Kan jeg ha sosial angst?

[Gjest bebba]

Jeg er en dame i 40-årene og lurer på om jeg kan ha sosial angst. Jeg har hele livet vært opptatt av hva andre mener om meg og synes det er vanskelig når jeg vet at noen ikke liker meg eller snakker ikke pent om meg. Jeg har ingen problemer med å være i folkemengde, har aldri hatt problemer på buss, kino osv. Blir av mange oppfattet som humoristisk og morsom i forsamlinger. Jeg vokste opp på et lite sted hvor alle kjente alle og snakket om hverandre, jeg har bodd mange steder både små og store og trives absolutt best i storbyer. Jeg var en periode helt alene i New York hvor jeg hadde det helt topp. Ble fort kjent med folk har en del venner fra den tiden og kom ofte i snakk med folk i parken, på restauranter osv. Å dra tilbake nå til småsteder er utenkelig og vite at andre spekulerer på hva jeg gjør, nesten hva og når jeg spiser. Jeg har egentlig hatt det sånn hele livet men de siste årene har jeg fått behandling pga. depresjon og angst, jeg gikk en periode på Cipramil og har gått i samtaler hos psykolog og almennlege. Jeg har vært og er i en vanskelig livssituasjon og har lett for å komme i konflikter med folk. Jeg har vært i kontakt med folk med angst og synes alltid at de har helt andre problemer enn jeg har. Jeg prøver ikke å si at de er mere eller mindre "syke" enn jeg er, jeg prøver bare å forstå mine egne problemer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette tror jeg ikke er sosial angst uten at jeg ut fra det lille du skriver vil driste meg til å si hva det er.

[Gjest Label]

Hei bebba,

ut fra egen erfaring så kan det høres ut som du har det som jeg har hatt det..særlig etter at jeg begynte å arbeide terapuetisk og meditativt med meg selv. Jeg tror at sårbarheten vokser med innsikten. Forsvaret legges ned og bevisstheten utdypes og en ser dypere inn i seg selv, andre mennesker og livets irrganger. Da er det ikke alltid helt lett å klare tette sosiale situasjoner, møte fordommer og andres redsel..gjennom din egen, ofte.

Lykke til videre!

[Gjest m-38]

Hei bebba

Kjenner meg igjen i det du skriver.

Dette er bl.a. noe jeg også sliter med (resten har du lest før, under "utbrent").

Samt det å ta av telefonrøret og starte en samtale med fremmede.

Og så det å treffe kjentfolk i butikken (unngår det helst), for å prate om...været...

Hva det kommer av vet ikke jeg, og heller ikke hvodan man får bukt med problemet.

mvh m-38