veldig viktig for fyren så visste han hvor landet lå.

Jeg var i utgangspunktet ute etter en mann med egne barn, men så fant jeg uten da... Han er så god at han mener det er morsomt og herlig med barn, samme hvem de er sine! )

"få flere ting"??? Når beynte jeg å kalle ungene mine for ting?! "få flere barn" skulle det selvsagt stå. )

[Gjest Lisan12]

KJæresten min har en datter, og det var noe av det første han fortalte meg, og det er jeg veldig glad for.

Jeg tror jeg hadde følt meg litt "lurt" om jeg hadde gått på flere dater med ham og begynt å få følelser for ham, og så skulle det komme som en bombe da liksom, at han har et barn også.

Det du har opplevet her i livet former deg, og det at du har et barn former deg til å bli den personen du er nå. Og om noen faller for deg sånn som du er nå, så er det fordi du er akkurat den du er.

Min kjære var velidig opptatt av at om jeg valgte å gå for et forhold med ham, måtte jeg ta de begge to. Jeg takket ja til det, og angrer ikke et sekund.

Jeg har en del single venner, som er mellom 30 og 35 år, og jeg hører de sier at nå som de har blitt såpass voksne så er det helt naturlig å møte noen som har barn fra før av.

Lykke til !

[Prozak]

Det er vel ikke nødvendigvis noe problem hvis man har lyst på barn selv. For meg hadde det nok vært uaktuellt, da jeg ikke har lyst eller interesse av å måtte ta hensyn til et barn på daglig basis.

".............................................."

[UndrendePåDetMeste]

"få flere ting"??? Når beynte jeg å kalle ungene mine for ting?! "få flere barn" skulle det selvsagt stå. )

Det er absolutt øyeblikk der jeg ser på barn som ting. Har ikke barn selv, men er veldig gald i barn generelt. Jobber i restaurant, og når fire-fem barn sitter ved samme bord og begynner balubaen sin (som småunger ofte gjør i all glede), så snubler noen og skrubber seg opp og begynner å gråte, så mister noen maten på gulvetog gråter for det, så syns noen at de blir oversett av mor eller far og hyler enda høyere enn alle de andre... Da nærmer de seg "ting" i mine øyne også,hehe: