amerikafareren Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 I går kveld dro jeg ut sammen med min landlady til Chinatown. Der møtte vi en kinesisk venn av henne som inviterte oss på kinesisk middag og etterpå så vi på feiringen av kinesisk nyttår. Neste helg er kineseren invitert til middag her siden min vert har fått for seg å prøve å koble oss sammen. Jeg hadde det moro og vi kom ikke hjem før midt på natta, men i dag har jeg hatt hjemlengsel som tar snart knekken på meg. Jeg har flyttet ofte, reist mye og blitt skilt. Jeg tror ikke jeg noensinne har hatt så vanvittig hjemlengsel som i dag. Da min roommate kommenterte min måte å vaske opp i dag måtte jeg rett inn på rommet mit for å ikke la henne se tårene som spratt frem. Det irriterer meg å ta slike bagateller innover meg. Det er for sent å ringe familie eller vennner i kveld og forhåpentligvis blir det bedre i morgen. Jeg som er så glad i New York burde ikke føle det slik. 0 Siter
Gjest gmlgml Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Gamel er du da? som har opplevd så mye mener jeg! 0 Siter
amerikafareren Skrevet 30. januar 2006 Forfatter Skrevet 30. januar 2006 Gamel er du da? som har opplevd så mye mener jeg! Eldre enn de fleste dolere. Har voksne barn. Jeg nærmer meg femti og lever en studenttilværelse nå 0 Siter
sheba Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Lengre nede i tråden sier du hvor gammel du er:-) ikke noe galt med alderen din (jeg er selv ingen ungdom)... Men tror nok man får hjemlengsel mye sterkere om man er eldre.. Har vel litt med barn, samvittighet og ansvar å gjøre.. uansett håper jeg det går over, om du vet med deg selv at det er dette du vil så er det rett:-) Kos deg heller og finn frem den *gode* følelsen:-) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 30. januar 2006 Forfatter Skrevet 30. januar 2006 Lengre nede i tråden sier du hvor gammel du er:-) ikke noe galt med alderen din (jeg er selv ingen ungdom)... Men tror nok man får hjemlengsel mye sterkere om man er eldre.. Har vel litt med barn, samvittighet og ansvar å gjøre.. uansett håper jeg det går over, om du vet med deg selv at det er dette du vil så er det rett:-) Kos deg heller og finn frem den *gode* følelsen:-) Jeg var borte fra mann og barn i lang periode for noen år siden. Husker godt at jeg savnet barna veldig i begynnelsen, som da var forholdsvis små. Kanskje har det noe med hukommelse å gjøre, eller at jeg var glad å slippe hjemmefra siden ekteskapet skrantet. Du har nok rett i at alderen har noe å si. Jeg savner hjemmet mitt mer enn noensinne før. 0 Siter
sheba Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Jeg var borte fra mann og barn i lang periode for noen år siden. Husker godt at jeg savnet barna veldig i begynnelsen, som da var forholdsvis små. Kanskje har det noe med hukommelse å gjøre, eller at jeg var glad å slippe hjemmefra siden ekteskapet skrantet. Du har nok rett i at alderen har noe å si. Jeg savner hjemmet mitt mer enn noensinne før. Hjemmet ditt er der og verden blir mindre og mindre ettersom teknologi gjør alt lettere.. Du hørtes så positiv ut da du dro men nå som du er der lengter du hjem, dette er ganske vanlig og du kommer over det... kontakt med hjemmet har du når du vil, samt at flyreisen er kun noen få timer borte om det skulle bli nødvendig.. Kanskje du behøver dette?? gjør det for deg selv om det er noe du virkelig vil, da blir alt så mye bedre etterpå:-) har jobbet i reiselivsbransjen selv i mange år og vet masse om savn og lengting, spesiellt når man er litt trøtt og sliten, lykke til:-) det går nok bedre etterhvert:-) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 30. januar 2006 Forfatter Skrevet 30. januar 2006 Hjemmet ditt er der og verden blir mindre og mindre ettersom teknologi gjør alt lettere.. Du hørtes så positiv ut da du dro men nå som du er der lengter du hjem, dette er ganske vanlig og du kommer over det... kontakt med hjemmet har du når du vil, samt at flyreisen er kun noen få timer borte om det skulle bli nødvendig.. Kanskje du behøver dette?? gjør det for deg selv om det er noe du virkelig vil, da blir alt så mye bedre etterpå:-) har jobbet i reiselivsbransjen selv i mange år og vet masse om savn og lengting, spesiellt når man er litt trøtt og sliten, lykke til:-) det går nok bedre etterhvert:-) Jeg er fremdeles positiv, men bare så utrolig trøtt i dag. Både etter en morsom kveld i går, men også en slitsom periode i de siste ukene. Det er ikke minste rart at jeg får en reaksjon på alt stresset jeg har vært igjennom. Jeg savner kanskje mest godstolen min, tekoppen hjemme, skravle med en god venninne på tlf., barna mine å snakke med (som aldri var hjemme når jeg ville snakke med dem;) og ikke minst sengen min. Det er alle disse små hverdagslige tingene som blir viktigere etter som en blir eldre. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Uff, det er vondt å lengte hjem. Hold deg opptatt med ting, skriv brev og mail og snakk i tlf. Jeg pleide å ha nedtelling til når jeg skulle hjem igjen, sånn àla julekalender! -og da jeg bodde i USA for 15 år siden hadde vi ikke internett med norske aviser, ikke email heller. Jeg håper det r lettere for deg å holde kontakten med familien her hjemme :-) Hold ut, jeg veit hvordan du har det ! 0 Siter
Gjest Også en godt voksen Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Har selv studert i USA. På de dagene da jeg fikk mest hjemlengsel, satte jeg på Lillebjørn Nilsen's "Oslo" og lot tårene strømme... Hjemlengselen vil nok komme og gå, du får trøste deg med at når den kommer, så vil den dempe seg igjen også. Dessuten vil det føles mye lettere når du får noen nære venner. Kanskje du skulle prøve å betro deg til din room-mate? Kanskje det ikke hadde vært så dumt om hun hadde sett tårene dine, så kunne du fortalt litt om hvorfor? *Klem til deg* 0 Siter
Gjest også en godt voksen Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Har selv studert i USA. På de dagene da jeg fikk mest hjemlengsel, satte jeg på Lillebjørn Nilsen's "Oslo" og lot tårene strømme... Hjemlengselen vil nok komme og gå, du får trøste deg med at når den kommer, så vil den dempe seg igjen også. Dessuten vil det føles mye lettere når du får noen nære venner. Kanskje du skulle prøve å betro deg til din room-mate? Kanskje det ikke hadde vært så dumt om hun hadde sett tårene dine, så kunne du fortalt litt om hvorfor? *Klem til deg* P.S. Hvis du har en mailadresse, kan vi godt brevveksle litt. 0 Siter
lonelyP Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Heisann. Når jeg var på reise i høst fikk jeg hjemlengsel etter 3 uker. Fant ut at det var fordi jeg vanligvis reiser hjem igjen etter 3 uker på tur. Det gikk over, heldigvis. E-post og internett har jo gjort verden mye mindre. Det er naturlig å få hjemlengsel, spesielt når man har barn tror jeg. Hjelper kanskje litt å være sosial, finne på noe gøy, lese... i det hele tatt, bruke kropp og hode litt. Lag vafler ) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 30. januar 2006 Forfatter Skrevet 30. januar 2006 P.S. Hvis du har en mailadresse, kan vi godt brevveksle litt. Ja det kan vi gjerne gjøre. Mailadressen min har navnet mitt inkludert og det vil jeg ikke skrive her. Hvis du har en uten navn kan du skrive den her, ellers må jeg lage en ny. 0 Siter
Gjest også en godt voksen Skrevet 30. januar 2006 Skrevet 30. januar 2006 Ja det kan vi gjerne gjøre. Mailadressen min har navnet mitt inkludert og det vil jeg ikke skrive her. Hvis du har en uten navn kan du skrive den her, ellers må jeg lage en ny. Jo da kan du sende meg mail til [email protected] 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.