Separasjon - deling - penger

[Gjest hallow :o/]

Vi jobber fremdeles med å få vårt forhold på rett kjøl, men det ser ikke så lyst ut for å være helt ærlig. Nå er vi delvis syke begge to på grunn av dette, så det spørs om vi vil ha det best hver for oss. Det skal jo ikke gå på helsa løs heller. Mannen i huset er langtidssykemeldt på grunn av utbrenthet/depresjon, så dette er tøft!

Jeg føler usikkerheten på kroppen hele tiden, og vil gjerne orientere meg litt så jeg er forberedt på det verste og vet hva jeg går til. Jeg har derfor noen spørsmål vedr. splittelse av familie.

Jeg bor i en kommune der boligprisene er veldig høye og jeg har ikke familiens hovedlønn (kan man trygt si ...!). Jeg har bodd her i 20 år og har mitt nettverk her så jeg har ikke lyst til å flytte så langt. Det vil være det beste for ungene også. Jeg går her og bekymrer meg over min fremtidige økonomi hvis så galt skulle skje at jeg tar med meg ungene og flytter. Huset har jeg ikke råd til å sitte med og det ønsker jeg heller ikke. Vi har mye gjeld, men noe egenkapital vil jeg ha å legge i en ny bolig. Vi har to barn. Er det slik at jeg får barnetrygd for ett barn til når jeg er separert/skilt ? Hvilke krav stilles hvis man skal motta bostøtte ? Hvor stor del av mannens inntekt (er det av brutto ?) får jeg i bidrag når han kun ønsker min. samvær; dvs annenhver helg og en dag i uken. Er det en enslig forsørger her som har satt opp et budsjett over hva man har i utgifter tot. i løpet av et år. Jeg vet at det er forskjeller her, men jeg tenker på de faste utgiftene sånn ca. Jeg har to barn på skolen, så jeg har utgifter til SFO for ett barn. Hvor mye hadde du turt å låne på din inntekt ? Jeg vil tjene ca. 300.000 brutto og vil i tillegg ha bidrag fra ex. Jeg må nok låne 1 mill for å få kjøpt en liten leilighet til oss. Er så bekymret for om jeg vil klare det ? Jeg er nøktern og økonomisk og har ikke stort behov for dyre ting og statussymboler, men jeg vil gjerne at vi skal "holde hodet over vannet" hvis ikke vil nok hverdagen bli ekstremt forandret fra sånn det er nå, og vi vil nok få det tøft nok på andre måter. Er det et nettsted jeg kan gå inn på for å få svar på noe av det jeg grubler på ?

Hilsen en sliten og deprimert

[Atene]

Du tjener nok for mye til å få bostøtte.

Her kan du regne ut bidraget:

http://bidragsveileder.trygdeetaten.no/bidragsveileder/servlet/dispatcher/

Du får dekket 64% av SFO-utgiftene dine.

Selv har jeg tjent litt mer enn deg (ca. 350000), og har 850000 i gjeld, det har gått helt utmerket og vel så det. Jeg får dessuten bare halvt "minstebidrag" på 620 kroner måneden.

[Lillemus]

Bostøtte kan du bare glemme. Jeg tjente vel 100.000 mindre enn deg på det tidspunktet jeg ringte husbanken og spurte og de regelrett lo av meg.

Ellers må du rett og slett ta samtlige utgifter i løpet av ett år - strøm, telefon, kommunale utgifter (om du har det), medlemsskap, huslån / husleie, bilutgifter, sfo/bhg og alt du kan komme på, legge alt sammen og dele på 12, da ser du hva du trenger pr. mnd - minimum!

[Gjest hallow :o/]

Bostøtte kan du bare glemme. Jeg tjente vel 100.000 mindre enn deg på det tidspunktet jeg ringte husbanken og spurte og de regelrett lo av meg.

Ellers må du rett og slett ta samtlige utgifter i løpet av ett år - strøm, telefon, kommunale utgifter (om du har det), medlemsskap, huslån / husleie, bilutgifter, sfo/bhg og alt du kan komme på, legge alt sammen og dele på 12, da ser du hva du trenger pr. mnd - minimum!

Jeg regnet ikke med bostøtte heller, men prøver bare å finne ut hvordan jeg skal klare dette hvis det blir aktuelt. Jeg må alltid ha tenkt grundig gjennom ting og være på den sikre siden før jeg tar noen sjanser. Spesielt når jeg ikke bare har ansvaret for meg selv ;o)

Fint du ramset opp de mest sentrale utgiftene - da ser jeg at jeg har husket det mest vesentlige.

[Gjest hallow :o/]

Du tjener nok for mye til å få bostøtte.

Her kan du regne ut bidraget:

http://bidragsveileder.trygdeetaten.no/bidragsveileder/servlet/dispatcher/

Du får dekket 64% av SFO-utgiftene dine.

Selv har jeg tjent litt mer enn deg (ca. 350000), og har 850000 i gjeld, det har gått helt utmerket og vel så det. Jeg får dessuten bare halvt "minstebidrag" på 620 kroner måneden.

Godt å se at det går an å klare seg selv om man låner så mye på en inntekt som ikke er av de største. Når du snakker om minstebidrag - snakker du da om barnebidraget ditt ? Jeg synes ikke det var så lett å regne ut bidrag på siden du ga meg link til. Det kan ikke være mulig at jeg skal få så mye penger å rutte med ? Da flytter jeg på dagen for da blir jeg en holden dame ;o)

Min bedre halvdel kommer nok ikke til å være den enkleste å ha med å gjøre når det gjelder fastsettelse av bidrag, men det ble anbefalt å prøve å få til en privat avtale. Vi får se hva det blir til hvis det blir aktuelt. Akkurat nå står faktisk hele livet mitt på hodet, så jeg vet ikke opp eller ned på noen ting. Prøver bare å nøste i noen tråder for å innhente en smule trygghetsfølelse for meg selv, og da er min økonomiske framtid ganske viktig!

[Atene]

Godt å se at det går an å klare seg selv om man låner så mye på en inntekt som ikke er av de største. Når du snakker om minstebidrag - snakker du da om barnebidraget ditt ? Jeg synes ikke det var så lett å regne ut bidrag på siden du ga meg link til. Det kan ikke være mulig at jeg skal få så mye penger å rutte med ? Da flytter jeg på dagen for da blir jeg en holden dame ;o)

Min bedre halvdel kommer nok ikke til å være den enkleste å ha med å gjøre når det gjelder fastsettelse av bidrag, men det ble anbefalt å prøve å få til en privat avtale. Vi får se hva det blir til hvis det blir aktuelt. Akkurat nå står faktisk hele livet mitt på hodet, så jeg vet ikke opp eller ned på noen ting. Prøver bare å nøste i noen tråder for å innhente en smule trygghetsfølelse for meg selv, og da er min økonomiske framtid ganske viktig!

Ja, jeg mener barnebidraget. Du får sikkert mye mer enn jeg får, så da klarer du deg nok.

[Glimtipper]

Det er trist å høre at dette er veien du tror det går. Jeg har lest innleggene dine her inne og håpet at det skulle bli bedre for deg.

Jeg ville bare si at jeg tenker på deg og ønsker deg lykke til, hva enn du må gjøre.

[skorpionfisken]

I tilegg til bidraget, som du kan regne ut på trygdeetatens sider får du en ekstra barnetrygd og støtte til SFO (Inntil 64% av ugiftene).

Dere selger boligen (evt han kjøper deg ut) og deler overskuddet. Problemet blir å finne en bank som er villig til å låne deg så mye penger. Selv lånte jeg fra arbeidsgiver. Jeg sjekka hvor mye bankene ville låne meg da jeg ble alene og det var ikke mye å kjøpe leilighet for. Fikk vel ca 300.000,- i lån tror jeg. Om du kjøper hus gir eiendomskreditt lån med pant i huset og bryr seg ikke om hva du tjener bare sikkerheten er nok. De låner ikke til leiligheter i borettslag.

[pjusken]

Hei, trist situasjon!

Ser du har fått mange gode svar her!

Husk at som aleneforsørger får du også skatteklasse II. Hva dette utgjør kan du regne ut på www.skatteetaten.no

Min erfaring, både fra egen og andres skilsmisser er at dette med økonomi og "hvordan skal jeg klare meg" alltid ser svartere ut FØR skilsmissen enn ETTER. Litt med at man vet hva man har men ikke hva man får, usikkerhet osv. osv.

Ramser opp hva jeg vet du får selvom andre har svart på dette;

- barnetrygd for 3 barn (isteden for 2)

- barnebidrag

- dekning av SFO

- skatteklasse II

Hvis du skal låne til leilighet søk evnt. om avdragsfrihet ett år eller så slik at du får vent deg til ny økonomisk situasjon med litt lavere utgifter...

Lykke til!

[Gjest hallow :o/]

Det er trist å høre at dette er veien du tror det går. Jeg har lest innleggene dine her inne og håpet at det skulle bli bedre for deg.

Jeg ville bare si at jeg tenker på deg og ønsker deg lykke til, hva enn du må gjøre.

Takk for at du tenker på meg! Det er tøffe tider hjemme hos oss, og siden min mann er langtidssykemeldt på grunn av utbrenthet så skjer det ikke så mye på noen fronter akkurat nå om dagen. Men når det skulle være så galt at han ble syk så tror jeg at dette vil fremtvinge en endring hos oss. Enten må vi få det bedre sammen og gjøre noe tiltak på hjemmebane eller så må vi gå hver til vårt. Akkurat nå er han så syk at det ikke er aktuelt å ta tak i noen av disse tingene, men han er veldig klar over vårt problematiske forholde og at vi nå gjøre noe med det. Problemet mitt er at jeg finner ikke igjen de varme følelsene jeg en gang hadde for ham, og jeg lurer på om jeg klarer å finne tilbake igjen til de selv om vi får det bedre. Jeg føler meg alltid nedstemt, litt ulykkelig og trist; jeg som en gang var en glad jente, slagferdig i kommentarene, humoristisk og blid. Det er en sorg å ha mistet seg selv opp i alt sammen. Nå føler jeg litt behov for på sjekke litt rundt en eventuelt ny situasjon så jeg har litt trygghet rundt meg. Derfor spør meg meg litt for her på forumet. Enda håper jeg at vi får til å holde sammen, men ikke for enhver pris. Jeg er redd barna våre ikke har det noe bra sånn som vi har det nå også, så noe må gjøres.

[Glimtipper]

Takk for at du tenker på meg! Det er tøffe tider hjemme hos oss, og siden min mann er langtidssykemeldt på grunn av utbrenthet så skjer det ikke så mye på noen fronter akkurat nå om dagen. Men når det skulle være så galt at han ble syk så tror jeg at dette vil fremtvinge en endring hos oss. Enten må vi få det bedre sammen og gjøre noe tiltak på hjemmebane eller så må vi gå hver til vårt. Akkurat nå er han så syk at det ikke er aktuelt å ta tak i noen av disse tingene, men han er veldig klar over vårt problematiske forholde og at vi nå gjøre noe med det. Problemet mitt er at jeg finner ikke igjen de varme følelsene jeg en gang hadde for ham, og jeg lurer på om jeg klarer å finne tilbake igjen til de selv om vi får det bedre. Jeg føler meg alltid nedstemt, litt ulykkelig og trist; jeg som en gang var en glad jente, slagferdig i kommentarene, humoristisk og blid. Det er en sorg å ha mistet seg selv opp i alt sammen. Nå føler jeg litt behov for på sjekke litt rundt en eventuelt ny situasjon så jeg har litt trygghet rundt meg. Derfor spør meg meg litt for her på forumet. Enda håper jeg at vi får til å holde sammen, men ikke for enhver pris. Jeg er redd barna våre ikke har det noe bra sånn som vi har det nå også, så noe må gjøres.

Dette høres vanskelig ut. Å finne tilbake til de følelsene du hadde for mannen din vil jo være tilnærmet umulig slik situasjonen er nå. Et godt forhold kan fint overleve en depresjon. Men om forholdet allerede skranter, så skal det godt gjøres å finne igjen de gode følelsene akkurat da.

Har du spurt han hva som gjør han glad? Om en pause hadde vært positivt?

Hvis dere har noen som kan passe barna, så hadde jeg reist bort om jeg var dere. Først og fremst bare for å snakke og møte hverandre på halvveien litt.

[Gjest hallow :o/]

Dette høres vanskelig ut. Å finne tilbake til de følelsene du hadde for mannen din vil jo være tilnærmet umulig slik situasjonen er nå. Et godt forhold kan fint overleve en depresjon. Men om forholdet allerede skranter, så skal det godt gjøres å finne igjen de gode følelsene akkurat da.

Har du spurt han hva som gjør han glad? Om en pause hadde vært positivt?

Hvis dere har noen som kan passe barna, så hadde jeg reist bort om jeg var dere. Først og fremst bare for å snakke og møte hverandre på halvveien litt.

Gode forslag du kommer med, og jeg har faktisk foreslått det selv.

I fjor høst før han ble sykmeldt bestilte jeg en romantisk tur for to til et eksotisk sted, og skaffet barnepass en uke. Han ville ikke være med. Det ble for dyrt (enda vi kunne få bo gratis). Før jul bestilte jeg bord på en koselig restaurant og skaffet barnevakt, men han ville ikke være med meg ut. Han synes det er bortkastet å bruke så mye penger på å gå på byen. Han har blitt veldig fiksert på penger i det siste, så det er nesten det samme hva jeg forslår så vil han ikke være med. Han er ikke av den gjerrige typen for han er veldig glad i shopping og handler mer enn han burde !!!! Det virker som investerte penger i ferie og hyggelig ting ikke er prioritert. Så da så - da har jeg ikke så mye å stille opp med. Jeg har sagt det til ham og i ettertid angrer han på at vi ikke gjorde disse tingene. Akkurat nå håper jeg heller at han reiser vekk alene en stund og finner igjen seg selv og kreftene, så får vi heller se om vi får til en felles tur seinere. Det er ikke greit for barna når pappa er psykisk syk, så jeg kan ikke reise vekk fra de nå. Jeg er p.t. den trygge basen de har når alt annet virker fremmed og rart. Det er mange uvante reaksjoner og følelser som de opplever fra sin pappa nå om dagen når han er syk.

Dette unner jeg ingen for dette rammer faktisk hele familien.

[org]

Jeg har ingen gode råd, men ønsker deg og dine alt godt! Dette høres ikke enkelt ut akkurat nå. Men det blir en løsning på alt (det høres ut som tomt tullprat, men det stemmer faktisk).

[Gjest hallow :o/]

Jeg har ingen gode råd, men ønsker deg og dine alt godt! Dette høres ikke enkelt ut akkurat nå. Men det blir en løsning på alt (det høres ut som tomt tullprat, men det stemmer faktisk).

Takk for oppmuntring. Jeg har sjelden eller aldri følt meg så ensom og ulykkelig som nå, så enhver hyggelig oppmerksomhet mottas med takk!

[Gjest hallow :o/]

Hei, trist situasjon!

Ser du har fått mange gode svar her!

Husk at som aleneforsørger får du også skatteklasse II. Hva dette utgjør kan du regne ut på www.skatteetaten.no

Min erfaring, både fra egen og andres skilsmisser er at dette med økonomi og "hvordan skal jeg klare meg" alltid ser svartere ut FØR skilsmissen enn ETTER. Litt med at man vet hva man har men ikke hva man får, usikkerhet osv. osv.

Ramser opp hva jeg vet du får selvom andre har svart på dette;

- barnetrygd for 3 barn (isteden for 2)

- barnebidrag

- dekning av SFO

- skatteklasse II

Hvis du skal låne til leilighet søk evnt. om avdragsfrihet ett år eller så slik at du får vent deg til ny økonomisk situasjon med litt lavere utgifter...

Lykke til!

Takk for tips og så godt å høre at det stort sett går bedre enn man frykter på forhånd med økonomien.

[Gjest hallow :o/]

I tilegg til bidraget, som du kan regne ut på trygdeetatens sider får du en ekstra barnetrygd og støtte til SFO (Inntil 64% av ugiftene).

Dere selger boligen (evt han kjøper deg ut) og deler overskuddet. Problemet blir å finne en bank som er villig til å låne deg så mye penger. Selv lånte jeg fra arbeidsgiver. Jeg sjekka hvor mye bankene ville låne meg da jeg ble alene og det var ikke mye å kjøpe leilighet for. Fikk vel ca 300.000,- i lån tror jeg. Om du kjøper hus gir eiendomskreditt lån med pant i huset og bryr seg ikke om hva du tjener bare sikkerheten er nok. De låner ikke til leiligheter i borettslag.

Så lenge jeg vil ha ca halvparten av det en leilighet koster i egenkapital så vil vel banken gi meg lån selv om jeg har lav inntekt. De tar vel også hensyn til barnebidraget når de ser på min totaltøkonomi? Jeg vil vel kunne få innvilget et lån når de ser at jeg kan betjene det selv om jeg er lavtlønnet ? Huff så mye å bekymre seg for og tenke på.

[skorpionfisken]

Så lenge jeg vil ha ca halvparten av det en leilighet koster i egenkapital så vil vel banken gi meg lån selv om jeg har lav inntekt. De tar vel også hensyn til barnebidraget når de ser på min totaltøkonomi? Jeg vil vel kunne få innvilget et lån når de ser at jeg kan betjene det selv om jeg er lavtlønnet ? Huff så mye å bekymre seg for og tenke på.

Jeg sjekket bare på nettet. De er kanskje mer medgjørlig når du møter dem ansikt til ansikt, men oppsatt budsjett.

[Gjest hallow :o/]

Jeg sjekket bare på nettet. De er kanskje mer medgjørlig når du møter dem ansikt til ansikt, men oppsatt budsjett.

Jeg får håpe på det )

[Gjest Xana]

Hei. Jeg fikk bedre økonomi når jeg ble alenemor. Jeg ville selvsagt ha foretrukket å være samboer, men situasjonen ble uholdbar med dagligdagse krangler. Nå er livet bedre.

[Gjest hallow :o/]

Hei. Jeg fikk bedre økonomi når jeg ble alenemor. Jeg ville selvsagt ha foretrukket å være samboer, men situasjonen ble uholdbar med dagligdagse krangler. Nå er livet bedre.

Godt å høre at du har fått det bedre både på den ene og andre måten! Vi krangler ikke så mye hos oss, men vi er ikke glade sammen lengre. Det har blitt et trist og kjedelig ekteskap uten varme, samhold og glede. Vi er både slitne og deprimerte begge to, så jeg tror det må en endring til for at vi skal få det godt. Helst sammen, men det kan godt hende at vi har det best hver for oss. Vi har bare dette ene livet; og det må skulle være bedre enn dette!