Hva gjør jeg når noe sånt oppstår i kl.rommet?

[Gjest lærerstudenten]

Jeg var i praksis for litt siden. Jeg har meldt meg opp til eksamen til våren og tenker på dette som en problemstilling som vil berøre meg og andre lærere mye.

En situasjon i klasserommet: Jeg delte inn klassen i grupper. Mange var urolige. En jente spesielt notorisk urolige. Jeg ba henne roe seg ned. Til slutt begynte hun å skrike til meg uavbrutt. Jeg sto bare og så på henne da hun skrek til meg. Hva skulle jeg gjøre? Jeg ble fortalt at hun har problemer av forskjellig art. Hun sa i grunn ikke noe som er over kanten. Det vil si: Hun var jo veldig på kanten, men jeg forsto at hun bevegde seg på avgrunnen selv.

Hun sa mye som var vanskelig å tolke.

Hun sa i grunn ikke noe ondartet. Det jeg lurer på er; hva burde jeg ha gjort i denne sammenheng? Hun hadde det tydeligvis vondt. Dette var nok et tegn på at hun ikke hadde det bra. Jeg sa fra til min praksislærer som visste om at hun ikke hadde det bra.

Men om jeg var lærer, og hadde det eneste ansvaret.

Hva hadde prosdyren vært da???

[Dorthe]

Jeg tror vanlig prosedyre er å ta barnet ut av klasserommet til hun har roet seg ned for deretter å fortsette som før.

[Gjest lærerstudenten]

Jeg tror vanlig prosedyre er å ta barnet ut av klasserommet til hun har roet seg ned for deretter å fortsette som før.

Men jeg tenker litt sånn videre jeg.. Som fersk lærer, hvordan jeg skal takle det. Og hvordan jeg skal prate med foreldrene. Jeg må jo ha en plan videre.

Kontakt med PPT, foreldre og ledelse ved skolen, sosiallærer, rådgiver, osv. Må jo finnes en prosedyre. Synes ikke det har vært noen god rådgivning fra studiet. Nå er jeg på begynnelsen i spes.ped studiet og vil antakelig bli klokere, men det er mange situasjoner man ønsker å bli klokere på selvsagt..

[Dorthe]

Men jeg tenker litt sånn videre jeg.. Som fersk lærer, hvordan jeg skal takle det. Og hvordan jeg skal prate med foreldrene. Jeg må jo ha en plan videre.

Kontakt med PPT, foreldre og ledelse ved skolen, sosiallærer, rådgiver, osv. Må jo finnes en prosedyre. Synes ikke det har vært noen god rådgivning fra studiet. Nå er jeg på begynnelsen i spes.ped studiet og vil antakelig bli klokere, men det er mange situasjoner man ønsker å bli klokere på selvsagt..

Det er nok andre enn meg som har mer greie på dette her inne. Jeg er bare foreldre jeg, ikke noen fagperson dessverre

[Gjest lærerstudenten]

Det er nok andre enn meg som har mer greie på dette her inne. Jeg er bare foreldre jeg, ikke noen fagperson dessverre

ok :-)

Jeg er bare på en liten utforskningsrunde jeg. Oppe sent, fri i morgen, osv.

Selv om du "bare" kaller deg foreldre så er det ikke bare det. Foreldre er jo en veldig viktig samarbeidspartner for oss pedagoger. Dere er likeverdig for oss, selv om det (urettferdig) nok har vært sånn at mange foreldre har følt seg underlegne barns foreldre. Det er jo ikke riktig. Fremdeleles er jo det slik at foreldre er sine barns nærmeste og kan gi den nærmeste informasjon. Vi pedagoger er ofte avhengige av den info som foreldre kan gi. Jeg kan ofte ikke forstå den nedlatende holdning som eldre lærere har overfor foreldre. Men det ligger vel i den gammeldagse holdningen også.

[Gjest Timari]

Hadde sagt, " jeg vil gjerne høre på hva du har å si, men bare hvis du demper deg". Ellers må du gå ut av klasserommet og skrike ferdig der".

[Gjest pekka]

Hvis det hadde vært mitt barn ville jeg ønsket at du tok barnet med ut på gangen når hun begynte å skrike.For hvis man får snakket med barnet og stoppet skrikinga, vil barnet kanskje bli mindre flau osv over sin handling. Hvis barnet har et adferdsproblem bør foreldre, sosial lærer, ppt eller andre koples inn.

Jeg hører om andre urolige barn som egentlig har hjelpelærer (egen lærer) men at det ikke blir utført ekstrahjelp til barnet likevel. Det er synd....Men kanskje det hadde vært løsningen her. Nå vet jeg ikke mer ann at hun har problemer, ikke hvilke, så da blir svaret her noe søkt...

[Åsemor]

Kommer litt an på alderen, men jeg ville nok bedt henne ta seg 5 minutter pause og så kunne vi tatt en samtale etterpå. Da ville jeg tatt henne på gangen og spurt om hun syns det var en OK måte å oppføre seg på, og tatt det derfra.

[bugge -jenta]

ok :-)

Jeg er bare på en liten utforskningsrunde jeg. Oppe sent, fri i morgen, osv.

Selv om du "bare" kaller deg foreldre så er det ikke bare det. Foreldre er jo en veldig viktig samarbeidspartner for oss pedagoger. Dere er likeverdig for oss, selv om det (urettferdig) nok har vært sånn at mange foreldre har følt seg underlegne barns foreldre. Det er jo ikke riktig. Fremdeleles er jo det slik at foreldre er sine barns nærmeste og kan gi den nærmeste informasjon. Vi pedagoger er ofte avhengige av den info som foreldre kan gi. Jeg kan ofte ikke forstå den nedlatende holdning som eldre lærere har overfor foreldre. Men det ligger vel i den gammeldagse holdningen også.

Bruk tiden din som lærerstudent godt. Les masse pedagogikk, pensum og annet som interesserer deg. Snakk mye fag med dine medstudenter. Sakte men sikkert når de fire årene er gått, begynner du sannsynligvis å kjenne at du har fått en spire til en pedagog i deg. Denne pedagogen vokser med erfaring i klasserommet, med alder, egne barn, mer kunnskap.

Jeg tror du vanskelig kan finne selve oppskriften på hva du skal gjøre. Det er så mange om og hvis og men. Derfor må en kjenne eleven, klassen sin, og litt sin egen rolle som pedagog, hvem en er og hva som er naturlig for deg. Dette gjør en ikke som ny lærer, vikar, eller i studietiden, og derfor føler en seg spesielt hjelpeløs. Rollen du har er også uklar for eleven, og det gjør ikke dette lettere. For elever er det ofte slik at klassekontakt er lærer, og slik er det. (Gutten min på ni år regner ikke gymlæreren som læreren sin for eksempel.)

"Pedagoginstinktet" ditt vil komme hvis du har barnet i fokus og har gått den litt tunge veien og faktisk jobbet med det pedagogiske fagpensumet. Du får et pedagogisk instinkt som vil hjelpe deg, samtidig som du evaluerer deg selv alene, sammen med kolleger, assistenter, barnet, foreldre osv.

I noen tilfeller ville det nok være rett å ta barnet ut, stigmatisering osv. I andre tilfeller, kan det være at barnet trenger å jobbe med dette nettopp inne i denne klassesituasjonen. Mange om, hvis og men. Sjelden bare et riktig svar tror jeg.

Vennlig hilsen en litt rusten pedagog.