hvor dårlig syn og hørsel må en ha for å være døvblind?

[keinstein]

Jeg skjønner at jeg vet like lite om svaksynthet og blindhet som folk flest vet om tunghørthet og døvhet ;-)

Hvordan vil du forklare at en døvblind kan se tegnspråk og likevel kalle seg døvblind?

Jeg er selv døv, men oppfatter talespråk ved å munnavlese. Høreapparat gjør at jeg har kontroll på min egen stemme. De alle fleste døve har en liten hørselsrest, men det varierer i hvor stor grad de klarer å utnytte denne. Kan dette relateres til blinde?

Som du skjønner synes jeg dette er et interessant tema :-)

Er du blind, så er du blind, og ser du, så er du ikke blind.

Der ligger det mye debatt, og Blindeforbundet ble delt i to på grunn av den debatten.

Problemet ligger enkelt sagt i at alle svaksynte vil gjerne bruke sin evt bittelille synsrest så langt det går, og vil ha tilpasninger i samfunnet (f eks større skrift) så de kan se selv, mens Blindeforbundet vil tvinge alle til å lære blindeteknikker. Dermed får svaksynte feilbehandling i Blindeforbundet. Det førte til splittelse og danning av fraksjoner. Blindeforbundet har aldri forstått at sysnresten for en svaksynt er hellig og er forbundet med stor frustrasjon pga lite gjennomtenkte løsninger. De er hverken blinde eller seende og er spredt på et vidt spekter av varianter med egne behov.

F eks så var det vanlig å binde et bind for øyenene til en svaksynt for at vedkommende skulle lære blindeteknikker! De var helt rabiate.

Dette forsøker svaksynt-forbundene å ivareta, siden Blindeforbundet nekter å ta hensyn, og de svaksynte meldte seg ut av Blindeforbundet i massevis.

De er så uvenner at Blideforbundets representanter nekter å møte når et av sbvaksyntforbundene kommer med sine. En maktkamp om interesser. Inntil nå har det vært slik at Blindeforbundet bestemte hva svaksyntforbundene skulle få i støtte, med det resultat at svaksynte ikke fikk noe. Ren sabotasje, både fra myndigheter og Blindeforbundet. De forsto ikke at svaksynte ikke er blinde. Dette har endret seg, og svaksynforbundene får nå egen støtte gjennom helseforetakene og via reorganisering og endring i flg oppsatte krav fra myndigheter.

Et lite, men lett forståeleig eksempel er selvangivelsen, de svaksynte prøver å få større skrift, og støttes av omtrent alle over 60 år, men Blindeforbundet sier det er bullshit, for de kan ikke se noe som helst av den likevel, uansett hvor stor skriften er, de vil visst heller ha sekretærer for alle blinde :-) og vil ha fokuset vekk fra skriftstørrelsen. Skriftstørrelser og lesbarhet angår dem ikke i det hele tatt, mens en svaksynt er avhengig av det for å se. Utenforstående mener de svaksynte kan bruke blindeteknikker i stedet.

Det mest iøynefallende er at kravene som stilles av svaksynte kommer alle til gode, alt blir mer synlig for alle. De som ser forstår ikke før de ikke ser mer, og da er de for gamle til å bli hørt.

[Gjest togli]

forresten jeg hører litt dårlig på venstre øre, og har problemer med å høre folk med grov stemme og bergensdialekt, spesielt i telefonen. Kan det gi meg innpass til døvemiljøet på noen måte ?

;-)

Hadde du spurt meg for 10 år siden ville jeg sagt at du kanskje ville fått problemer med å få innpass i døvemiljøet..

Nå tror jeg ikke det er noe problem lengre - iallefall ikke i "min" døveforening!

Døve ble undertrykt i så mange år av "hørende" som visste best. Når døve kom på barrikadene og begynte å protestere svingte pendelen såpass voldsomt at "alt hørende" var noe dritt (satt litt på spissen). Nå ser det ut som pendelen har landet på midten og man aksepterer at alle er forskjellige og det er større åpenhet for å inkludere også de som ikke er "proffe" tegnspråkbrukere i døvemiljøene.

[Gjest togli]

Er du blind, så er du blind, og ser du, så er du ikke blind.

Der ligger det mye debatt, og Blindeforbundet ble delt i to på grunn av den debatten.

Problemet ligger enkelt sagt i at alle svaksynte vil gjerne bruke sin evt bittelille synsrest så langt det går, og vil ha tilpasninger i samfunnet (f eks større skrift) så de kan se selv, mens Blindeforbundet vil tvinge alle til å lære blindeteknikker. Dermed får svaksynte feilbehandling i Blindeforbundet. Det førte til splittelse og danning av fraksjoner. Blindeforbundet har aldri forstått at sysnresten for en svaksynt er hellig og er forbundet med stor frustrasjon pga lite gjennomtenkte løsninger. De er hverken blinde eller seende og er spredt på et vidt spekter av varianter med egne behov.

F eks så var det vanlig å binde et bind for øyenene til en svaksynt for at vedkommende skulle lære blindeteknikker! De var helt rabiate.

Dette forsøker svaksynt-forbundene å ivareta, siden Blindeforbundet nekter å ta hensyn, og de svaksynte meldte seg ut av Blindeforbundet i massevis.

De er så uvenner at Blideforbundets representanter nekter å møte når et av sbvaksyntforbundene kommer med sine. En maktkamp om interesser. Inntil nå har det vært slik at Blindeforbundet bestemte hva svaksyntforbundene skulle få i støtte, med det resultat at svaksynte ikke fikk noe. Ren sabotasje, både fra myndigheter og Blindeforbundet. De forsto ikke at svaksynte ikke er blinde. Dette har endret seg, og svaksynforbundene får nå egen støtte gjennom helseforetakene og via reorganisering og endring i flg oppsatte krav fra myndigheter.

Et lite, men lett forståeleig eksempel er selvangivelsen, de svaksynte prøver å få større skrift, og støttes av omtrent alle over 60 år, men Blindeforbundet sier det er bullshit, for de kan ikke se noe som helst av den likevel, uansett hvor stor skriften er, de vil visst heller ha sekretærer for alle blinde :-) og vil ha fokuset vekk fra skriftstørrelsen. Skriftstørrelser og lesbarhet angår dem ikke i det hele tatt, mens en svaksynt er avhengig av det for å se. Utenforstående mener de svaksynte kan bruke blindeteknikker i stedet.

Det mest iøynefallende er at kravene som stilles av svaksynte kommer alle til gode, alt blir mer synlig for alle. De som ser forstår ikke før de ikke ser mer, og da er de for gamle til å bli hørt.

Spennende lesning :-)

Da er ikke blinde så helt ulike oss døve likevel, bortsett fra at vi døve nok har kommet et skritt videre. Det du beskriver minner mer om tilstandene for oss døve 10-15 år tilbake i tid...

[Gjest Timari]

;-)

Hadde du spurt meg for 10 år siden ville jeg sagt at du kanskje ville fått problemer med å få innpass i døvemiljøet..

Nå tror jeg ikke det er noe problem lengre - iallefall ikke i "min" døveforening!

Døve ble undertrykt i så mange år av "hørende" som visste best. Når døve kom på barrikadene og begynte å protestere svingte pendelen såpass voldsomt at "alt hørende" var noe dritt (satt litt på spissen). Nå ser det ut som pendelen har landet på midten og man aksepterer at alle er forskjellige og det er større åpenhet for å inkludere også de som ikke er "proffe" tegnspråkbrukere i døvemiljøene.

men om jeg hadde flyttet til vestlandet så hadde jeg kanskje fått større problemer enn jeg har i dag, og kunne kanskej blitt regnet som hørselshemmet:)

[keinstein]

;-)

Hadde du spurt meg for 10 år siden ville jeg sagt at du kanskje ville fått problemer med å få innpass i døvemiljøet..

Nå tror jeg ikke det er noe problem lengre - iallefall ikke i "min" døveforening!

Døve ble undertrykt i så mange år av "hørende" som visste best. Når døve kom på barrikadene og begynte å protestere svingte pendelen såpass voldsomt at "alt hørende" var noe dritt (satt litt på spissen). Nå ser det ut som pendelen har landet på midten og man aksepterer at alle er forskjellige og det er større åpenhet for å inkludere også de som ikke er "proffe" tegnspråkbrukere i døvemiljøene.

Synd at det skal finnes noe som heter "døvemiljøet", men like barn leker best.

Det er noe som heter svaksyntmiljø også, men ikke i samme grad, eller?

[keinstein]

Spennende lesning :-)

Da er ikke blinde så helt ulike oss døve likevel, bortsett fra at vi døve nok har kommet et skritt videre. Det du beskriver minner mer om tilstandene for oss døve 10-15 år tilbake i tid...

Folk med skavanker har blitt dårlig behandlet, og det var ille for 10-15 år siden for alle.

[Gjest Timari]

Synd at det skal finnes noe som heter "døvemiljøet", men like barn leker best.

Det er noe som heter svaksyntmiljø også, men ikke i samme grad, eller?

nei, det blir ikke helt det samme.

døve knyttes sammen pga felles språk. det blir på en måte limet i kulturen deres

synshemmede og blinde har på mange måter gått motsatt vei og har ikke ønsket egne skoler opplegg for dem.

Men jeg har et inntrykk at det også finnes et blindemiljø, men det er ikke sterkt som døvemiljøet

[keinstein]

nei, det blir ikke helt det samme.

døve knyttes sammen pga felles språk. det blir på en måte limet i kulturen deres

synshemmede og blinde har på mange måter gått motsatt vei og har ikke ønsket egne skoler opplegg for dem.

Men jeg har et inntrykk at det også finnes et blindemiljø, men det er ikke sterkt som døvemiljøet

Noe skyldes vel også f eks læring av ulike teknikker, som skjer på bestemte læreanstalter. Der blir de samlet og blir naturlig venner for livet.

Jeg syns alle kunne lære noe tegnspråk. Det er ganske nyttig i blant og utvikler hjernen og hånd/øye kooordinering som alle andre aktiviteter. Synd at det ikke er en mer felles internasjonal standard?

[Gjest togli]

Synd at det skal finnes noe som heter "døvemiljøet", men like barn leker best.

Det er noe som heter svaksyntmiljø også, men ikke i samme grad, eller?

Ang. svaksynte har jeg ikke peiling!

Å si "døvemiljøet" er ikke noe verre enn å snakke om "Samiske miljøer". Vi døve bruker begrepene "døvemiljøet" og "hørende miljøer" for å kunne forklare ting. Jeg kan f.eks. si at jeg har en fot i det hørende miljøet og en fot i døvemiljøet. Det betyr at jeg føler meg hjemme i begge miljøer og fungerer greit begge steder.

Vi døve har jo et annet morsmål enn norsk, så det er klart de fleste av oss ikke kan fungere optimalt sammen med flere hørende samtidig. Dessuten vil mange mene at vi har en litt annen kultur enn hørende nordmenn. Dette er forøvrig et diskusjonstema blant døve og har vært det i endel år. En forskjell på døve og hørende er at døve ofte er mye mer "rett på sak" enn hørende (finnes selvsagt mange unntak fra regelen også ;-)).

Heldigvis er det ikke slik idag at døve flest er en isolert gruppe uten kontakt med det hørende storsamfunnet. Mye av grunnen til dette er aksepten av tegnspråk som døves språk. Flere og flere hørende lærer språket vårt og det gjør også at vi lettere inkluderes i den "hørende verden". For min egen del vil jeg si at jeg trives godt i hørende miljøer, men jeg er helt avhengig av å ha døvemiljøet rundt meg. Det er kun sammen med andre døve jeg kan kommunisere helt uanstrengt!

[Gjest togli]

Noe skyldes vel også f eks læring av ulike teknikker, som skjer på bestemte læreanstalter. Der blir de samlet og blir naturlig venner for livet.

Jeg syns alle kunne lære noe tegnspråk. Det er ganske nyttig i blant og utvikler hjernen og hånd/øye kooordinering som alle andre aktiviteter. Synd at det ikke er en mer felles internasjonal standard?

Det er også synd at norsk talespråk ikke er internasjonalt! Tenk så deilig det hadde vært da ;-)

Norsk tegnspråk er et like rikt og nyansert språk som norsk tale/skriftspråk. Norsk tegnspråk har også oppstått på samme måte som norsk tale/skrift har gjort det. Det sier seg selv at man ikke kan gå inn å ødelegge de ulike landenes tegnspråk for å få et internasjonalt tegnspråk.

Vi døve bruker allikevel noen internasjonale tegn når vi møtes over landegrensene. Døvemiljøet er ikke så altfor stort, derfor kan man klare å lage internasjonale varianter. Dessuten har tegnspråk den fordelen at det er mulig å ha en logisk sammenheng mellom tegn og innhold. Grammatikken i de ulike tegnspråkene i verden har også mye til felles.

[Gjest togli]

men om jeg hadde flyttet til vestlandet så hadde jeg kanskje fått større problemer enn jeg har i dag, og kunne kanskej blitt regnet som hørselshemmet:)

Godt mulig det, ja ;-)

[keinstein]

Ang. svaksynte har jeg ikke peiling!

Å si "døvemiljøet" er ikke noe verre enn å snakke om "Samiske miljøer". Vi døve bruker begrepene "døvemiljøet" og "hørende miljøer" for å kunne forklare ting. Jeg kan f.eks. si at jeg har en fot i det hørende miljøet og en fot i døvemiljøet. Det betyr at jeg føler meg hjemme i begge miljøer og fungerer greit begge steder.

Vi døve har jo et annet morsmål enn norsk, så det er klart de fleste av oss ikke kan fungere optimalt sammen med flere hørende samtidig. Dessuten vil mange mene at vi har en litt annen kultur enn hørende nordmenn. Dette er forøvrig et diskusjonstema blant døve og har vært det i endel år. En forskjell på døve og hørende er at døve ofte er mye mer "rett på sak" enn hørende (finnes selvsagt mange unntak fra regelen også ;-)).

Heldigvis er det ikke slik idag at døve flest er en isolert gruppe uten kontakt med det hørende storsamfunnet. Mye av grunnen til dette er aksepten av tegnspråk som døves språk. Flere og flere hørende lærer språket vårt og det gjør også at vi lettere inkluderes i den "hørende verden". For min egen del vil jeg si at jeg trives godt i hørende miljøer, men jeg er helt avhengig av å ha døvemiljøet rundt meg. Det er kun sammen med andre døve jeg kan kommunisere helt uanstrengt!

Absolutt interessant.

Helseregionene er mest opptatt av likemannsordningene for tida, og opplæring av folk til å sitte i ulike utvalg. Det er problem å få dratt folk ut av sofaene, og det sitter så mye kompetanse rundt i landet som ikke tør så mye. Veldig mange kunne ha godt av å komme seg ut for å gjøre noe med dypere mening. I stedet fpr å lære dem å flette kurver:-) så kan de lære organisasjon, helse/pleie og sosial.

Folk blir varig skadet, og på sykehusene blir/ble de for ofte "kastet ut" uten noen form for bindeledd mellom sykehuset og den verden de skal leve i til daglig.

Sykehusene er ikke gode nok og har ikke tid og folk til å støtte. En likemann, dvs en med erfaring fra samme skavank er ubetalelig som partisk støtte. de vet ofte bedre hvordan man ikke skal snuble i "brettene på teppet", og de er ofte klarere i hodet når det gjeder løsninger og tilnærming.

Leger og sykepleiere kjenner dem og vil ikke så lett glemme omsorgen når likemannen kommer med "sjekklista" og vet hvor de prøver å lure seg unna.

Til og med sykehus er ikke tilrettelagt, hjelpemidler og rettigheter kommer ikke automatisk på plass hjemme og ute uten at noen passer litt på rundt en som er uerfaren med skavanken og rettighetene de nettopp har fått, og ikke har hørt et pip om enda.

[keinstein]

Det er også synd at norsk talespråk ikke er internasjonalt! Tenk så deilig det hadde vært da ;-)

Norsk tegnspråk er et like rikt og nyansert språk som norsk tale/skriftspråk. Norsk tegnspråk har også oppstått på samme måte som norsk tale/skrift har gjort det. Det sier seg selv at man ikke kan gå inn å ødelegge de ulike landenes tegnspråk for å få et internasjonalt tegnspråk.

Vi døve bruker allikevel noen internasjonale tegn når vi møtes over landegrensene. Døvemiljøet er ikke så altfor stort, derfor kan man klare å lage internasjonale varianter. Dessuten har tegnspråk den fordelen at det er mulig å ha en logisk sammenheng mellom tegn og innhold. Grammatikken i de ulike tegnspråkene i verden har også mye til felles.

En venninne er døv, men hun leser på munnen og er blitt helt rå på det. Hun bruker ikke tegnspråk.

Når det er "døveaften" med en skokk døve kvinnfolk, pleier jeg og gubben hennes å stikke av på puben, feige som vi er. Kvinneglam er ille nok, men...

:-)

[citygirl]

Spennende lesning :-)

Da er ikke blinde så helt ulike oss døve likevel, bortsett fra at vi døve nok har kommet et skritt videre. Det du beskriver minner mer om tilstandene for oss døve 10-15 år tilbake i tid...

Jeg savner den serien som gikk på tv med en hørende gutt og en døv jente. Gikk på tegnspråkkurs og var kjempeivrig på den tida. Finnes slike kurs fortsatt?

Har glemt mesteparten...

Det er ikke mye fokus på dette i media nå?

En kollega går på kurs fordi de har et barn med noe hørselsproblematikk, men hadde ikke inntrykk at det var "for alle"?

Nynorskfolket kjemper jo for å kunne kommunisere med sitt språk, burde ikke det gjelde alle?

Bare tenker høyt, her.

[Gjest togli]

Absolutt interessant.

Helseregionene er mest opptatt av likemannsordningene for tida, og opplæring av folk til å sitte i ulike utvalg. Det er problem å få dratt folk ut av sofaene, og det sitter så mye kompetanse rundt i landet som ikke tør så mye. Veldig mange kunne ha godt av å komme seg ut for å gjøre noe med dypere mening. I stedet fpr å lære dem å flette kurver:-) så kan de lære organisasjon, helse/pleie og sosial.

Folk blir varig skadet, og på sykehusene blir/ble de for ofte "kastet ut" uten noen form for bindeledd mellom sykehuset og den verden de skal leve i til daglig.

Sykehusene er ikke gode nok og har ikke tid og folk til å støtte. En likemann, dvs en med erfaring fra samme skavank er ubetalelig som partisk støtte. de vet ofte bedre hvordan man ikke skal snuble i "brettene på teppet", og de er ofte klarere i hodet når det gjeder løsninger og tilnærming.

Leger og sykepleiere kjenner dem og vil ikke så lett glemme omsorgen når likemannen kommer med "sjekklista" og vet hvor de prøver å lure seg unna.

Til og med sykehus er ikke tilrettelagt, hjelpemidler og rettigheter kommer ikke automatisk på plass hjemme og ute uten at noen passer litt på rundt en som er uerfaren med skavanken og rettighetene de nettopp har fått, og ikke har hørt et pip om enda.

Dette kjenner jeg godt til, ja! Vi har en del likemannsarbeid tilknyttet døvemiljøet (;-)).

Opprinnelig var det ofte vanskelig for døve å bli "hørt".

De senere årene har flere og flere døve fått høyere utdannelse (faktisk, sett prosentvis, flere døve enn hørende med høyskole/universitetsutdanning her i Norge) og vi blir ikke lenger sett på som "mindre intelligente".

Etterhvert har det heldigvis blitt mer og mer vanlig å se på døve som en gruppe som virkelig har kompetanse på døvhet!

[Gjest togli]

En venninne er døv, men hun leser på munnen og er blitt helt rå på det. Hun bruker ikke tegnspråk.

Når det er "døveaften" med en skokk døve kvinnfolk, pleier jeg og gubben hennes å stikke av på puben, feige som vi er. Kvinneglam er ille nok, men...

:-)

Hehe, kan risikere å få en på tygga!

Tipper du føler deg rimelig funksjonshemma sammen med gjengen av døve ;-)

[Gjest togli]

Jeg savner den serien som gikk på tv med en hørende gutt og en døv jente. Gikk på tegnspråkkurs og var kjempeivrig på den tida. Finnes slike kurs fortsatt?

Har glemt mesteparten...

Det er ikke mye fokus på dette i media nå?

En kollega går på kurs fordi de har et barn med noe hørselsproblematikk, men hadde ikke inntrykk at det var "for alle"?

Nynorskfolket kjemper jo for å kunne kommunisere med sitt språk, burde ikke det gjelde alle?

Bare tenker høyt, her.

Jeg lurer på om det er en svensk serie du tenker på? Gutten het Daniel tror jeg.

Det kjempes for å få norsk tegnspråk anerkjent som offisielt språk i Norge, så det skjer iallefall saker og ting. Mulig vi blir for lite profilert i media :-/

Man kan gå vanlige tegnspråkkurs nå også. Vanligvis er det ikke noe problem å få fylt opp kursene, så det er mulig man ikke offentliggjør slike kurs ofte nok? Det beste er å ringe nærmeste døveforening (evt. Norges Døveforbund) for å melde interesse for ts-kurs. Da vil man ofte kunne bli satt opp på neste kurs.

De foreldrene du snakker om har sikkert gått på kurs innenfor "foreldrepakken". Dvs. kurs som alle foreldre med døve barn har krav på. Disse kursene er litt annerledes opplagt enn de vanlige ts-kursene.

[keinstein]

Hehe, kan risikere å få en på tygga!

Tipper du føler deg rimelig funksjonshemma sammen med gjengen av døve ;-)

De er der for å prate jenteprat, og hører ikke på oss. Best å ikke forstyrre dem akkruat da. De tror at jeg er gal, men det er greit. Så sa kommer vi tilbake når gjengen er gått og får full referat fra all kvinnelig kommunikasjon. Da åpner vi noen flasker og hygger oss til langt på natt.

[citygirl]

Jeg lurer på om det er en svensk serie du tenker på? Gutten het Daniel tror jeg.

Det kjempes for å få norsk tegnspråk anerkjent som offisielt språk i Norge, så det skjer iallefall saker og ting. Mulig vi blir for lite profilert i media :-/

Man kan gå vanlige tegnspråkkurs nå også. Vanligvis er det ikke noe problem å få fylt opp kursene, så det er mulig man ikke offentliggjør slike kurs ofte nok? Det beste er å ringe nærmeste døveforening (evt. Norges Døveforbund) for å melde interesse for ts-kurs. Da vil man ofte kunne bli satt opp på neste kurs.

De foreldrene du snakker om har sikkert gått på kurs innenfor "foreldrepakken". Dvs. kurs som alle foreldre med døve barn har krav på. Disse kursene er litt annerledes opplagt enn de vanlige ts-kursene.

Takk for informasjon, jeg skal jammen tenke på dette. Venninna mi og jeg var jo skikkelig ivrige en gang. (Var nok litt småforelska i han gutten, hehe. LEEEEENGE siden, dette.)

Jeg har av og til kontakt med døve / tunghørte både med og uten ts, og vil jo så gjerne kommunisere hvertfall enkle ting. Man mister jo noe "hemninger" når man lærer seg litt ts, synes jeg at jeg kan huske, man blir liksom tryggere på kroppsspråk.

Kunne jo vært nyttig når jeg kommuniserer med utlendinger som ikke snakker norsk også:-)

[Gjest togli]

Takk for informasjon, jeg skal jammen tenke på dette. Venninna mi og jeg var jo skikkelig ivrige en gang. (Var nok litt småforelska i han gutten, hehe. LEEEEENGE siden, dette.)

Jeg har av og til kontakt med døve / tunghørte både med og uten ts, og vil jo så gjerne kommunisere hvertfall enkle ting. Man mister jo noe "hemninger" når man lærer seg litt ts, synes jeg at jeg kan huske, man blir liksom tryggere på kroppsspråk.

Kunne jo vært nyttig når jeg kommuniserer med utlendinger som ikke snakker norsk også:-)

Jeg har iallefall aldri hørt om noen som har angra på at de lærte litt ts :-)

Det er riktig at man får trent opp evnen til å bruke kroppsspråk/mimikk når man lærer ts. Jeg skulle virkelig ønske ts var obligatorisk valgfag i skolen!

Kjekt å høre at du kanskje vil friske opp språket litt :-)