myndig eller ikke?

[Gjest miranda]

Jeg er ei 19 år og har hatt sf en stund. Før har jeg vært ganske tynn, men er det ikke nå lengre. Nå er jeg heller småfeit. Foreldrene mine er likevel veldig bekymra for meg, maser om at jeg må sbise, osv. Og de sier at hvis jeg begynner å slanke meg igjen, så får jeg ikke lov til å flytte for meg selv til høsten! Men hvordan kan de bestemme det da?? Jeg er jo tross alt myndig??? Håper noen kan svare.

[Gjest suselusa]

Kjære miranda,

Så vidt jeg vet har de ikke myndighet til å bestemme over deg så lenge du er over 18, med mindre du hadde vært tvangsinnlagt eller noe sånn - men utfra innlegget ditt går jeg utifra at dét ikke er tilfelle. Jeg var i samme situasjon for to år siden, da jeg ville flytte, hadde sf, foreldrene mine var forferdelig redde osv, men ingen kunne _egentlig_ stoppe meg.... Faktisk så ble det til at jeg " ga etter" for presset, og ble boende med dem en liten stund til, til den verste perioden var over, og nå bor jeg alene med samboeren min. Mye bedre.

Det jeg tenker på er om hva du tror blir bedre med å flytte? For eksempel, hva forventer du deg at vil skje? For det _kan_ bli ganske vanskelig å ha et sånt problem "helt alene", uten noen "rundt" deg.... Jeg bare stiller deg disse spørsmålene fordi jeg er nysgjerrig, du trenger ikke å svare hvis du ikke vil. Personlig skjønner jeg veldig godt flytte-behovet ditt, og for meg hjalp det utrolig mye å komme litt "bort"....

Håper dette løser seg for deg!

Klem fra,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Foreldrene dine kan ikke nekte deg å flytte for deg selv når du er myndig.

[Caitlin]

Klart at de ikke kan bestemme over

deg når du er myndig. Men de er vel bare bekymret for deg da. Foreldre bør man ta vare på! de er gode å ha når det røyner på.

[Gjest miranda]

Kjære miranda,

Så vidt jeg vet har de ikke myndighet til å bestemme over deg så lenge du er over 18, med mindre du hadde vært tvangsinnlagt eller noe sånn - men utfra innlegget ditt går jeg utifra at dét ikke er tilfelle. Jeg var i samme situasjon for to år siden, da jeg ville flytte, hadde sf, foreldrene mine var forferdelig redde osv, men ingen kunne _egentlig_ stoppe meg.... Faktisk så ble det til at jeg " ga etter" for presset, og ble boende med dem en liten stund til, til den verste perioden var over, og nå bor jeg alene med samboeren min. Mye bedre.

Det jeg tenker på er om hva du tror blir bedre med å flytte? For eksempel, hva forventer du deg at vil skje? For det _kan_ bli ganske vanskelig å ha et sånt problem "helt alene", uten noen "rundt" deg.... Jeg bare stiller deg disse spørsmålene fordi jeg er nysgjerrig, du trenger ikke å svare hvis du ikke vil. Personlig skjønner jeg veldig godt flytte-behovet ditt, og for meg hjalp det utrolig mye å komme litt "bort"....

Håper dette løser seg for deg!

Klem fra,

Takk for at dere svarte! ble lettet nå, selv om jeg egentlig tenkte det var sånn det var jeg også. Visste bare ikke om det var spesielle regler når en persons helse "var i fare" liksom...

Jeg er glad jeg har foreldre som bryr seg, men av og til kan det bli litt vel mye:)Jjeg må en gang få vise at jeg kan ta ansvar og passe på meg selv. Det mener jeg at jeg er i stand til. Faktisk tror jeg det kunne hjulpet meg å selv velge hva jeg skulle spise til enhver tid, og lage maten selv. Det hadde nok blitt sunn og mager mat, men jeg hadde spist! Når andre lager maten er jeg litt redd for hva de putter i...

På den annen side innser jeg at jeg fremdeles har et problem, og jeg har fremdeles ønsket om å bli tynn. Så, som du sier, suselusa,er det jo en fordel å ha noen rundt seg, kanskje...Men jeg ville aldri latt det gå for langt igjen!

Håper det går bra med dere, Caitlin og suselusa, ønsker dere alt godt.Selv om jeg ikke er her så ofte, ser jeg det er mange flotte mennesker som viser oppriktig omsorg for hverandre her inne.Lykke til videre!

koz,

[Zitha]

Takk for at dere svarte! ble lettet nå, selv om jeg egentlig tenkte det var sånn det var jeg også. Visste bare ikke om det var spesielle regler når en persons helse "var i fare" liksom...

Jeg er glad jeg har foreldre som bryr seg, men av og til kan det bli litt vel mye:)Jjeg må en gang få vise at jeg kan ta ansvar og passe på meg selv. Det mener jeg at jeg er i stand til. Faktisk tror jeg det kunne hjulpet meg å selv velge hva jeg skulle spise til enhver tid, og lage maten selv. Det hadde nok blitt sunn og mager mat, men jeg hadde spist! Når andre lager maten er jeg litt redd for hva de putter i...

På den annen side innser jeg at jeg fremdeles har et problem, og jeg har fremdeles ønsket om å bli tynn. Så, som du sier, suselusa,er det jo en fordel å ha noen rundt seg, kanskje...Men jeg ville aldri latt det gå for langt igjen!

Håper det går bra med dere, Caitlin og suselusa, ønsker dere alt godt.Selv om jeg ikke er her så ofte, ser jeg det er mange flotte mennesker som viser oppriktig omsorg for hverandre her inne.Lykke til videre!

koz,

Det finnes spesielle regler for det tilfelle at din helse er i fare, men de reglene kan ikke brukes til å tvinge deg til å bli boende hos dine foreldre.

Du kan, i verste fall tvangsinnlegges med hjemmel i psykiatriloven. Ved vurderingen av om det er nødvendig, kan det være et moment at du bor alene uten noen til å "passe på deg". Men uansett skal det mye til, så jeg tror nok du kan være trygg.