Den andre kvinnen

[Gjest Bept]

Hva du skal si? Ingenting. Det er HAN som er utro. Og er han ikke det med henne, er han det med noen andre.

[Gjest venninner]

Jeg håper også min floke går opp snart. Det er ikke så lett, for han er virkelig en kjernekar og en veldig god venn som har hjelpt meg gjennom noen vanskelige stunder i livet. For å si det sånn så hadde han ikke giddet å bli om det kun var for sexen sin del. Jeg vet at han bryr seg veldig om meg og det gjør det enda vanskeligere.

Venninnen din og han fyren trenger absolutt ikke være noen forferdelige mennesker, men av og til er det bare slik at sexual driften tar overhånd. Men det er litt viktig at hun tenker litt lenger fremover. Synes jeg.

Skulle ønske jeg hadde en slik venninne som deg som jeg faktisk kunne fortalt om dette til. ) Og nå får jeg sikkert masse svar av folk som "disser" meg.

Jeg er nok den eneste hun har sagt dette til. Tror nok hun betror seg delvis for å lette trykket på sin egen samvittighet, delvis for at jeg skal komme og være moralist og påpeke at det hun gjør er galt.

En gang for noen år siden var jeg betatt av en mann, og hadde jeg fått respons, kunne det gått galt. Da var det denne venninna jeg betrodde meg til, og hun satte meg virkelig på plass og fortalte meg hvor mye jeg risikerte å skusle vekk hvis jeg gikk videre! Hun fikk meg virkelig ned på jorda igjen, og fikk meg til å se hva jeg hadde.

Og det er nettopp det jeg ønsker å gjøre for henne nå: å få henne til å innse at i lengden er ikke et slikt forhold noe positivt. Hva skal til for at du trekker deg ut da? For elskeren din gjør det vel ikke? Han har det jo som plommen i egget!

[Ugga Bugga]

Du får si til henne at når hun møter mannen i sitt liv, er det sjanse for at han forkaster henne dersom han hører at hun ikke har høyere moral enn dette. Drømmemannen hennes er sikkert en med høy moral og integritet!

Tja, man har ikke nødvendigvis plikt til å fortelle om alle tidligere sexpartnere til en eventuelt fremtidig partner, da.

Dette er tydeligvis ikke noe hun skammer seg over. Hun har jo tross alt fortalt om det til deg, og det kan jo være hun har nok baller til å stå for det hun har gjort ovenfor en fremtidig kjæreste hvis hun skulle velge å fortelle det også. Jeg tror ikke nødvendigvis alle ville fordømme det hun har gjort.

[Gjest venninner]

Hva du skal si? Ingenting. Det er HAN som er utro. Og er han ikke det med henne, er han det med noen andre.

Venninna mi regner med at det ikke er første gangen han er utro, så det har du nok rett i.

Men skal en ikke veilede personer en er glad i, i den retningen en mener er rett?

[Gjest venninner]

Mangelen på moral er likelig fordelt selv om han står til ansvar for sin familie.

Moral er vel ikke konstant? Den kan vel endres, både i positiv retning og negativ retning?

Hvordan kan en påvirke en persons moral til å bli mer positiv?

[Gjest Bept]

Venninna mi regner med at det ikke er første gangen han er utro, så det har du nok rett i.

Men skal en ikke veilede personer en er glad i, i den retningen en mener er rett?

Klart du kan prøve å veilede. Men de er da voksne mennersker begge to. Du kan si i fra til henne at du synes det er dårlig gjort av begge, men det får holde.

[favn]

Hvem hadde DU informert i dette tilfellet?

Venner.

[favn]

Moral er vel ikke konstant? Den kan vel endres, både i positiv retning og negativ retning?

Hvordan kan en påvirke en persons moral til å bli mer positiv?

Det er det flere teorier om - også om det i det hele tatt lar seg gjøre for deg å få noen andre til å bli moralske.

Man kan uansett selvsagt prøve å argumentere fornuftig, vise ved eksempler, appellere til følelser, finne idealer det er bra å strekke seg etter, appellere til det å bli bedre mennesker - eller straffe, sanksjonere.

Om moral er konstant eller ikke, er en annen diskusjon. Det er ikke gitt at den er tøyelig og bøyelig.

[Gjest ei som veit]

Jeg er nok den eneste hun har sagt dette til. Tror nok hun betror seg delvis for å lette trykket på sin egen samvittighet, delvis for at jeg skal komme og være moralist og påpeke at det hun gjør er galt.

En gang for noen år siden var jeg betatt av en mann, og hadde jeg fått respons, kunne det gått galt. Da var det denne venninna jeg betrodde meg til, og hun satte meg virkelig på plass og fortalte meg hvor mye jeg risikerte å skusle vekk hvis jeg gikk videre! Hun fikk meg virkelig ned på jorda igjen, og fikk meg til å se hva jeg hadde.

Og det er nettopp det jeg ønsker å gjøre for henne nå: å få henne til å innse at i lengden er ikke et slikt forhold noe positivt. Hva skal til for at du trekker deg ut da? For elskeren din gjør det vel ikke? Han har det jo som plommen i egget!

"Hva skal til for at du trekker deg ut da? For elskeren din gjør det vel ikke? Han har det jo som plommen i egget! "

Han har sagt flere ganger at vi kanskje skal slutte med sexen og bare være venner. Problemet er at jeg ikke greier å stole på at det blir like attraktivt å stikke innom meg iblant med en slik ordning. Dessuten er det jo ikke i den retning man vil gå når man er forelsket i en person. Men han ser det at jeg trenger en kjæreste og ikke en elsker. Alt er trygt og godt og fint når han er der, men verden detter jo nesten sammen for meg når han drar.

Vennskapet vil jeg gjøre alt for å beholde, men det er fryktelig vanskelig å holde fingrene unna når han er der. Jeg vil klappe, stryke og kose... og ha god sex. Men jeg innser jo det at jeg bør prøve "bare venner"-greien. Han er borte en stund nå (mnd'er) så jeg får prøve å manne meg opp til han er tilbake tror jeg.

Han er notorisk utro og det blir vanskeligere å se andre når han er inne i bildet. Et liv med ham ville ikke blitt så godt følelsesmessig pga mye usikkerhet. Så det er mye som taler for å slutte med dette, men det er SÅ vanskelig fordi jeg er SÅ glad i han.

[lonelyP]

Venner.

Hvorfor det?

[Gjest venninner]

"Hva skal til for at du trekker deg ut da? For elskeren din gjør det vel ikke? Han har det jo som plommen i egget! "

Han har sagt flere ganger at vi kanskje skal slutte med sexen og bare være venner. Problemet er at jeg ikke greier å stole på at det blir like attraktivt å stikke innom meg iblant med en slik ordning. Dessuten er det jo ikke i den retning man vil gå når man er forelsket i en person. Men han ser det at jeg trenger en kjæreste og ikke en elsker. Alt er trygt og godt og fint når han er der, men verden detter jo nesten sammen for meg når han drar.

Vennskapet vil jeg gjøre alt for å beholde, men det er fryktelig vanskelig å holde fingrene unna når han er der. Jeg vil klappe, stryke og kose... og ha god sex. Men jeg innser jo det at jeg bør prøve "bare venner"-greien. Han er borte en stund nå (mnd'er) så jeg får prøve å manne meg opp til han er tilbake tror jeg.

Han er notorisk utro og det blir vanskeligere å se andre når han er inne i bildet. Et liv med ham ville ikke blitt så godt følelsesmessig pga mye usikkerhet. Så det er mye som taler for å slutte med dette, men det er SÅ vanskelig fordi jeg er SÅ glad i han.

For å si det litt hardt og brutalt: Jeg tror ikke dere klarer å beholde "bare-vennskapet" og bestemme dere for å kutte ut sexen. Det vil ligge så mange følelser i forholdet deres, at dette ikke vil fungere, tror jeg.

Benytt deg av fraværet hans nå, kom deg opp og ut og si til deg selv at du trenger en mann som er bare din! Og da må du lete blant de som er frie og ugifte!

[favn]

Hvorfor det?

Hvorfor ikke?

[Gjest ei som veit]

For å si det litt hardt og brutalt: Jeg tror ikke dere klarer å beholde "bare-vennskapet" og bestemme dere for å kutte ut sexen. Det vil ligge så mange følelser i forholdet deres, at dette ikke vil fungere, tror jeg.

Benytt deg av fraværet hans nå, kom deg opp og ut og si til deg selv at du trenger en mann som er bare din! Og da må du lete blant de som er frie og ugifte!

Finne en ugift, fri og frank? Lettere sagt enn gjort. De er så glad i friheten sin de ser du.

[lonelyP]

Hvorfor ikke?

Jeg skjønte bare ikke poenget? Være en skikkelig dårlig venninne bare for å poengtere noe?

[favn]

Jeg skjønte bare ikke poenget? Være en skikkelig dårlig venninne bare for å poengtere noe?

Det er da ingen grunn til at jeg skal forplikte meg til å delta og gi besyv til et komplott jeg forakter og som strider imot de verdiene jeg liker.

[Glimtipper]

Hvis hun er en person som normalt er omtenksom og snill i sine handlinger, så hadde jeg sagt følgende: "Kanskje er ikke du ansvarlig for hans svik. Men i så fall vil du ikke være ansvarlig for en grusom voldshandling, om du bare sto og så på".

Om man med viten og vilje sårer andre psykisk, så synes ikke jeg det er noe bedre (faktisk er det verre), enn å angripe de fysisk. Det er hun, som med sine handlinger, gjør det mulig for denne mannen å svikte sin kone.

[lonelyP]

Det er da ingen grunn til at jeg skal forplikte meg til å delta og gi besyv til et komplott jeg forakter og som strider imot de verdiene jeg liker.

Så istedet sårer du en god venninne som har betrodd seg og trenger hjelp og risikerer å miste henne som venninne?

[favn]

Så istedet sårer du en god venninne som har betrodd seg og trenger hjelp og risikerer å miste henne som venninne?

Hvilken venninne snakker du om nå? Det er verken meg eller mine venninner denne tråden handler om.

Dette er egentlig veldig enkelt: Jeg bestemmer selv hvordan jeg forholder meg til dårlig informasjon jeg ikke har bedt om å få. Det ville provosert meg kraftig dersom noen la fram sin 'forbrytelse' for så å kreve støtte/dekning fra meg.

Enn du, kanskje du kan si hva _du_ mener istedet for å legge flere og flere ord i munnen på meg?

[lonelyP]

Hvilken venninne snakker du om nå? Det er verken meg eller mine venninner denne tråden handler om.

Dette er egentlig veldig enkelt: Jeg bestemmer selv hvordan jeg forholder meg til dårlig informasjon jeg ikke har bedt om å få. Det ville provosert meg kraftig dersom noen la fram sin 'forbrytelse' for så å kreve støtte/dekning fra meg.

Enn du, kanskje du kan si hva _du_ mener istedet for å legge flere og flere ord i munnen på meg?

Jo, selvsagt. For å være helt klar og tydelig synes jeg sladring er en uting. Rådet ditt skjønner jeg bare ikke. Damen spør hva hun kan si til venninnen som kan få henne til å slutte med det hun driver med. Å gå rundt til venner å sladre om hva venninnen har betrodd henne ville vitne om heller dårlig vennskap. Venner skal man ta vare på, venner kan trå feil som alle andre.

Jeg legger ikke ord i munnen på deg, jeg spørte om det var det du mente. Det må være lov?

[favn]

Jo, selvsagt. For å være helt klar og tydelig synes jeg sladring er en uting. Rådet ditt skjønner jeg bare ikke. Damen spør hva hun kan si til venninnen som kan få henne til å slutte med det hun driver med. Å gå rundt til venner å sladre om hva venninnen har betrodd henne ville vitne om heller dårlig vennskap. Venner skal man ta vare på, venner kan trå feil som alle andre.

Jeg legger ikke ord i munnen på deg, jeg spørte om det var det du mente. Det må være lov?

Hvis folk gir blaffen i gode råd og opprettholder tullet sitt, ser jeg ikke på det som mitt ansvar å dekke opp ryggen deres og gjøre meg til med-skurk. Er det virkelig greit å kreve sånt? Ikke overfor meg.

Om jeg gidder å bry meg med å videreformidle er en annen sak.