Hvorfor så vanskelig?

[Gjest forvirret i dag]

Har i tre måneder hatt et "forhold" til en gutt. Vi har ikke truffet hverandre hele tiden, men et par ganger i uken. Vi har ikke bare hatt et seksuelt forhold, men også gjort mye annet. Problemet for meg har vært å vite hvor jeg har ham. Vi har ikke snakket følelser i det hele tatt.

Rett før dette hadde jeg et kortvarig elskerforhold til en annen. Vi var enige om at det ikke var noe mer (trodde jeg).

Så til problemet mitt: Forrige dagen hadde jeg på nytt sex med han første. Det bare skjedde og var nydelig. Følselsene er nå i høyspenn, for er det noe jeg egentlgi misliker så er det utroskap. Men nå sitter jeg der selv eller gjør jeg? Er så totalt forvirret. Må legge til at begge disse to er gode venner av meg også, men de kjenner ikke hverandre.

Andre som ser oss sammen sier at det er lett å se at de begge har følelser for meg. Men jeg kan ikke se at det er noe spesielt.

Uff langt og rotete men jeg håper noen her tar seg tid til å svare en forvirret sjel. Jeg liker begge to veldig mye, men vet ikke om jeg er forelsket. Da hadde jeg vel ikke latt dette siste sprellet skje eller hva?

[Gjest DenOpprinneligeaf]

Du er nå i ferd med, av tanketomhet eller eogisme, å såre en mann som bryr seg om deg.

Du må bestemme deg for hav du skal gjøre. Enten avslutte forholdet til en av mennene, eller fortelle dem begge hvordan situasjonen er og la det være opp til dem å avgjøre hva de vil.

[Gjest forvirret i dag]

Du er nå i ferd med, av tanketomhet eller eogisme, å såre en mann som bryr seg om deg.

Du må bestemme deg for hav du skal gjøre. Enten avslutte forholdet til en av mennene, eller fortelle dem begge hvordan situasjonen er og la det være opp til dem å avgjøre hva de vil.

Jeg er jo klar over at jeg kommer til å såre dem, desverre uansett hva jeg gjør ser det ut til. Den ene er fullt klar over at jeg egentlig har et forhold til en annen. Og han vet hvilket følelsesmessig kaos jeg befinner meg i... men han sier han vil dette uansett. Uff, livet skal visst ikke være lett.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Dette er noe du helt og holdent må finne ut av selv, men her er noen råd, eller snarere spørsmål.

Er du ferdig med den første eller ikke? Hvis ikke, hvorfor ikke? Hvorfor lar du deg knytte til han før du gir deg i kast med den neste?

Er du en av de som må få bekreftelse på deg selv ved å ha et forhold, en kjæreste, en elsker gående hele tiden o.l ?

Det virker som du langt fra er ferdig med den første, så nå må du bestemme deg. Du kan ikke få både i pose og sekk. Det hører med til livet å ta beslutninger, avgjørelser, si ja til noe og nei til noe annet. Det er det som er voksent.

Så spør deg selv, hva vil du med disse to guttene? Hvem av dem, eller kanskje ingen av dem, er det du vil satse på i denne omgangen. Begge kan du ikke få.

[Gjest DenOpprinneligeaf]

Jeg er jo klar over at jeg kommer til å såre dem, desverre uansett hva jeg gjør ser det ut til. Den ene er fullt klar over at jeg egentlig har et forhold til en annen. Og han vet hvilket følelsesmessig kaos jeg befinner meg i... men han sier han vil dette uansett. Uff, livet skal visst ikke være lett.

Ingen kan si nøyaltig hva du skal gjøre i denne situasjonen. Tenk på hva slags menneske du vil være. Gjøre det riktige er ikke alltid det letteste.

Lykke til