Dåp

[Gjest Mairiam]

Pølsevev! Døpt kan man bli når som helst - udøpt kan man aldri bli igjen.

Det mest absurde argumentet for å døpe barn hører jeg stadig vekk: "Vi døper barnet så kan det velge selv seinere i livet" Om man virkelig vil at barn skal velge selv døper man det selvsagt ikke!

Hvorfor bryr folk seg om hva andre gjør. Hvis noen ønsker og døpe barna sine så må de jo få gjøre det uavhengig av grunn.

Jeg synes disse "kristne" som det blir referert til i hovedinnlegget nesten virker fanatiske. Selv er jeg kristen, men jeg er ikke "overkristen". Jeg sitter ikke daglig og snakker om gud, og leser i bibelen. Og er stort sett bare i kirken ved spesielle anledninger.

Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, men jeg tror og håper på at det finnes en gud.

Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør. De som ønsker at barna skal få velge selv, gjør mer rett i å døpe barnet når det er baby, slik at h*n kan melde seg ut senere. Istedenfor å la være å døpe barnet.

Hvorfor? Jo fordi man da "overlater" barnet til Jesus/gud, slik at h*n får komme dit når h*n dør.

Jeg mener ikke at man trenger å snakke om gud og jesus i det uendelige. Jeg mener at det er bedre og snakke om jesus/gud når det faller seg naturlig. Høgtider, begravelser og ellers når barnet spør. For meg blir det helt feil hvis man skal sitte og snakke om jesus hver dag. Da lar man nemlig ikke barnet velge selv, men man "printer inn" hva som liksom skal være galt og riktig.

Jeg er som sagt ikke superkristen, men Gud var en stor trøst for meg når jeg var lita og noen i familien, som jeg var så glad i, døde. Da fortalte mamma meg at de hadde det kjempefint oppe i himmelen hos Gud. Og at vi en dag skulle møtes igjen. Personlig synes jeg den forklaringen også er å foretrekke når mine barn en gang spør. Isteden for den forklaringen ei jeg vet om bruker til sine stebarn. Hun mener det er mest riktig og fortelle _småbarn_ alt "som det er", og svarer at når man dør så blir man begravet i bakken, og så ligger man der og råtner.

Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge. Før den tid er det jo selvsagt foreldrene som velger på barnas vegne. Nå døper jeg barna mine fordi jeg kristen, og føler at det er det rette valget for meg/oss. Men selvfølgelig skal barna mine få velge selv når de blir større.

[flisa]

Hvorfor bryr folk seg om hva andre gjør. Hvis noen ønsker og døpe barna sine så må de jo få gjøre det uavhengig av grunn.

Jeg synes disse "kristne" som det blir referert til i hovedinnlegget nesten virker fanatiske. Selv er jeg kristen, men jeg er ikke "overkristen". Jeg sitter ikke daglig og snakker om gud, og leser i bibelen. Og er stort sett bare i kirken ved spesielle anledninger.

Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, men jeg tror og håper på at det finnes en gud.

Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør. De som ønsker at barna skal få velge selv, gjør mer rett i å døpe barnet når det er baby, slik at h*n kan melde seg ut senere. Istedenfor å la være å døpe barnet.

Hvorfor? Jo fordi man da "overlater" barnet til Jesus/gud, slik at h*n får komme dit når h*n dør.

Jeg mener ikke at man trenger å snakke om gud og jesus i det uendelige. Jeg mener at det er bedre og snakke om jesus/gud når det faller seg naturlig. Høgtider, begravelser og ellers når barnet spør. For meg blir det helt feil hvis man skal sitte og snakke om jesus hver dag. Da lar man nemlig ikke barnet velge selv, men man "printer inn" hva som liksom skal være galt og riktig.

Jeg er som sagt ikke superkristen, men Gud var en stor trøst for meg når jeg var lita og noen i familien, som jeg var så glad i, døde. Da fortalte mamma meg at de hadde det kjempefint oppe i himmelen hos Gud. Og at vi en dag skulle møtes igjen. Personlig synes jeg den forklaringen også er å foretrekke når mine barn en gang spør. Isteden for den forklaringen ei jeg vet om bruker til sine stebarn. Hun mener det er mest riktig og fortelle _småbarn_ alt "som det er", og svarer at når man dør så blir man begravet i bakken, og så ligger man der og råtner.

Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge. Før den tid er det jo selvsagt foreldrene som velger på barnas vegne. Nå døper jeg barna mine fordi jeg kristen, og føler at det er det rette valget for meg/oss. Men selvfølgelig skal barna mine få velge selv når de blir større.

mmm - og jeg bruker å si til mine barn - det er ikke så nøye at DU tror på Gud, bare HAN tror på deg.

[Gjest mairiam]

mmm - og jeg bruker å si til mine barn - det er ikke så nøye at DU tror på Gud, bare HAN tror på deg.

[Gjest Jeppetijapp]

Hvorfor bryr folk seg om hva andre gjør. Hvis noen ønsker og døpe barna sine så må de jo få gjøre det uavhengig av grunn.

Jeg synes disse "kristne" som det blir referert til i hovedinnlegget nesten virker fanatiske. Selv er jeg kristen, men jeg er ikke "overkristen". Jeg sitter ikke daglig og snakker om gud, og leser i bibelen. Og er stort sett bare i kirken ved spesielle anledninger.

Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, men jeg tror og håper på at det finnes en gud.

Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør. De som ønsker at barna skal få velge selv, gjør mer rett i å døpe barnet når det er baby, slik at h*n kan melde seg ut senere. Istedenfor å la være å døpe barnet.

Hvorfor? Jo fordi man da "overlater" barnet til Jesus/gud, slik at h*n får komme dit når h*n dør.

Jeg mener ikke at man trenger å snakke om gud og jesus i det uendelige. Jeg mener at det er bedre og snakke om jesus/gud når det faller seg naturlig. Høgtider, begravelser og ellers når barnet spør. For meg blir det helt feil hvis man skal sitte og snakke om jesus hver dag. Da lar man nemlig ikke barnet velge selv, men man "printer inn" hva som liksom skal være galt og riktig.

Jeg er som sagt ikke superkristen, men Gud var en stor trøst for meg når jeg var lita og noen i familien, som jeg var så glad i, døde. Da fortalte mamma meg at de hadde det kjempefint oppe i himmelen hos Gud. Og at vi en dag skulle møtes igjen. Personlig synes jeg den forklaringen også er å foretrekke når mine barn en gang spør. Isteden for den forklaringen ei jeg vet om bruker til sine stebarn. Hun mener det er mest riktig og fortelle _småbarn_ alt "som det er", og svarer at når man dør så blir man begravet i bakken, og så ligger man der og råtner.

Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge. Før den tid er det jo selvsagt foreldrene som velger på barnas vegne. Nå døper jeg barna mine fordi jeg kristen, og føler at det er det rette valget for meg/oss. Men selvfølgelig skal barna mine få velge selv når de blir større.

"Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge".

Så hvorfor i alle dager døper du da barnet når det er baby? H*n blir faktisk da 'tvunget' til å være medlem av statskirken til h*n er nesten voksen. Her taler du deg selv midt imot.

[Prozak]

Hvorfor bryr folk seg om hva andre gjør. Hvis noen ønsker og døpe barna sine så må de jo få gjøre det uavhengig av grunn.

Jeg synes disse "kristne" som det blir referert til i hovedinnlegget nesten virker fanatiske. Selv er jeg kristen, men jeg er ikke "overkristen". Jeg sitter ikke daglig og snakker om gud, og leser i bibelen. Og er stort sett bare i kirken ved spesielle anledninger.

Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, men jeg tror og håper på at det finnes en gud.

Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør. De som ønsker at barna skal få velge selv, gjør mer rett i å døpe barnet når det er baby, slik at h*n kan melde seg ut senere. Istedenfor å la være å døpe barnet.

Hvorfor? Jo fordi man da "overlater" barnet til Jesus/gud, slik at h*n får komme dit når h*n dør.

Jeg mener ikke at man trenger å snakke om gud og jesus i det uendelige. Jeg mener at det er bedre og snakke om jesus/gud når det faller seg naturlig. Høgtider, begravelser og ellers når barnet spør. For meg blir det helt feil hvis man skal sitte og snakke om jesus hver dag. Da lar man nemlig ikke barnet velge selv, men man "printer inn" hva som liksom skal være galt og riktig.

Jeg er som sagt ikke superkristen, men Gud var en stor trøst for meg når jeg var lita og noen i familien, som jeg var så glad i, døde. Da fortalte mamma meg at de hadde det kjempefint oppe i himmelen hos Gud. Og at vi en dag skulle møtes igjen. Personlig synes jeg den forklaringen også er å foretrekke når mine barn en gang spør. Isteden for den forklaringen ei jeg vet om bruker til sine stebarn. Hun mener det er mest riktig og fortelle _småbarn_ alt "som det er", og svarer at når man dør så blir man begravet i bakken, og så ligger man der og råtner.

Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge. Før den tid er det jo selvsagt foreldrene som velger på barnas vegne. Nå døper jeg barna mine fordi jeg kristen, og føler at det er det rette valget for meg/oss. Men selvfølgelig skal barna mine få velge selv når de blir større.

"Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør."

Er det virkelig mulig å ikke se selvmotsigelsen i det du sier der? Man velger for barna, slik at de kan velge selv? *Rister på hodet*

"............................................."

[lex]

Hvorfor bryr folk seg om hva andre gjør. Hvis noen ønsker og døpe barna sine så må de jo få gjøre det uavhengig av grunn.

Jeg synes disse "kristne" som det blir referert til i hovedinnlegget nesten virker fanatiske. Selv er jeg kristen, men jeg er ikke "overkristen". Jeg sitter ikke daglig og snakker om gud, og leser i bibelen. Og er stort sett bare i kirken ved spesielle anledninger.

Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, men jeg tror og håper på at det finnes en gud.

Selvfølgelig døper man barna når de er små, og lar dem få velge selv når de blir større. Det er jo det alle kristne gjør. De som ønsker at barna skal få velge selv, gjør mer rett i å døpe barnet når det er baby, slik at h*n kan melde seg ut senere. Istedenfor å la være å døpe barnet.

Hvorfor? Jo fordi man da "overlater" barnet til Jesus/gud, slik at h*n får komme dit når h*n dør.

Jeg mener ikke at man trenger å snakke om gud og jesus i det uendelige. Jeg mener at det er bedre og snakke om jesus/gud når det faller seg naturlig. Høgtider, begravelser og ellers når barnet spør. For meg blir det helt feil hvis man skal sitte og snakke om jesus hver dag. Da lar man nemlig ikke barnet velge selv, men man "printer inn" hva som liksom skal være galt og riktig.

Jeg er som sagt ikke superkristen, men Gud var en stor trøst for meg når jeg var lita og noen i familien, som jeg var så glad i, døde. Da fortalte mamma meg at de hadde det kjempefint oppe i himmelen hos Gud. Og at vi en dag skulle møtes igjen. Personlig synes jeg den forklaringen også er å foretrekke når mine barn en gang spør. Isteden for den forklaringen ei jeg vet om bruker til sine stebarn. Hun mener det er mest riktig og fortelle _småbarn_ alt "som det er", og svarer at når man dør så blir man begravet i bakken, og så ligger man der og råtner.

Barnet må jo få velge _når_ det er gammelt nok til å kunne velge. Før den tid er det jo selvsagt foreldrene som velger på barnas vegne. Nå døper jeg barna mine fordi jeg kristen, og føler at det er det rette valget for meg/oss. Men selvfølgelig skal barna mine få velge selv når de blir større.

Om man innser (og står for) at man velger _for barna sine_ om man døper dem er det greit. Det jeg reagerer på er at det fremstilles som om man døper barna for at _de selv skal få velge_. Det siste er å snu ting på hodet!

For all del, foreldre må gjerne velge å døpe barna sine om det føles riktig for dem å svare "ja" på spørsmålene man blir stilt ved døpefontet. Om man vet at man lyver ved å svare "ja" synes jeg absolutt man bør la være å døpe barna.

[Gjest Thekla84]

Hei Posso! Jeg er helt enig med deg! Jeg syns det er mange hyklere der ute som døper barna sine fordi det er tradisjon. Mine foreldre har alltid vært Human-etikere og de døpte aldri meg, jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka. Etter noen år meldte jeg meg ut. jeg ser at i noen av innleggene til deg står det at det er bedre å døpe seg som baby enn som voksen... Tull! Det er faktisk like idiotisk spør du meg... Jeg og samboeren min venter en sønn om 10 uker, han skal IKKE døpes i kirka. Da får han gjøre det selv når han blir større.. jeg har ikke tenkt å påtvinge ham en tro han ikke har peiling på. Jeg ønsker heller ikke at statskirka skal motta støtte for medlemmer som bare står der for tradisjonens skyld. Det er faktisk på tide at vi skiller stat og kirke fra hverandre, og slutter å være så konservative!

[Gjest Posso]

Hei Posso! Jeg er helt enig med deg! Jeg syns det er mange hyklere der ute som døper barna sine fordi det er tradisjon. Mine foreldre har alltid vært Human-etikere og de døpte aldri meg, jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka. Etter noen år meldte jeg meg ut. jeg ser at i noen av innleggene til deg står det at det er bedre å døpe seg som baby enn som voksen... Tull! Det er faktisk like idiotisk spør du meg... Jeg og samboeren min venter en sønn om 10 uker, han skal IKKE døpes i kirka. Da får han gjøre det selv når han blir større.. jeg har ikke tenkt å påtvinge ham en tro han ikke har peiling på. Jeg ønsker heller ikke at statskirka skal motta støtte for medlemmer som bare står der for tradisjonens skyld. Det er faktisk på tide at vi skiller stat og kirke fra hverandre, og slutter å være så konservative!

Amen! ;-)

[bb71]

Jeg har diskutert dette med tre ulike prester. De synes at foreldre skal døpe barna selv om de selv ikke er troende. Statskirken mener at man blir frelst gjennom dåpen, og dette gjelder barnet likegyldig om foreldrene er frelst. Kirken synes det er ok. at foreldre redder barna, selv om de selv er fortapt! :-)

Jeg synes jo alt dette er noe tull da. Jeg er troende, men mener ikke at barn blir frelst gjennom dåpen. For meg er det en velsignelse og en feiring av barnet.

[Gjest mairiam]

Om man innser (og står for) at man velger _for barna sine_ om man døper dem er det greit. Det jeg reagerer på er at det fremstilles som om man døper barna for at _de selv skal få velge_. Det siste er å snu ting på hodet!

For all del, foreldre må gjerne velge å døpe barna sine om det føles riktig for dem å svare "ja" på spørsmålene man blir stilt ved døpefontet. Om man vet at man lyver ved å svare "ja" synes jeg absolutt man bør la være å døpe barna.

Ja det var det jeg mente: Man velger _for_ barna sine til de er gamle nok til å velge selv.

Poenget mitt er bare at uansett hvilken religion man måtte velge, så er det viktig og samtidig ikke "prakke" den på barna. La dem få ærlige svar på hva _vi_ som foreldre tror på, og ikke fortell dem at sånn og sånn _er_ det.

Jeg vokste bl.a opp med en bestemor som er "superkristen", men hadde/har mine tvil alikevell. Jeg håper at det finnes en gud, men helt sikker er jeg selvfølgelig ikke. Husker jeg tenkte at når vitenskapen har tatt over så mye av den gamle gudetroen, hvorfor skal liksom vår tro være den "rette". Er alle religioner som står ved lag i dag her fordi de ikke kan motbevises?!

Men jeg ser på meg selv som kristen ja, og bestemte meg for at jeg ville være innmeldt i statskirka da jeg ble gammel nok til å velge selv. Jeg er glad for at jeg er døpt, og fordi foreldrene mine gjorde det da jeg var lita. Kan ikke akkurat si at jeg har tatt noen skade av det...

Men spørsmålet mitt er: Dere som ikke døper barna deres fordi dere vil at barna skal velge helt selv og mener det er feil og gi barna en religion fra de er små, feirer dere jul/påske? Hva forteller dere barna når noen dør?

[Prozak]

Hei Posso! Jeg er helt enig med deg! Jeg syns det er mange hyklere der ute som døper barna sine fordi det er tradisjon. Mine foreldre har alltid vært Human-etikere og de døpte aldri meg, jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka. Etter noen år meldte jeg meg ut. jeg ser at i noen av innleggene til deg står det at det er bedre å døpe seg som baby enn som voksen... Tull! Det er faktisk like idiotisk spør du meg... Jeg og samboeren min venter en sønn om 10 uker, han skal IKKE døpes i kirka. Da får han gjøre det selv når han blir større.. jeg har ikke tenkt å påtvinge ham en tro han ikke har peiling på. Jeg ønsker heller ikke at statskirka skal motta støtte for medlemmer som bare står der for tradisjonens skyld. Det er faktisk på tide at vi skiller stat og kirke fra hverandre, og slutter å være så konservative!

Enig i det meste, bortsett fra din uttalelse om at det også er idiotisk å døpe seg som voksen. Hvis man ikke kan respektere at andre er religøse, så høster man null seriøsitet hverken som humanetiker eller noe annet.

Humanetikere er forøvrig mer sytere og klagere enn noe annet, spør du meg.

".............................................."

[lex]

Ja det var det jeg mente: Man velger _for_ barna sine til de er gamle nok til å velge selv.

Poenget mitt er bare at uansett hvilken religion man måtte velge, så er det viktig og samtidig ikke "prakke" den på barna. La dem få ærlige svar på hva _vi_ som foreldre tror på, og ikke fortell dem at sånn og sånn _er_ det.

Jeg vokste bl.a opp med en bestemor som er "superkristen", men hadde/har mine tvil alikevell. Jeg håper at det finnes en gud, men helt sikker er jeg selvfølgelig ikke. Husker jeg tenkte at når vitenskapen har tatt over så mye av den gamle gudetroen, hvorfor skal liksom vår tro være den "rette". Er alle religioner som står ved lag i dag her fordi de ikke kan motbevises?!

Men jeg ser på meg selv som kristen ja, og bestemte meg for at jeg ville være innmeldt i statskirka da jeg ble gammel nok til å velge selv. Jeg er glad for at jeg er døpt, og fordi foreldrene mine gjorde det da jeg var lita. Kan ikke akkurat si at jeg har tatt noen skade av det...

Men spørsmålet mitt er: Dere som ikke døper barna deres fordi dere vil at barna skal velge helt selv og mener det er feil og gi barna en religion fra de er små, feirer dere jul/påske? Hva forteller dere barna når noen dør?

Dersom jeg blir spurt om hva som skjer når vi dør forteller jeg selvsagt sannheten: "Ingen vet hva som skjer når man dør. Noen tror ditt og noen tror datt, men ingen vet."

Som ikke-troende feirer jeg selvsagt ikke Jesu fødsel eller død. Alle vet (eller burde vite) at jul og påske har vært feiret lenge før kristendommen. Noen lengre diskusjon av det tro jeg ikke jeg gidder - temaet har vært tatt opp mange ganger før på dol.

[Gjest Ivenia]

Ja det var det jeg mente: Man velger _for_ barna sine til de er gamle nok til å velge selv.

Poenget mitt er bare at uansett hvilken religion man måtte velge, så er det viktig og samtidig ikke "prakke" den på barna. La dem få ærlige svar på hva _vi_ som foreldre tror på, og ikke fortell dem at sånn og sånn _er_ det.

Jeg vokste bl.a opp med en bestemor som er "superkristen", men hadde/har mine tvil alikevell. Jeg håper at det finnes en gud, men helt sikker er jeg selvfølgelig ikke. Husker jeg tenkte at når vitenskapen har tatt over så mye av den gamle gudetroen, hvorfor skal liksom vår tro være den "rette". Er alle religioner som står ved lag i dag her fordi de ikke kan motbevises?!

Men jeg ser på meg selv som kristen ja, og bestemte meg for at jeg ville være innmeldt i statskirka da jeg ble gammel nok til å velge selv. Jeg er glad for at jeg er døpt, og fordi foreldrene mine gjorde det da jeg var lita. Kan ikke akkurat si at jeg har tatt noen skade av det...

Men spørsmålet mitt er: Dere som ikke døper barna deres fordi dere vil at barna skal velge helt selv og mener det er feil og gi barna en religion fra de er små, feirer dere jul/påske? Hva forteller dere barna når noen dør?

Selvsagt feirer vi jul og påske. Eller, påske ser vi bare på som ferie. Men julen er opprinnelig ingen kristen tradisjon, så den feirer vi, men uten krybber og slike ting.

Svigerfar døde for noen måneder siden, og vi fortalte da bare barna (4,5 og 6 år gamle) at bestefar var død. At han hadde levd et langt og godt liv, men at kroppen var sliten. Vi fortalte at når man er død, så er man død. Da føler eller tenker man ikke noe lenger. Bestefar led derfor ingen nød da han ble 'stengt inne i kista'. Verken jeg eller samboeren tror på noeliv etter døden eller at man havner i himmelen, så en slik forklaring hadde vært uaktuell å servere barna.

[Gjest Ghu]

Ja det var det jeg mente: Man velger _for_ barna sine til de er gamle nok til å velge selv.

Poenget mitt er bare at uansett hvilken religion man måtte velge, så er det viktig og samtidig ikke "prakke" den på barna. La dem få ærlige svar på hva _vi_ som foreldre tror på, og ikke fortell dem at sånn og sånn _er_ det.

Jeg vokste bl.a opp med en bestemor som er "superkristen", men hadde/har mine tvil alikevell. Jeg håper at det finnes en gud, men helt sikker er jeg selvfølgelig ikke. Husker jeg tenkte at når vitenskapen har tatt over så mye av den gamle gudetroen, hvorfor skal liksom vår tro være den "rette". Er alle religioner som står ved lag i dag her fordi de ikke kan motbevises?!

Men jeg ser på meg selv som kristen ja, og bestemte meg for at jeg ville være innmeldt i statskirka da jeg ble gammel nok til å velge selv. Jeg er glad for at jeg er døpt, og fordi foreldrene mine gjorde det da jeg var lita. Kan ikke akkurat si at jeg har tatt noen skade av det...

Men spørsmålet mitt er: Dere som ikke døper barna deres fordi dere vil at barna skal velge helt selv og mener det er feil og gi barna en religion fra de er små, feirer dere jul/påske? Hva forteller dere barna når noen dør?

Det er mange kristne menigheter som ikke praktiserer barnedåp. Så det blir feil å stille det spm i den sammenhengen. Jeg er ikke døpt eller konfermert, og glad er jeg for det.

Hvis det finnes en gud, så kan jeg ikke tro at han sender barna til helvete fordi foreldran ikke har døpt det. Står vel heller ingen plass i bibelen.

Jeg tror, men hører ikke til noe menighet, og er veldig uenig med statskirka sine saker.

[Gjest mairiam]

Selvsagt feirer vi jul og påske. Eller, påske ser vi bare på som ferie. Men julen er opprinnelig ingen kristen tradisjon, så den feirer vi, men uten krybber og slike ting.

Svigerfar døde for noen måneder siden, og vi fortalte da bare barna (4,5 og 6 år gamle) at bestefar var død. At han hadde levd et langt og godt liv, men at kroppen var sliten. Vi fortalte at når man er død, så er man død. Da føler eller tenker man ikke noe lenger. Bestefar led derfor ingen nød da han ble 'stengt inne i kista'. Verken jeg eller samboeren tror på noeliv etter døden eller at man havner i himmelen, så en slik forklaring hadde vært uaktuell å servere barna.

Takk for svar

[Logitechmusa]

Hei Posso! Jeg er helt enig med deg! Jeg syns det er mange hyklere der ute som døper barna sine fordi det er tradisjon. Mine foreldre har alltid vært Human-etikere og de døpte aldri meg, jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka. Etter noen år meldte jeg meg ut. jeg ser at i noen av innleggene til deg står det at det er bedre å døpe seg som baby enn som voksen... Tull! Det er faktisk like idiotisk spør du meg... Jeg og samboeren min venter en sønn om 10 uker, han skal IKKE døpes i kirka. Da får han gjøre det selv når han blir større.. jeg har ikke tenkt å påtvinge ham en tro han ikke har peiling på. Jeg ønsker heller ikke at statskirka skal motta støtte for medlemmer som bare står der for tradisjonens skyld. Det er faktisk på tide at vi skiller stat og kirke fra hverandre, og slutter å være så konservative!

"jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka."

Ja, det var jo IKKE hyklersk i det hele tatt.

[Gjest Thekla84]

"jeg døpte meg selv fordi mine besteforeldre ville blitt skuffet om jeg ikke konfirmerte meg i kirka."

Ja, det var jo IKKE hyklersk i det hele tatt.

Nei, ikke hyklerisk fra min side, hyklerisk fra mine besteforeldre. De (da de levde) var veldig konservative og snakket knapt med mine foreldre fordi de var human-etikere. Så jeg gjorde alt for å hvertfall holde kontakten med dem til de døde... derfor!

[Gjest Thekla84]

Enig i det meste, bortsett fra din uttalelse om at det også er idiotisk å døpe seg som voksen. Hvis man ikke kan respektere at andre er religøse, så høster man null seriøsitet hverken som humanetiker eller noe annet.

Humanetikere er forøvrig mer sytere og klagere enn noe annet, spør du meg.

".............................................."

Jah. "idiotisk" var kanskje litt feil uttrykk, så det trekker jeg tilbake. Men jeg står for det jeg mener hvertfall.

[Logitechmusa]

Nei, ikke hyklerisk fra min side, hyklerisk fra mine besteforeldre. De (da de levde) var veldig konservative og snakket knapt med mine foreldre fordi de var human-etikere. Så jeg gjorde alt for å hvertfall holde kontakten med dem til de døde... derfor!

Det var likevel hyklersk av deg. Hadde jag sagt at jeg døpte mine barn av hensyn til besteforeldrene, så hadde det altså ikke vært hykleri, mens det absolutt hadde vært det om jeg gjorde det av tradisjon?

Pisspreik! Enten er det hykleri eller så er det det ikke, man kan ikke ta med forskjellige vurderinger som liksom er bedre enn andres grunner.

[Logitechmusa]

mmm - og jeg bruker å si til mine barn - det er ikke så nøye at DU tror på Gud, bare HAN tror på deg.

Hehe, utrolig bra sagt! :-)