Hjelp, jobbdilemma

[Mrs. Wallace]

Jeg har sjans på to jobber, som begge ligger innenfor fagkompetansen min - men utover det er de vidt forskjellige. Og nå er jeg veldig rådvill!

Jobb A er faglig og personlig mindt i blinken. Grei arbeidsmengde, lett å kombinere med familieliv og fritid. Ikke særlig høyt lønnet, men innholdsmessig verdifull.

Jobb B er veldig arbeidskrevende, jeg er usikker på om jeg vil trives med en del av innholdet i den, men den har en lønn som er mer enn tre ganger så høy som jobb A.

Nå kan det jo naturligvis hende jeg ikke får noen av dem til syvende og sist, men enn så lenge er det altså helt åpent - og jeg er i ferd med å gruble meg i hjel.

[Glimtipper]

Ut i fra mine verdier, så hadde jeg valgt jobb nummer en. Det tror jeg vil stemme best med hvem du er også, uten at jeg kjenner deg så veldig godt

[laban]

Jeg er sånn som velger A, dersom vi ikke er i direkte pengenød.

Ikke bare av hensyn til alle andre, men også fordi en veldig arbeidskrevende jobb bør ha rikelig med trivelig innholdet. Ellers blir lett hele totalen lite lystbetont (for meg).

[Mrs. Wallace]

Ut i fra mine verdier, så hadde jeg valgt jobb nummer en. Det tror jeg vil stemme best med hvem du er også, uten at jeg kjenner deg så veldig godt

Må innrømme at magefølelsen min sier det samme.

Samtidig hadde det vært flott å tjene vanvittig mye penger, men jeg er veldig usikker på om det er verdt det.

[Gjest wertha]

Jeg ville valgt jobb B. Hvorfor skal vi kvinner være mindre ambisiøse enn menn? Menn hadde garantert velgt B.

[Glimtipper]

Må innrømme at magefølelsen min sier det samme.

Samtidig hadde det vært flott å tjene vanvittig mye penger, men jeg er veldig usikker på om det er verdt det.

Hva hadde du tenkt å bruke alle disse pengene på?

Tanken er sikkert fin, men så står man der med masse penger og knapt tid til å ta vare på familien og seg selv.

Folk med mye penger kjøper seg stort sett bare tid, de

[Glimtipper]

Jeg ville valgt jobb B. Hvorfor skal vi kvinner være mindre ambisiøse enn menn? Menn hadde garantert velgt B.

Ikke "min" mann...

Og ikke de fleste av de andre mennene jeg kjenner. De leter etter en jobb som gir mening og har et positivt innhold.

[Gjest pekka]

Måten du skriver dette på avslører at du vil ha jobb A.

Dersom du undersøker litt nærmere den andre jobben, så kan det være at du finner interessen av en utfordring.

Har du mann og barn hjemme og jobb B betyr mye bort hjemmefra, ville jeg ta jobb A heller.

[Mrs. Wallace]

Jeg ville valgt jobb B. Hvorfor skal vi kvinner være mindre ambisiøse enn menn? Menn hadde garantert velgt B.

Nå prøver jeg altså å pønske ut hva som fungerer best for meg totalt, og gir som sådan jamt blanke i hvorvidt menn ville valgt annerledes.

Ambisjonsmessig er det vel for øvrig egentlig lite forskjell på jobbene - begge tar seg godt ut på en CV.

Forskjellene ligger i lønn og arbeidsmengde.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg ser at du har lyst til å velge A. Det er typisk kvinner, og jeg hadde nok valgt det jeg også.

En mann derimot, hadde aldri valgt A.

Ihvertfall ikke de menn jeg kjenner.

[Gjest wertha]

Ikke "min" mann...

Og ikke de fleste av de andre mennene jeg kjenner. De leter etter en jobb som gir mening og har et positivt innhold.

Det er tøys. GENERELT velger menn med bra utdannelse og erfaring, jobber som gir faglige utfordringer, og som er karrierefremmende og godt betalt.

Men det finnes vel noen som ikke er dyktige nok, og derfor finner sin plass lavere ned i systemet, og heller ikke får tilbud om noe forfremmelse. Da er det "behagelig" å kunne markedsføre at man vektlegger andre kriterier.

[Gjest tenk helhet]

Jeg ville ha valgt A, dersom jeg var deg. Ser at flere under her sier at menn ville valgt alternativ B - men det trenger jo ikke nødvendigvis å bety at mennene gjør et riktig valg, vet du! Kanskje mange menn rett og slett velger mindre klokt enn kvinner? Menns om velger god lønn framfor familien sin utsetter seg kanskje også for en større risiko for skilsmisse?

Nei, ta i betraktning ALT som er viktig for deg du, ikke bare pengene.

[skorpionfisken]

Jeg hadde valgt B, og så lett etter jobb type A når jeg ble eldre og mer satt.

Men jeg har ett selvstendig barn annenhver uke og ikke små barn som krever mye.

[Mrs. Wallace]

Jeg hadde valgt B, og så lett etter jobb type A når jeg ble eldre og mer satt.

Men jeg har ett selvstendig barn annenhver uke og ikke små barn som krever mye.

Jeg må jo innrømme at hensynet til barn er en av grunnene til at jeg har dårligere vibber for jobb B.

Det har ikke noe med å være PK å gjøre. Jeg vil gjerne være i jobb, men jeg vil ikke leve for å jobbe.

Samtidig kunne vi selvsagt kjøpt oss mange tjenester med pengene for jobb B. Men er det verdt det?

[Mrs. Wallace]

Det er tøys. GENERELT velger menn med bra utdannelse og erfaring, jobber som gir faglige utfordringer, og som er karrierefremmende og godt betalt.

Men det finnes vel noen som ikke er dyktige nok, og derfor finner sin plass lavere ned i systemet, og heller ikke får tilbud om noe forfremmelse. Da er det "behagelig" å kunne markedsføre at man vektlegger andre kriterier.

Det finnes også menn som er så dyktige at de får innholds- og lønnsmessige svært gode jobber uten å måtte jobbe dag og natt. Rett og slett fordi de er verdt det.

Slik som min mann, for eksempel. ;o)

[Mrs. Wallace]

Jeg er sånn som velger A, dersom vi ikke er i direkte pengenød.

Ikke bare av hensyn til alle andre, men også fordi en veldig arbeidskrevende jobb bør ha rikelig med trivelig innholdet. Ellers blir lett hele totalen lite lystbetont (for meg).

Der har du et godt poeng.

Og vi ville klart oss utmerket med lønna i jobb A også. Med jobb B ville vi selvsagt hatt muligheter til ekstratingene i tillegg.

Men det du sier om innhold er sant. Jeg vet jeg ville trives innholdesmessig med A, er som sagt mer usikker på B.

[Mrs. Wallace]

Måten du skriver dette på avslører at du vil ha jobb A.

Dersom du undersøker litt nærmere den andre jobben, så kan det være at du finner interessen av en utfordring.

Har du mann og barn hjemme og jobb B betyr mye bort hjemmefra, ville jeg ta jobb A heller.

Du har nok rett i det.

Jeg vil vel helst ha A, men føler at det ville være dumt å avfeie B sånn med en gang.

[Mrs. Wallace]

Jeg ser at du har lyst til å velge A. Det er typisk kvinner, og jeg hadde nok valgt det jeg også.

En mann derimot, hadde aldri valgt A.

Ihvertfall ikke de menn jeg kjenner.

Ja, det er kanskje typisk kvinner.

Akkurat det er ganske uvesentlig for meg - jeg gidder ikke velge en jobb for å bevise noe kjønnsmessig.

Men det er kanskje typisk oss å tenke mer på helheten i forhold til jobb/familie/trivsel.

[Mrs. Wallace]

Jeg ville ha valgt A, dersom jeg var deg. Ser at flere under her sier at menn ville valgt alternativ B - men det trenger jo ikke nødvendigvis å bety at mennene gjør et riktig valg, vet du! Kanskje mange menn rett og slett velger mindre klokt enn kvinner? Menns om velger god lønn framfor familien sin utsetter seg kanskje også for en større risiko for skilsmisse?

Nei, ta i betraktning ALT som er viktig for deg du, ikke bare pengene.

Det aller viktigste for meg er jo å ha en god og meningsfylt hverdag. Og der er nok A nærmere, ja.

Jeg kan jo komme til å like B også, men det er jeg mye mer usikker på.

[Gjest wertha]

Det finnes også menn som er så dyktige at de får innholds- og lønnsmessige svært gode jobber uten å måtte jobbe dag og natt. Rett og slett fordi de er verdt det.

Slik som min mann, for eksempel. ;o)

En mann(eller kvinne) som jobber 37,5 time pr uke, vil aldri kunne oppnå det vi kan kalle høy lønn, dvs min 5-600.000,-.

Det er kun de som yter litt ekstra, og som er så oppslukt og engasjert at de "glemmer" å gå hjem, som gjør karriere og tjener godt. Disse får også kjøpe seg inn i firmaet, og kan gjøre ei "kule" på aksjene sine. Mange slike eksempler.