Tror vi trenger ekteskapsrådgivning...

[Gjest Been there, done that...]

Vi kjørte oss også veldig fast for omlag ett år siden, og hovedproblemet var dette med tid - både sammen og hver for oss. Vi endte mye opp med at den ene var ute på noe mens den andre da måtte være hjemme med ungene. I tillegg bor vi veldig langt unna familie, så vi hadde ikke noen "naturlig" avlastning.

Vår løsning ble å leie inn ei nabojente to kvelder i uka. Hun var her når ungene hadde lagt seg, så hun satt stort sett med lekser. Så reiste vi på trening begge to. Noen ganger gikk vi på kino den ene kvelden, sånn for å få gjort noe sammen.

For noen måneder siden skiftet han jobb, og da ble verden helt annerledes. Nå bruker vi barnevakten bare innimellom i uka, og noen få lørdagskvelder (helt konkret har det vært 2 på 3 måneder). Da har vi vært på fest sammen!

Det var bare en liten beskrivelse av hvordan vi løste vårt, og hadde vi ikke klart å få tilbake litt mer samhold av dette, var familievernkontoret neste stans for oss.

Lykke til!

[Luska]

Vi kjørte oss også veldig fast for omlag ett år siden, og hovedproblemet var dette med tid - både sammen og hver for oss. Vi endte mye opp med at den ene var ute på noe mens den andre da måtte være hjemme med ungene. I tillegg bor vi veldig langt unna familie, så vi hadde ikke noen "naturlig" avlastning.

Vår løsning ble å leie inn ei nabojente to kvelder i uka. Hun var her når ungene hadde lagt seg, så hun satt stort sett med lekser. Så reiste vi på trening begge to. Noen ganger gikk vi på kino den ene kvelden, sånn for å få gjort noe sammen.

For noen måneder siden skiftet han jobb, og da ble verden helt annerledes. Nå bruker vi barnevakten bare innimellom i uka, og noen få lørdagskvelder (helt konkret har det vært 2 på 3 måneder). Da har vi vært på fest sammen!

Det var bare en liten beskrivelse av hvordan vi løste vårt, og hadde vi ikke klart å få tilbake litt mer samhold av dette, var familievernkontoret neste stans for oss.

Lykke til!

Fint å høre at andre har vært der vi er nå og jobbet seg gjennom det. Da er ikke vi helt fortapt heller!

[Gjest ggggggak]

Som jeg svarte "polstret", så er jeg klar over at det ikke bare er han som må innse ting. Jeg så det i det jeg postet innlegget at jeg ikke skulle ha skrevet bare "han". )

Tusen takk for saklige og gode svar. Kanskje det holder med rådene jeg får her? Dere er jo en nøytral tredjepart dere også? )

Ja, det er sant, men de rådene du får her blir jo bare til deg. En teknikk som brukes hos rådgiver er å la den andre si det h*n skal ved å feks bare kunne snakke når man holder feks en penn. Da kan ikke den andre avbryte. Når man så er ferdig skal den andre få tingen og da skal den først gjenta hva den andre mente slik at det ikke blir misforståelser, så kan den andre si det h*n vil si om temaet. Da hindrer man krangliger, misforståelser og avbrytelser. Høres litt teit ut men det sies at det funker.

[Luska]

Det samme som meg. Ville ikke blande inn øvrig familie, så vi kontaktet familievernkontoret i stedenfor.

Vi har også stort sett kommunikasjons problemer og litt kjøligere følelser pga dette fra den ene part.

Etter at dette kom opp i dagen har vi pratet mye bedre sammen og ikke minst begynt å le sammen igjen.

Det er utrolig godt!!!

Vi har gjort noen andre tak også, før vi begynte på familievernkontoret! Vi meldte oss på salsakurs, og 1 søndag i mnd er bare familien sin. Da skal vi ha en uteaktivitet og bare være sammen.

Igjen lykke til, det skal nok gå bra skal du se!!!

Da er det kanskje håp for oss også! Det er ikke noe jeg heller vil enn å få det til å fungere igjen!

[Luska]

Ja, det er sant, men de rådene du får her blir jo bare til deg. En teknikk som brukes hos rådgiver er å la den andre si det h*n skal ved å feks bare kunne snakke når man holder feks en penn. Da kan ikke den andre avbryte. Når man så er ferdig skal den andre få tingen og da skal den først gjenta hva den andre mente slik at det ikke blir misforståelser, så kan den andre si det h*n vil si om temaet. Da hindrer man krangliger, misforståelser og avbrytelser. Høres litt teit ut men det sies at det funker.

Ja, det funker sikkert bra. Det er veldig lett å avbryte hverandre i kampens hete, har jeg erfart.

[Gjest Been there, done that...]

Fint å høre at andre har vært der vi er nå og jobbet seg gjennom det. Da er ikke vi helt fortapt heller!

Å neida, så lenge dere har følelser for hverandre er dere ikke fortapt! :-)

Det jeg kanskje ikke fikk fram i forrige innlegg, er at når vi trente samtidig, fikk vi flere kvelder sammen hjemme. Og bare det å være i samme rom gjør jo noe med et menneske.