Familieproblem - faghjelp?

[Gjest forfulgt]

Jeg skulle gjerne hatt svar fra fagperson på understående.

Familien min "forfølger" meg. De (mor, far, søster, bror) mener jeg er alvorlig psykisk syk. Noe som er feil, men det de bedriver er en stor påkjenning. De har et fullstendig fordreiet bilde av virkeligheten og av episoder som har forekommet i familien. Det virker som de har ulike motiver for det de gjør. Faren min "hater" meg. Moren min manipulerer, lyver og spiller (f.eks. en gang slo hun til meg bak lukket dør, når jeg prøvde å komme vekk fra henne, holdt hun meg igjen, og skrek: hjelp, hjelp, hun går løse på meg, hun er helt vill, hjelp. Broren min skulle høre det å komme å "ta meg". Dette er karakteristisk for hvordan hun manipulerer i ulike sammenhenger, og hvordan hun "bruker" min far og min bror i sitt spill) Broren og søsteren min, vel, jeg vet ikke, dels kanskje misunnelse fra barneårene, dels virker det som de er avhengige av mors og fars velvilje, og den får de jo gjennom å støtte dem "mot" meg...

Faren min har banket meg opp og han og mor ringt politi, barnevern m.m. for å få meg fjernet fra barna og tvangsinnlagt. Dette fikk de ikke gjennomført, og enden på visa ble at barnevernet påla meg og min mann å holde dem unna barna fordi de var "farlige". Jeg vet ikke nøyaktig hva de har meldt til politiet for det har de ikke lov å si til meg, men de to gangene jeg har snakket med betjenter som har slått opp på dette, har jeg sett på dem, at dette er helt ekstreme greier. Og de har i og for seg også sagt, at det at faren min har sagt så ekstreme ting, i og for seg også slår tilbake på ham selv (han virker utroverdig). Dette er jo falske beskyldninger og jeg oppfatter det som ganske ekstremt. Å si om sin datter, som er en svært god mor (etter min egen og mange andres, inkludert fagpersoners, oppfatning) til politi, barnevern osv. at hun er uegnet som mor, ikke bryr seg om barna, at det er far som tar seg av dem osv. virker rett og slett hinsides det som er mulig å forstå! De fikk også politiet til å ta meg med til lege for å få meg tvangsinnlagt etter falske påstander om meg. Da legen avviste at det var noen som helst tegn til psykisk sykdom, depressivitet eller noe annet, sier mine foreldre, at "han hadde ikke tilstrekkelig kompetanse". Etterpå ringer de min mann, før jeg kommer hjem, og sier til ham, "at nå er det viktig at vi står sammen, og beskytter barna mot henne". Når han avviser disse påstandene, svarer de senere med å si til meg og andre at han er "dum".

Hvordan kan foreldre og søsken gjøre noe sånt?? Jeg har jo selv barn, og det gjør bare at det virker mer uforståelig.

[Gjest Pan]

Prøv denne:

http://www.helsenytt.no/artikler/foreldres_behov.htm

[Gjest Magna]

Prøv denne:

http://www.helsenytt.no/artikler/foreldres_behov.htm

Det er ille det du her forteller. Og artikkelen som Pan viste til var svært bra. Jeg har også en del kunnskap om dysfunksjonelle familier av egen erfaring og av bøker jeg har lest for selv å forstå. Det er nok mange av oss her på forum som har dårlige erfaringer fra sine familier.

Du er nok i den situasjonen at du må kutte kontakten helt og du bør flytte fysisk langt unna. Dette for å spare deg selv og din egen lille familie for overtrap og innblanding fra din familie. Din familie bruker virkelig sterke virkemidler. Kjemp for deg og ditt.

Dersom du trenger psykologisk faghjelp så ikke nøl med å skaffe deg det for å bearbeide vonde opplevelser.

Masse hilsner fra:

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette hørtes ille ut.

I beste fall er dine foreldre syke, i verste fall ondsinnede.

Jeg er redd faghjelp ikke duger eller er mulig i dette tilfellet.

Noen ganger må en gå til politianmeldelse for å tvinge frem en gransking som kan renvaske en for falske beskyldninger. Jeg er redd dette kan være nødvendig i ditt tilfelle.