Dere som er helsearbeidere, kan man venne seg til rare lukter?

[Gjest tenker litt på yrket]

jeg er glad i mennesker og kunne gjerne tenke meg en jobb som sykepleier. Det jeg lurer på er om man blir vant til ting som i begynnelsen er ekkelt?

Jeg blir kjempekvalm bare jeg skal ta opp avfallene etter hunden min, og blir kvalm av gå i søppelsjakta

men jeg er ikke redd for blod, og kan gjerne tørke sikkel og oppkast.

Kan jeg venne meg til spesielle lukter, eller bør man i utgangspunktet ha sterk mage for å kunne jobbe i et slikt yrke som også omfatter stell.

hva er deres erfaringer?

PS: håper dere ikke syntes innlegget var for ekkelt. Jeg lurer veldig på dette

[skorpion1975]

Er ikke så farlige lukter. Bare søk du. Du skal uansett ikke være i stygge lukter hele tiden. Det er så mye annet.

[Gjest tenker litt på yrket]

Er ikke så farlige lukter. Bare søk du. Du skal uansett ikke være i stygge lukter hele tiden. Det er så mye annet.

hei

Hvis man ikke klarer å forholde seg til vonde lukter, kan man jobbe på steder etter utdanning hvor man kan unngå dette i størst mulig grad?

eller hvordan er mulighetene for det innen yrket?

[citygirl]

hei

Hvis man ikke klarer å forholde seg til vonde lukter, kan man jobbe på steder etter utdanning hvor man kan unngå dette i størst mulig grad?

eller hvordan er mulighetene for det innen yrket?

Man kan vende seg til vonde lukter - til en viss grad: Ja.

Og man kan jobbe nær sagt hvorsom helst - med friske ungdommer eller syke gamle. Noen steder er man mer utsatt for "lukt" enn andre:-)

[camstr]

hei

Hvis man ikke klarer å forholde seg til vonde lukter, kan man jobbe på steder etter utdanning hvor man kan unngå dette i størst mulig grad?

eller hvordan er mulighetene for det innen yrket?

Du venner deg til både utseende på ting, til lukter lyder, ja til jobben din. Men noen dager tåler man mer, noen dager tåler man mindre, sånn er det bare. Ikke la dette hindre deg i å søke. Eventuelt arbeid for å slippe disse ting er vel poliklinikk og bedrifts- helsetjeneste.

[soleil]

Hvis en skal jobbe med mennesker må man regne med at det kan lukte litt...

Men en kan jo lære seg noen teknikker, både psykisk og fysisk.

En kan lære seg å "lukke nesa" til en viss grad og ved å lære seg å flytte fokuset mentalt så vil en også kunne takle lukter bedre. Dette kan man jo øve på!

Mange jeg treffer gjennom jobben lukter vondt, alt fra svette, gammel tobakk til rødsprit og sterke parfymer. Passer på å konsentrere meg om det de sier og ikke lukta og så lufter jeg på kontoret.. Har også x-it og en parfymeflaske i skuffen om det blir for ille

[Gjest helsearbeider i fremtiden]

Jeg utdanner meg nå og er i praksis med sterkt pleietrengende mennesker. Her er alt fra avføring/urin til slim og snørr.Jeg måtte stålsette meg de første gangene, siden jeg er veldig var for lukter. Har funnet ut at jeg lukker nesen, puster med munnen istedet. Trur det blir en vane etter hvert. Men synes det er litt ekkelt. Tror en må bryte en bariere med seg selv. Merket meg at jeg nå i begynnelsen fikk litt vanskeligheter med å spise lunsjen min, mens de andre som hadde jobber der lenge spiste i vei, og snakket som om alt var helt greit.

Håper jeg blir vant til dette, fordi jeg har mye omsorg å gi.

[Gjest Søstrene sisters]

Søk du. Finner du ut at det ikke funker et sted - så finner du bare et annet felt innen sykepleien. Tror ingen "elsker" vonde lukter, men man vender seg til det. Dessuten finnes triks som mentholatumsalve under nesen og diverse sprayer som maskerer lukt. Og så lufter vi aggressivt av og til:-)

[Gjest søstrene sisters]

Jeg utdanner meg nå og er i praksis med sterkt pleietrengende mennesker. Her er alt fra avføring/urin til slim og snørr.Jeg måtte stålsette meg de første gangene, siden jeg er veldig var for lukter. Har funnet ut at jeg lukker nesen, puster med munnen istedet. Trur det blir en vane etter hvert. Men synes det er litt ekkelt. Tror en må bryte en bariere med seg selv. Merket meg at jeg nå i begynnelsen fikk litt vanskeligheter med å spise lunsjen min, mens de andre som hadde jobber der lenge spiste i vei, og snakket som om alt var helt greit.

Håper jeg blir vant til dette, fordi jeg har mye omsorg å gi.

Snart sitter du nok midt i lukta og koser deg med makrell i tomaten din du også:-)

Reagerer mye mer på sterke parfymelukter og kjemikalier enn "menneskelukter".

Men selv etter mange år i pleia, synes jeg slim er ekkelt. Avføring, urin og blod i alle fasonger er snodig nok helt OK:-)

[Gjest tenker litt på yrket]

Søk du. Finner du ut at det ikke funker et sted - så finner du bare et annet felt innen sykepleien. Tror ingen "elsker" vonde lukter, men man vender seg til det. Dessuten finnes triks som mentholatumsalve under nesen og diverse sprayer som maskerer lukt. Og så lufter vi aggressivt av og til:-)

"Dessuten finnes triks som mentholatumsalve under nesen og diverse sprayer som maskerer lukt. Og så lufter vi aggressivt av og til:-) "

er det vanlig blant helsearbeidere å bruke salve under nesen?

[Gjest søstrene sisters]

"Dessuten finnes triks som mentholatumsalve under nesen og diverse sprayer som maskerer lukt. Og så lufter vi aggressivt av og til:-) "

er det vanlig blant helsearbeidere å bruke salve under nesen?

I helt spesielle tilfeller og når jeg kanskje er litt mer følsom enn andre dager - som f.eks ved melena (blod ut av tarmen som lukter søtt og kvalmt) eller clostridieinfeksjon (gir en svært illeluktende diare)

[Gjest trultemor25]

Jeg er ikke sykepleier men jobber på sykehus. Jeg har ikke så mye med pasientene å gjøre, er bare innom for å ta blodprøver så er jeg avgårde igjen. Og det er mye lukter, svette, parfyme, generell skittenhet, oppkast, folk med utlagt tarm, folk som akkurat har driti i en bekken, folk som har infeksjoner som stinker ogsåvidere. Til å begynne syntes jeg jo alt dette her var ekkelt, og med lukta på toppen så ble det nesten uutholdelig. Men etterhvert ble jeg ikke sjokkert over folks grad av skittenhet, over infeksjoner som var på grensen til koldbrann eller over at det befant seg avføring hist og her. Man godtar på en måte tilstanden og lukten, og får jobben gjort. Noen sykdommer gjør jo også at det lukter noe inn i hampen ille, og av og til har jeg hatt litt problemer med å puste, men det har gått det og. Så vil du inn i sykepleien så søk i vei. Og får du problemer med illeluktendehet så trenger du jo ikke jobbe på de værste stedene da.

Lykke til!!

[Gjest Calóni]

Man venner seg til luktene, ja. Selvsagt synes man aldri luktene blir direkte gode, men som noen sier under her, så venner man seg til å "stenge ute" lukten. Man venner seg også til utseendet på det forskjellige, dermed blir ikke -det- ekkelt lenger, og da er faktisk en del av den vanskelige borte.

Vi spøker ofte med det på jobben, at vi aldri burde invitere noen på lunsj på arbeidsplassen, for samtaleemnene går direkte fra sommer og ferie, til årets renteøkning, til konsistensen på avføring eller lukten av kroppsvæsker. Man blir noenlunde immun i tankegangen og i det visuelle, så da blir alt mye bedre veldig fort. Bit tennene sammen, og bare tenk at dette venner du deg til, og så er du snart en hardbarka helsearbeider du også

Bleieskift på barn blir iallfall bare en drøm, når du har lang erfaring med bleieskift av voksne mennesker

[camstr]

Snart sitter du nok midt i lukta og koser deg med makrell i tomaten din du også:-)

Reagerer mye mer på sterke parfymelukter og kjemikalier enn "menneskelukter".

Men selv etter mange år i pleia, synes jeg slim er ekkelt. Avføring, urin og blod i alle fasonger er snodig nok helt OK:-)

Helt enig ang slim. Har jobbet noen år selv, men slim får meg fortsatt noen ganger til å knele. Like før jeg griner av flauhet...:-)

[Gjest søstrene sisters]

Helt enig ang slim. Har jobbet noen år selv, men slim får meg fortsatt noen ganger til å knele. Like før jeg griner av flauhet...:-)

Har fysisk måtte brekke meg i vasken inne hos pasienter som _hoster opp masse gørr og så drar slim i lange baner ut av munnen_

Gjør det "diskret" med ryggen til... Håper de ikke merker det...

*grøss***

[Gjest trultemor25]

Man venner seg til luktene, ja. Selvsagt synes man aldri luktene blir direkte gode, men som noen sier under her, så venner man seg til å "stenge ute" lukten. Man venner seg også til utseendet på det forskjellige, dermed blir ikke -det- ekkelt lenger, og da er faktisk en del av den vanskelige borte.

Vi spøker ofte med det på jobben, at vi aldri burde invitere noen på lunsj på arbeidsplassen, for samtaleemnene går direkte fra sommer og ferie, til årets renteøkning, til konsistensen på avføring eller lukten av kroppsvæsker. Man blir noenlunde immun i tankegangen og i det visuelle, så da blir alt mye bedre veldig fort. Bit tennene sammen, og bare tenk at dette venner du deg til, og så er du snart en hardbarka helsearbeider du også

Bleieskift på barn blir iallfall bare en drøm, når du har lang erfaring med bleieskift av voksne mennesker

Hehe, dette med at samtale-emner ofte glir over til avføring og kroppsvæsker og spy og sykdom og sånn er jeg godt kjent med da flere i min familie på en eller annen måte jobber i helsevesenet. Stakkars de rundt bordet som IKKE jobber med sånt..

[Gjest Calóni]

Hehe, dette med at samtale-emner ofte glir over til avføring og kroppsvæsker og spy og sykdom og sånn er jeg godt kjent med da flere i min familie på en eller annen måte jobber i helsevesenet. Stakkars de rundt bordet som IKKE jobber med sånt..

Det er nettopp derfor vi aldri har lunsjgjester

[Gjest søstrene sisters]

Hehe, dette med at samtale-emner ofte glir over til avføring og kroppsvæsker og spy og sykdom og sånn er jeg godt kjent med da flere i min familie på en eller annen måte jobber i helsevesenet. Stakkars de rundt bordet som IKKE jobber med sånt..

Så en bra tegneserie om dette en gang. En kar som jobbet på en patologisk avdeling stod og leste ett eller annet mens han spiste brødskiva si. Resten av matpakka lå oppå lakenet på magen til et mors. (død person)

*hoho*

Sånn humor er gjennomgående. Man blir gradvis immunisert og får galgenhumor og synes konsistensen på avføring og store mengder blod er helt normale ting å diskutere mens man spiser.

Det er helt klart verst for de rundt oss som ikke jobber med dette...

[Gjest trultemor25]

Det er nettopp derfor vi aldri har lunsjgjester

hehe

[Gjest trultemor25]

Så en bra tegneserie om dette en gang. En kar som jobbet på en patologisk avdeling stod og leste ett eller annet mens han spiste brødskiva si. Resten av matpakka lå oppå lakenet på magen til et mors. (død person)

*hoho*

Sånn humor er gjennomgående. Man blir gradvis immunisert og får galgenhumor og synes konsistensen på avføring og store mengder blod er helt normale ting å diskutere mens man spiser.

Det er helt klart verst for de rundt oss som ikke jobber med dette...

Ja, og som blir like oppgitte hver gang samtalen tar vendingen mot sykdom og død. Men for oss som jobber med dette har vi jo sett og hørt en masse nytt siden forrige gang vi møttes som trenger å diskuteres og deles.