Tror vi trenger ekteskapsrådgivning...

[Luska]

Er det noen her som har vært til ekteskapsrådgivning og kan fortelle litt om hvordan det foregår, og om de føler at de hadde utbytte av det?

Føler at ting topper seg for oss nå, jeg er fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Trenger desperat hjelp, noe må skje. Er ekteskapsrådgivning beste alternativ når vi ikke klarer å prate oss gjennom dette selv?

[KaVa]

Det er i alle fall ikke noe nederlag å gå til ekteskapsrådgiver/familievernkontor el. lignende. Det å jobbe med ekteskapet er jo bare positivt!

Av og til kan i alle fall en nøytral tredjepart være til stor hjelp i å "rydde" i viktig og uviktige ting som påvirker forholdet.

[Gjest ggggggak]

Kommer kanskje litt ann på hva problemene deres er. For noen hjelper det vel, ikke for andre..

Greier dere ikke snakke om ting selv uten å krangle, er det problemet så kan det kanskje hjelpe så begge slipper til med sine meninger.

[Gjest en frustrert frue (ikke så veldig frustrert lengre)]

Hei.

Vi tok kontakt med familievernkontoret i vår komune og har begynt til rådgivning.

Vi hadde første timen for 14 dager siden og den siste nå på onsdag. Saksbehandleren ville først at vi skulle fortelle litt om oss selv og hvorfor vi er kommet i den situasjonen vi er kommet.

På onsdag skulle vi spille et terapautisk spill (gåsespillet) hvor vi definerer 12 viktige punkter igjennom vårt samliv som er viktige for oss. Vi skulle diskutere oss frem og bli enige om hvilke punkter som var viktige!

Vår terapaut er rolig, og forklarer godt hva vi skal gjøre, og leser oss ganske godt. Bekrefter ofte det vi sier med sine egne ord, hvis noen av oss står fast i forklaringen.

Syns det går veldig bra så langt.

Nå skal det sies at vi har et godt forhold og vi er glade i hverandre, men vi har noen problemer som vi må få ryddet opp i. Vi vil begge få forholdet til å fungere derfor tok vi kontakt med familivernkontoret for å redde oss som kjærester.

Lykke til :-)

Hilsen

[Luska]

Kommer kanskje litt ann på hva problemene deres er. For noen hjelper det vel, ikke for andre..

Greier dere ikke snakke om ting selv uten å krangle, er det problemet så kan det kanskje hjelpe så begge slipper til med sine meninger.

Ja, det er vel manglende evne til god kommunikasjon som er nøkkelproblemet vårt. Det, og for lite tid sammen.

Takk for svar! )

[Luska]

Hei.

Vi tok kontakt med familievernkontoret i vår komune og har begynt til rådgivning.

Vi hadde første timen for 14 dager siden og den siste nå på onsdag. Saksbehandleren ville først at vi skulle fortelle litt om oss selv og hvorfor vi er kommet i den situasjonen vi er kommet.

På onsdag skulle vi spille et terapautisk spill (gåsespillet) hvor vi definerer 12 viktige punkter igjennom vårt samliv som er viktige for oss. Vi skulle diskutere oss frem og bli enige om hvilke punkter som var viktige!

Vår terapaut er rolig, og forklarer godt hva vi skal gjøre, og leser oss ganske godt. Bekrefter ofte det vi sier med sine egne ord, hvis noen av oss står fast i forklaringen.

Syns det går veldig bra så langt.

Nå skal det sies at vi har et godt forhold og vi er glade i hverandre, men vi har noen problemer som vi må få ryddet opp i. Vi vil begge få forholdet til å fungere derfor tok vi kontakt med familivernkontoret for å redde oss som kjærester.

Lykke til :-)

Hilsen

Tusen takk for utfyllende svar!

Kan man kontakte familievernkontoret på eget initiativ, eller må man henvises fra lege?

Fint å høre at dere har positive resultater fra dette, kanskje det er håp for oss også...

[Luska]

Det er i alle fall ikke noe nederlag å gå til ekteskapsrådgiver/familievernkontor el. lignende. Det å jobbe med ekteskapet er jo bare positivt!

Av og til kan i alle fall en nøytral tredjepart være til stor hjelp i å "rydde" i viktig og uviktige ting som påvirker forholdet.

Ja, jeg ser for meg at det vil være bra å få en tredjeparts mening. Venner eller familie har jeg ikke lyst til å prate med om dette.

Tusen takk for svar!

[Gjest Lisan12]

Tusen takk for utfyllende svar!

Kan man kontakte familievernkontoret på eget initiativ, eller må man henvises fra lege?

Fint å høre at dere har positive resultater fra dette, kanskje det er håp for oss også...

Man kan ta kontakt selv på eget initiativ.

[Gjest ggggggak]

Ja, det er vel manglende evne til god kommunikasjon som er nøkkelproblemet vårt. Det, og for lite tid sammen.

Takk for svar! )

For lite tid fordi dere ikke har tid rett og slett, eller fordi dere prioriterer det vekk?

[Gjest en frustrert frue (ikke så veldig frustrert lengre)]

Tusen takk for utfyllende svar!

Kan man kontakte familievernkontoret på eget initiativ, eller må man henvises fra lege?

Fint å høre at dere har positive resultater fra dette, kanskje det er håp for oss også...

Dere kan ta kontakt på eget initiativ.

søk deg frem, enten i googl eller i komunen du bor.

Lykke til :-)

[Luska]

For lite tid fordi dere ikke har tid rett og slett, eller fordi dere prioriterer det vekk?

En mellomting kanskje. Han jobber mye, er lite hjemme. Når han først er hjemme, "bor" han i garasjen hvor han har utallige prosjekt på gang. Kun inne og koker med seg kaffe.

Jeg på min side passer på å trimme og være sosial de få gangene han er hjemme og kan ta seg av barnet vårt. Når han er så mye borte er jeg vanligvis stuck med ungen hver kveld...

Så ja, vi kunne nok prioritert anderledes. Passet på å være mer sammen når vi først har sjansen. Kanskje det er det en ekteskapsrådgiver kan få mannen min til å forstå...

[Gjest en frustrert frue (ikke så veldig frustrert lengre)]

Ja, jeg ser for meg at det vil være bra å få en tredjeparts mening. Venner eller familie har jeg ikke lyst til å prate med om dette.

Tusen takk for svar!

Det samme som meg. Ville ikke blande inn øvrig familie, så vi kontaktet familievernkontoret i stedenfor.

Vi har også stort sett kommunikasjons problemer og litt kjøligere følelser pga dette fra den ene part.

Etter at dette kom opp i dagen har vi pratet mye bedre sammen og ikke minst begynt å le sammen igjen.

Det er utrolig godt!!!

Vi har gjort noen andre tak også, før vi begynte på familievernkontoret! Vi meldte oss på salsakurs, og 1 søndag i mnd er bare familien sin. Da skal vi ha en uteaktivitet og bare være sammen.

Igjen lykke til, det skal nok gå bra skal du se!!!

[Gjest polstret]

En mellomting kanskje. Han jobber mye, er lite hjemme. Når han først er hjemme, "bor" han i garasjen hvor han har utallige prosjekt på gang. Kun inne og koker med seg kaffe.

Jeg på min side passer på å trimme og være sosial de få gangene han er hjemme og kan ta seg av barnet vårt. Når han er så mye borte er jeg vanligvis stuck med ungen hver kveld...

Så ja, vi kunne nok prioritert anderledes. Passet på å være mer sammen når vi først har sjansen. Kanskje det er det en ekteskapsrådgiver kan få mannen min til å forstå...

Du må ikke innta den holdningen at det KUN er HAN som må endre seg. Da går han i vranglås.

[Gjest ggggggak]

En mellomting kanskje. Han jobber mye, er lite hjemme. Når han først er hjemme, "bor" han i garasjen hvor han har utallige prosjekt på gang. Kun inne og koker med seg kaffe.

Jeg på min side passer på å trimme og være sosial de få gangene han er hjemme og kan ta seg av barnet vårt. Når han er så mye borte er jeg vanligvis stuck med ungen hver kveld...

Så ja, vi kunne nok prioritert anderledes. Passet på å være mer sammen når vi først har sjansen. Kanskje det er det en ekteskapsrådgiver kan få mannen min til å forstå...

Tydeligvis ikke bare han som må forstå det. Han har kanskje funnet ut at når han førstes er hjemme så er du ikke med ham likevel, men stikker avgårde for å gjøre "dine" ting. Du må da også prioritere ham når han førstes er der. jobben og tiden den tar er det vel ikke noe å få gjort noe med, men hobbyen må han jo kunne redusere på. Du kan vel også trene osv når han er borte, hjemme etter at barna har lagt seg eller med annen barnepike?

Først og fremst må begge virkelig ØNSKE mer tid sammen da, og ønske å få ting bedre.

[Luska]

Du må ikke innta den holdningen at det KUN er HAN som må endre seg. Da går han i vranglås.

Nei, det har du rett i, og jeg har ikke den holdningen. Faktisk så jeg det i det jeg postet innlegget, at jeg ikke burde ha skrevet kun "han". )

Jeg vet at vi begge har ting vi må jobbe med i forholdet vårt.

[Lillemus]

En mellomting kanskje. Han jobber mye, er lite hjemme. Når han først er hjemme, "bor" han i garasjen hvor han har utallige prosjekt på gang. Kun inne og koker med seg kaffe.

Jeg på min side passer på å trimme og være sosial de få gangene han er hjemme og kan ta seg av barnet vårt. Når han er så mye borte er jeg vanligvis stuck med ungen hver kveld...

Så ja, vi kunne nok prioritert anderledes. Passet på å være mer sammen når vi først har sjansen. Kanskje det er det en ekteskapsrådgiver kan få mannen min til å forstå...

Hva med å finne en barnevakt som kan passe barnet på kveldstid når mannen er borte slik at du kan trene og/eller være sosial jevnlig da og heller bruke tiden når han er hjemme til å være sammen?

Det kan da ikke være umulig å finne en skoleelev, student eller andre som f.eks. kan bruke tiden til å lese og samtidig tjene noen kroner?

[Luska]

Tydeligvis ikke bare han som må forstå det. Han har kanskje funnet ut at når han førstes er hjemme så er du ikke med ham likevel, men stikker avgårde for å gjøre "dine" ting. Du må da også prioritere ham når han førstes er der. jobben og tiden den tar er det vel ikke noe å få gjort noe med, men hobbyen må han jo kunne redusere på. Du kan vel også trene osv når han er borte, hjemme etter at barna har lagt seg eller med annen barnepike?

Først og fremst må begge virkelig ØNSKE mer tid sammen da, og ønske å få ting bedre.

Som jeg svarte "polstret", så er jeg klar over at det ikke bare er han som må innse ting. Jeg så det i det jeg postet innlegget at jeg ikke skulle ha skrevet bare "han". )

Tusen takk for saklige og gode svar. Kanskje det holder med rådene jeg får her? Dere er jo en nøytral tredjepart dere også? )

[Luska]

Hva med å finne en barnevakt som kan passe barnet på kveldstid når mannen er borte slik at du kan trene og/eller være sosial jevnlig da og heller bruke tiden når han er hjemme til å være sammen?

Det kan da ikke være umulig å finne en skoleelev, student eller andre som f.eks. kan bruke tiden til å lese og samtidig tjene noen kroner?

Ja, fint råd. Det hender jo at moren min sitter barnevakt så jeg kommer meg ut litt. Men føler at jeg ikke kan "bruke opp" barnevakt til f. eks. bare å gå tur et par timer, må liksom være større. Så det blir til at jeg kun spør om barnevakt hvis jeg skal på jentekvelder e.l. Men det er ikke så ofte det skjer...

Og en skolejente kunne jeg jo sikkert avtalt noe med, men så er det problemet jeg har med å overlate ungen til "fremmede" da... Ungen er snart tre år, og jeg vet at det er stort nok til å ha f. eks. skolejenter til barnevakt, men jeg sliter med å overlate kontrollen når det gjelder barnet mitt til andre enn min mor og nær familie.

Er ikke så lett! )

[Lillemus]

Ja, fint råd. Det hender jo at moren min sitter barnevakt så jeg kommer meg ut litt. Men føler at jeg ikke kan "bruke opp" barnevakt til f. eks. bare å gå tur et par timer, må liksom være større. Så det blir til at jeg kun spør om barnevakt hvis jeg skal på jentekvelder e.l. Men det er ikke så ofte det skjer...

Og en skolejente kunne jeg jo sikkert avtalt noe med, men så er det problemet jeg har med å overlate ungen til "fremmede" da... Ungen er snart tre år, og jeg vet at det er stort nok til å ha f. eks. skolejenter til barnevakt, men jeg sliter med å overlate kontrollen når det gjelder barnet mitt til andre enn min mor og nær familie.

Er ikke så lett! )

En litt eldre ungdom/voksen kunne jo kommet etter leggetid? En 2-3-åring er jo vanligvis forholdsvis tidlig i seng. Og stort sett synes vel unger det er stor stas å ha barnevakt?

[Luska]

En litt eldre ungdom/voksen kunne jo kommet etter leggetid? En 2-3-åring er jo vanligvis forholdsvis tidlig i seng. Og stort sett synes vel unger det er stor stas å ha barnevakt?

Ja, det hadde garantert ikke vært noe problem. Jeg som er skrullete på det området. Jobber med saken!

En liten avsporing, det her! )