Kan de tvinge meg?

[Gjest tjatjatja]

Tusen takk for svar!

Når jeg leser om fibromyalgi så kjenner jeg meg veldig godt igjen, men det ser jo ut som om det er en vanskelig diagnose å stille siden man ikke kan se noe på blodprøver eller røntgen.

Rart ikke legen min har tenkt på dette.

Men om det viser seg å være det eller ikke, så må jeg bli kvitt smertene for å kunne klare å jobbe. Jeg trener mye på egenhånd for å holde det i sjakk, hvis ikke stivner jeg helt.

Jeg har problemer med å sitte i ro, kan f.eks ikke gå på kino, for hvis ikke jeg får rørt på meg blir det helt uutholdelig.

Jeg er konstant trett og uopplagt og har lite overskudd igjen til barna mine. Er det meningen at man skal jobbe for enhver pris og at det skal gå på bekostning av alt annet, sånn som f.eks familieliv.

Nei, det er vel ikke meningen at jobb skal gå utover alt annet. Skriv ned alt hvordan du har det på en lapp, gjerne et tankekart(lettlest). Be også gjerne om vurdering fra en annen lege. Du kan jo også betale for å få et svar her fra en annen lege om hvordan du skal gå frem.

Jeg merker selv at jeg blir litt stum hos legen.

Du kan også skrive et brev og sende legen, det har jeg hørt om. Så kan han lese det til neste time du har eller bestiller. Fortell han hvordan du har det på jobb og hjemme. Du kan sikkert kontakte fibromyalgiforeneningen.

[flisa]

Men du skriver jo selv i hovedinnlegget ditt at

"Nå er jeg ganske deprimert, sover dårlig og tenker på dette hele tiden."

Det er vel ikke så rart at en lege vil spørre deg om dette og vurdere antidepressiva ?

Det er forskjell på en depresjon som en diagnose og det å si at man føler seg deprimert.

[kizmiaz]

Det er forskjell på en depresjon som en diagnose og det å si at man føler seg deprimert.

Selvsagt. Men det er jo drastisk å bytte lege fordi man blir spurt om man er deprimert og tilbudt antidepresiva. Skulle tro det er et helt naturlig spørsmål som ledd i kartlegging av en pasient med et så komplekst sykdomsbilde.

[Gjest Anonym i dag ja]

Men du skriver jo selv i hovedinnlegget ditt at

"Nå er jeg ganske deprimert, sover dårlig og tenker på dette hele tiden."

Det er vel ikke så rart at en lege vil spørre deg om dette og vurdere antidepressiva ?

Ja søvnproblemer har jeg slitt med hele tiden fordi jeg har så store smerter at jeg ikke får sove, deprimert har jeg bare vært de siste dagene fordi jeg innser at jeg står i fare for å miste hele inntekten min, jeg er enslig forsørger med boutgifter på kr 12.000 pr mnd, hadde ikke du blitt deprimert hvis du stod i fare for å miste både inntekt og hjem?

[Gjest Anonym i dag ja]

Det er forskjell på en depresjon som en diagnose og det å si at man føler seg deprimert.

Ja det er det jegmener også, jeg har hatt smerter i 15 år, men det er nå siste uken jeg er blitt deprimert med tanke på at jeg må tilbake til jobben, noe jeg vet jeg ikke vil klare (har prøvd både aktiv sykmelding og gradert sykmelding) Og hvis jeg mister rehabiliteringspengene mine må jeg klare meg uten inntekt dersom jeg ikke jobber. Som enslig forsørger med mye lån, er det vel lov å deppe litt ved tanken på det? Uten at det er sykelig

[Gjest Wump]

Ja det er det jegmener også, jeg har hatt smerter i 15 år, men det er nå siste uken jeg er blitt deprimert med tanke på at jeg må tilbake til jobben, noe jeg vet jeg ikke vil klare (har prøvd både aktiv sykmelding og gradert sykmelding) Og hvis jeg mister rehabiliteringspengene mine må jeg klare meg uten inntekt dersom jeg ikke jobber. Som enslig forsørger med mye lån, er det vel lov å deppe litt ved tanken på det? Uten at det er sykelig

Du kan ikke jobbe, men sitte her hele dagen? Da kan du faktisk jobbe med et eller annet, selv om du ikke kan jobbe med det du gjorde før.

[Gjest Kinnia]

Fikk også spørsmål fra den forrige legen min om jeg var deprimert eller lei meg og ble tilbudt antidepressiva, gikk rett hjem og byttet lege...

Ehh? Byttet lege fordi h*n spurte om det? Ærlig talt, det får være grenser for overfølsomhet. Dette er jo en del av kartleggingen! Herrejemini, altså.

[Gjest lille pille trille]

Ja det er det jegmener også, jeg har hatt smerter i 15 år, men det er nå siste uken jeg er blitt deprimert med tanke på at jeg må tilbake til jobben, noe jeg vet jeg ikke vil klare (har prøvd både aktiv sykmelding og gradert sykmelding) Og hvis jeg mister rehabiliteringspengene mine må jeg klare meg uten inntekt dersom jeg ikke jobber. Som enslig forsørger med mye lån, er det vel lov å deppe litt ved tanken på det? Uten at det er sykelig

Men hva i all verden mener du skal gjøres da?

Du klarer ikke jobbe. Du har brukt opp sykmeldinga di. Du vil ikke til psykiater. Du vil ha full lønn - til evig tid - men ikke jobbe???

Søk uføretrygd.

[fei1365380229]

Du kan ikke jobbe, men sitte her hele dagen? Da kan du faktisk jobbe med et eller annet, selv om du ikke kan jobbe med det du gjorde før.

Jeg syns du er litt vel kategorisk nå altså. Jeg sitter selv her en del, men har store problemer med å jobbe.

Jeg går på sånn avklaring nå og ba faktisk om å få lov til det selv siden jeg føler at jeg kan bidra med noe, men dessverre så klarer jeg ikke mer enn toppen 2-3 timer så blir jeg helt ødelagt. Da er resten av dagen også ødelagt og jeg har fire unger som også krever sitt.

Jeg har nå vært sammen med 20 stykker av disse "trygdemisbrukerne" i flere uker nå og jeg må si at de fleste virkelig ønsker seg en jobb som de kan klare, men det er jo det som er problemet at disse jobbene ikke nødvendigvis finnes.

Det er klart at trådstarter blir fortvilet når hun har så vanvittig vondt og stadig har blitt sykemeldt pga dette og at trygdekontoret da sier at hun må tilbake til den samme jobben igjen hvis ikke får hun ikke penger.

Vet ikke hvordan det er der hun bor, men her har man ihvertfall mulighet for å gå på yrkesrettet attføring og så kanskje få en avklaring på hvor mye man kan klare, men det avhenger jo av at fastlegen/behandlende lege er enig.

[Gjest Anonym i dag ja]

Du kan ikke jobbe, men sitte her hele dagen? Da kan du faktisk jobbe med et eller annet, selv om du ikke kan jobbe med det du gjorde før.

Sitter jeg her hele dagen da? I dag er faktisk første gang jeg er her på det jeg kan huske! Dessuten sitter jeg ikke her hele tiden, jeg gjør andre ting innimellom, f.eks trener for å holde smertene i sjakk.

[flisa]

Selvsagt. Men det er jo drastisk å bytte lege fordi man blir spurt om man er deprimert og tilbudt antidepresiva. Skulle tro det er et helt naturlig spørsmål som ledd i kartlegging av en pasient med et så komplekst sykdomsbilde.

Man vet vel best selv om man har et psykisk problem eller fysisk vondt - i alle fall gjorde jeg det. Hadde jeg fått antidepressiva hadde jeg ikke vært i jobb igjen i dag.

[Gjest Anonym i dag ja]

Men hva i all verden mener du skal gjøres da?

Du klarer ikke jobbe. Du har brukt opp sykmeldinga di. Du vil ikke til psykiater. Du vil ha full lønn - til evig tid - men ikke jobbe???

Søk uføretrygd.

Dessuten har jeg verdens beste jobb, er daglig leder i et lite firma og tjener veldig bra, hadde jeg kunnet gå på jobb så hadde jeg gjort det med glede.

Hvordan kan jeg søke uføretrygd når jeg ikke har noen diagnose da?

Dessuten føler jeg meg for ung for det, vil jo jobbe, men så lenge ingen lege kan hjelpe meg til å bli kvitt smertene og stivheten er ikke det så lett. Jeg klarer ikke bøye meg ned for å knytte skoene engang.

[Gjest Lurer på deet]

Dessuten har jeg verdens beste jobb, er daglig leder i et lite firma og tjener veldig bra, hadde jeg kunnet gå på jobb så hadde jeg gjort det med glede.

Hvordan kan jeg søke uføretrygd når jeg ikke har noen diagnose da?

Dessuten føler jeg meg for ung for det, vil jo jobbe, men så lenge ingen lege kan hjelpe meg til å bli kvitt smertene og stivheten er ikke det så lett. Jeg klarer ikke bøye meg ned for å knytte skoene engang.

Hvordan i alle dager klarer du da å ta deg av barna dine?

[fei1365380229]

Man vet vel best selv om man har et psykisk problem eller fysisk vondt - i alle fall gjorde jeg det. Hadde jeg fått antidepressiva hadde jeg ikke vært i jobb igjen i dag.

Jeg var hos en ørelege som spurte om det ikke bare var stress fordi jeg hadde fire barn som var grunnen til at jeg var svimmel, kvalm og ikke kunne være oppreist.

Jeg skal innrømme at jeg ble sint, etter å ha ligget og stirret i taket i 3 måneder.

Han fant forøvrig ingenting feil med ørene mine, men det gjorde de på Rikshospitalet 3-4 uker senere.

[fei1365380229]

Dessuten har jeg verdens beste jobb, er daglig leder i et lite firma og tjener veldig bra, hadde jeg kunnet gå på jobb så hadde jeg gjort det med glede.

Hvordan kan jeg søke uføretrygd når jeg ikke har noen diagnose da?

Dessuten føler jeg meg for ung for det, vil jo jobbe, men så lenge ingen lege kan hjelpe meg til å bli kvitt smertene og stivheten er ikke det så lett. Jeg klarer ikke bøye meg ned for å knytte skoene engang.

Få fastlegen din til å sende deg til en reumatolog.

[Gjest lille pille trille]

Dessuten har jeg verdens beste jobb, er daglig leder i et lite firma og tjener veldig bra, hadde jeg kunnet gå på jobb så hadde jeg gjort det med glede.

Hvordan kan jeg søke uføretrygd når jeg ikke har noen diagnose da?

Dessuten føler jeg meg for ung for det, vil jo jobbe, men så lenge ingen lege kan hjelpe meg til å bli kvitt smertene og stivheten er ikke det så lett. Jeg klarer ikke bøye meg ned for å knytte skoene engang.

Hvis du og legen din har prøvd alt - må du faktisk lære deg å leve med dette. Det kan en psykiater hjelpe deg med. Muligens finnes noen bra medisiner?

Det hjelper ikke å ha verdens beste jobb når du ikke klarer å utføre den. Din arbeidsgiver må være svært tålmodig som ikke har ansatt noen nye i din stilling.

Tror du er en tanke optimistisk på at en lege skal kunne "trylle" deg smertefri.

[Gjest Anonym i dag ja]

Få fastlegen din til å sende deg til en reumatolog.

Tror du ikke jeg har vært der da?

[Gjest Anonym i dag ja]

Hvordan i alle dager klarer du da å ta deg av barna dine?

Der har jeg jo ikke noe valg, barna er faktisk det viktigste i livet mitt, dessuten er de ikke så små at de ikke klarer noe selv. Men det er ikke alltid så lett når smertene er på det verste, må bare bite tenna sammen av og til

[Gjest Lurer på deet]

Der har jeg jo ikke noe valg, barna er faktisk det viktigste i livet mitt, dessuten er de ikke så små at de ikke klarer noe selv. Men det er ikke alltid så lett når smertene er på det verste, må bare bite tenna sammen av og til

Har du noe valg ang. jobb da? Gjelder faktisk å bite tenna sammen der også.

[Cirkel]

Har du noe valg ang. jobb da? Gjelder faktisk å bite tenna sammen der også.

Ja men er det meningen at man skal ofre alt annet for en jobb som man ikke klarer da? Her er det jo ikke spørsmål om vilje, for hadde det vært opp til meg så hadde jeg jobbet hver dag.